Fotballtap senker børsen

Tap i viktige fotballkamper gir kraftig kursnedgang på børsen i det tapende landet, særlig i land med stor fotballinteresse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viser en studie BI-forsker Øyvind Norli har gjort av VM-kamper i perioden 1973-2004. Seier gir ikke tilsvarende kursoppgang.

Norli er førsteamanuensis ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Sammen med Diego García ved Tuck School of Business at Dartmouth og Alex Edmans ved MIT har de gjennomført en omfattende studie.

De har undersøkt sammenhengen mellom resultater i internasjonale fotballkamper og avkastningen på nasjonale aksjeindekser.

Sportsresultater påvirker humøret, også til dem som investerer i aksjer.

Markedets reaksjoner

Hvordan reagerer aksjemarkedet på brå endringer i humøret til investorene? spør finansforskerne.

De går grundig til verks for finne ut om aksjekursene påvirkes av humøret til kjøpere og selgere i et marked.

Norli og kolleger har gått gjennom internasjonale fotballresultater for perioden 1973 til 2004, og tatt for seg kvalifiseringskamper, gruppespill, og finalerundene for fotball-VM (FIFA World Cup) samt cupene som spilles i Europa, Asia og Sør Amerika.

Dataene inneholder kamper spilt av til sammen 39 fotballand, det vil si land som historisk sett har markert seg i fotball-VM.

Resultatene presenteres i artikkelen “Sports Sentiment and Stock Returns” som publiseres i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of Finance.

- Dramatisk fall

For å måle effekten av fotballresultater på aksjemarkedet, brukes avkastningen på den nasjonale aksjeindeksen på dagen etter en internasjonal fotballkamp.

"Øyvind Norli, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI."

For eksempel, hvis England spiller mot Frankrike på en søndag, benytter man avkastningen i det engelske og franske markedet på den påfølgende mandagen.

Studien benytter daglige avkastninger for aksjemarkedsindeksen i 39 forskjellige land.

Et tap i finalerunden i fotball-VM vil i gjennomsnitt forårsake et fall på 0,38 prosent i aksje-hovedindeksen til det tapende landet.

Forskerne har her tatt høyde for generelle bevegelsesmønstre i internasjonale aksjemarkeder, og måler kun den unormale kursendringen etter fotballkampen.

- Vi finner et dramatisk fall i aksjemarkedet etter et tap i en viktig fotballkamp, fastslår BI-forsker Øyvind Norli.

Et børsfall på 0,38 prosent høres kanskje ikke så veldig dramatisk ut.

Men sammenlignet med en positiv gjennomsnittlig daglig avkastning på ca. 0,06 prosent er det fotballrelaterte fallet i aksjemarkedet både statistisk og økonomisk sett betydelig.

Også i andre idretter

Norli og kompani dokumenterer også tilsvarende tapseffekter etter andre viktige internasjonale sporter, som cricket, rugby, ishockey og basketball.

- Fallet i aksjemarkedet kan forstås som et resultat av en endring i hvordan investorer ser på fremtiden. Et tap i en viktig internasjonal fotballkamp skaper en generell pessimisme blant innbyggerne i landet, sier Norli.

- En mer pessimistisk investor vil naturlig nok revurdere sitt syn på hva børsnoterte selskaper er verdt, fremholder han.

Ingen kursoppgang ved seier

Selv om investorene blir i langt bedre humør om landslaget skulle vinne en viktig VM-kamp, resulterer ikke det i kursoppgang.

Norli peker på at det er en fundamental forskjell mellom en seier og et tap. Med unntak av selve finalen, vil en seier i en finalerunde kun sikre nasjonen retten til å spille også i neste runde.

Et tap vil derimot sende landet ut av turneringen for godt.

- Dette kan ha en sterkere negativ effekt på humøret enn den positive effekten en ville hatt med en seier, antyder Norli.

Fotballsupportere har dessuten en tendens til å overvurdere sannsynligheten for at laget de følger, skal vinne. De tar med andre ord seieren på forskudd, og blir dermed ikke så overrasket om laget faktisk skulle vinne.

Artikkelen “Sports Sentiment and Stock Returns” baserer seg på en populærvitenskapelig artikkel (Fotball og aksjemarkeder) som Øyvind Norli publiserer i tidsskriftet Magma nr. 3/2006, med utgivelse 25. juni.

Powered by Labrador CMS