Vil løse medisinske utfordringer med innovasjon

– Målet vårt er å utvikle en teknologi eller et produkt som får direkte betydning for folks liv, sier Rahmad Akbar. Han er en av flere forskere som er tatt opp i innovasjonsprogrammet SPARK Norway.

Bildet kan inneholde: briller, panne, nese, briller, kinn.

Flere forskningsmiljøer ved Klinmed er med på innovasjonsprosjekter innen et bredt spekter av medisinske fagfelt. UiO tilbyr mange muligheter for forskere som ønsker å drive med innovasjon. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Noen av de største helseutfordringene i dag kan løses med innovasjon. Utvikling av ny teknologi, nye medisiner eller ny anvendelse av medikamenter er alle eksempler på medisinsk innovasjon. 

UiO tilbyr mange muligheter for forskere som ønsker å drive med innovasjon. En av disse er UiO:Livsvitenskaps innovasjonsprogram SPARK Norway.

– Innovasjon er viktig for å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene innen helse. Innovasjon er også svært viktig for å sikre at vi er konkurransedyktige internasjonalt. Vi er opptatt av at alle forskere ved fakultetet lar seg inspirere og bruker de mange mulighetene som UiO tilbyr innen innovasjon, sier forskningsdekan Jan Bjålie. 

Synes at forskning blir enda mer spennende når den kan anvendes 

Flere forskningsmiljøer ved Klinmed er med på innovasjonsprosjekter innen et bredt spekter av medisinske fagfelt. Rahmad Akbar er en av dem. Han forteller at innovasjon er noe av det mest spennende han driver med som forsker.  

– Vitenskap er i seg selv veldig interessant og givende. Men enda mer spennende blir det når vi kan anvende forskningen til å utvikle en teknologi eller et produkt som får direkte betydning for folks liv, sier Akbar. 

Han er forsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin og leder et innovasjonsprosjekt gjennom SPARK-programmet. I prosjektet skal han sammen med kolleger fra eksperimentell immunologi og kunstig intelligens utvikle en teknologi som kan brukes til å lage antistoffer på en ny og banebrytende måte.   

– Vi vil forsøke å forstå reglene for hvordan antistoffer lages. Klarer vi det, vil vi kunne designe nye antistoffer veldig raskt. Dette kan være en «game changer» i en situasjon som den verden var i under koronapandemien, forteller Akbar. 

Portrettbilder av de fire forskerne som intervjues i saken.
Fra venstre: Henry Hoyle, Marit Inngjerdingen, Yunjie Wu og Rahmad Akbar driver med innovasjonsprosjekter gjennom UiO:Livsvitenskaps innovasjonsprogram SPARK Norway. Foto: UiO og privat

– SPARK er en perfekt plattform for å komme i gang med innovasjon 

SPARK Norway er et toårig innovasjonsprogram der målet er å gi forskere en mulighet til å utvikle egne ideer gjennom blant annet opplæring, veiledning og nettverksbygging. Ifølge Akbar er dette av stor betydning for forskere som ikke har drevet med innovasjon tidligere. 

– Vi forskere kan ha skikkelig gode ideer, stille store og viktige spørsmål og generere ny kunnskap. Men selv vet jeg veldig lite om hvordan jeg skal bringe denne kunnskapen ut på markedet. Vi trenger hjelp til å tilegne oss kunnskapen som trengs for å kunne drive med innovasjon, sier han og legger til:

– Innovasjonsprogrammer som SPARK er en perfekt plattform for å komme i gang med innovasjon!

I tillegg til forskere ved UiO, kan forskere fra OUS og Ahus være med som del av et SPARK-team. Alle teamene som gis finansiering gjennom SPARK anses for å ha ideer som har et stort potensial for å lykkes. 

Lærer hvordan de kan gå fra forskning til et salgbart produkt 

En av tingene forskere lærer gjennom SPARK er hvordan de kan gå fra forskning til et salgbart produkt. 

– Vi skal lære hvordan vi kan utvikle en forretningsplan, markedsføringsstrategi og det som trengs på veien mot et fullverdig og salgbart produkt, sier Akbar.

Postdoktor ved Institutt for indremedisinsk forskning, Henry Hoyle, og kollega Anna Frank, leder også et team som jobber med et innovasjonsprosjekt gjennom SPARK.

Teamet skal forsøke å lage en in vitro modell av gallegangene som kan brukes i utviklingen av medisiner mot galleveissykdommer. Forskerne mener at en slik laboratoriemodell vil gi bedre data en dagens dyremodeller.

– Modellen vi skal lage kan gi bedre data og gjøre utviklingen av medisiner billigere. Dette vil øke sjansen for at en effektiv behandling for galleveissykdommer når markedet, forteller Hoyle.

Får tett oppfølging og milepælbasert finansiering

De som tas opp i innovasjonsprogrammet SPARK får tett oppfølging fra mentorer som er eksperter i innovasjon og milepælbasert finansiering.  

– Som en ren akademisk gruppe med begrenset gründererfaring gir SPARK oss nødvendig veiledning og opplæring. Vi håper at programmet vil øke sjansen for at teknologien vår blir en suksess og får en reell innflytelse innen vårt felt, sier Hoyle.   

SPARK vil ha betydning for videre arbeid med forskning og innovasjon 

Ved Avdeling for farmakologi skal en gruppe forskere utvikle en teknologi som skal gjøre det mulig å tilby pasienter med sjeldne kreftsykdommer persontilpasset behandling. Forskerne tar utgangspunkt i en type immunceller som heter NK-celler. Disse skiller ut vesikler, som er små blærer som inneholder giftige proteiner. De er spesialisert på å drepe kreftceller. 

– I prosjektet vil vi legge grunnlaget for en teknologi som gjør at vi kan modifisere disse vesiklenes overflate med forskjellige proteiner. Da kan vesiklene skreddersys til å angripe ulike svulster. Vi håper at ideen vår vil føre til nye behandlingsmuligheter for sjeldne kreftformer, sier professor Marit Inngjerdingen. 

Forskerne synes at det er motiverende å lære hvordan grunnforskning kan utnyttes. De tror at SPARK-programmet vil få stor betydning for deres videre arbeid innen forsking og innovasjon i årene fremover. 

– Vi er veldig glade for muligheten til å lære mer om hvordan vi kan gå fra grunnforskning til translasjonsarbeid som kan være med å forbedre pasienters liv. Vi håper at det vi lærer i SPARK danner et grunnlag for utvikling av flere produkter, sier prosjektleder og postdoktor Yunjie Wu.

Også Hoyle forteller at innovasjonsprogrammet vil ha betydning for hvordan han kommer til å planlegge og gjennomføre forskning i fremtiden. 

– Alt vi lærer i løpet av SPARK-programmet vil være nyttig for videre arbeid med innovasjon, utover det nåværende prosjektet, sier han. 

SPARK-programmet er også et viktig neste skritt for arbeidet til Akbars team. 

– Det at vi nå får denne muligheten gjennom SPARK er veldig spennende for teamet og for alle som jobber i laben vår. Vi har jobbet med å utvikle ideen gjennom flere år. SPARK er enda et springbrett i dette arbeidet og vi håper å ha et ferdig produkt på slutten av denne reisen, forteller Akbar.


Flere forskere fra Klinmed er med i pågående SPARK-prosjekter. Du finner en oversikt over alle pågående SPARK-prosjekter på nettsidene til UiO:Livsvitenskap (engelsk).

Kontakt

Les mer

Emneord: innovasjon, SPARK Norway, Rahmad Akbar, Henry Hoyle, Yunjie Wu, Marit Inngjerdingen Av Elin Martine Doeland
Publisert 8. mars 2023 14:34 - Sist endret 29. feb. 2024 14:59