Bilde av mange mennesker i en sal.
Kam Sripada har et sterkt engasjement for at forskningen skal utgjøre en forskjell, og hun har etablert seg som en tydelig stemme i samfunnsdebatten helt fra starten av karrieren. Foto: Thor Nielsen / NTNU

Pris til to tydelige stemmer i samfunnsdebatten

Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.

Prisen for forskningsformidling tildeles en ansatt eller enhet for allmennrettet forskningsformidling av særlig høy kvalitet og betydning. I år ble den tildelt Kam Sripada som leder for Senter for digitalt liv Norge. Senteret er tilknyttet Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU.

Forskningen og forskningsformidlingen fremmer barnehelse og tar opp sentrale problemstillinger knyttet til miljøtrusler mot global barnehelse.

Som postdoc jobbet hun ved NTNUs Center for Global Health Inequalities Research (CHAIN) med fokus på sosiale helseforskjeller blant barn og gravide.

Ett av forskningsprosjektene hennes har fått navnet «Little Things Matter».
Little Things Matter er en internasjonal plattform for å fremme internasjonale forskningsfunn om global barnehelse, og målet er å nå ut til unge familier og studenter med forskning på barns helse og eksponering for miljøgifter. Innholdet når ut til bredt publikum, gjennom blant annet grafikk og video formidlet via sosiale medier. 

De tidligste årene av livet er preget av rask vekst og utvikling av hjernen (nevroplastisitet), som​ gjør barn spesielt sårbare overfor skadelige stoffer i miljøet.​​ Nivået av miljøgifter barn eksponeres for varierer stort, og avhenger ofte av bosted og sosioøkonomisk status.

En tydelig stemme i samfunnsdebatten

Kam Sripada er en svært aktiv stemme i samfunnsdebatten gjennom mange ulike kanaler.

Portettfoto av kvinne.

Kar Sripada leder Senter for digitalt liv Norge. Foto: Thor Nielsen / NTNU

– Jeg er interessert i vitenskapelig formidling for å bygge en bro mellom forskning og samfunnet, sier hun.

Juryen for forskningsformidlingsprisen sier i sin begrunnelse:

«Juryen ser et sterkt engasjement for at forskningen skal utgjøre en forskjell, og forskeren har etablert seg som en tydelig stemme i samfunnsdebatten helt fra starten av karrieren. Hun blir lyttet til internasjonalt i de mest framtredende fora for helse og miljø, som UNICEF og den internasjonale klimakonferansen COP27.

Samarbeid med UNICEF har ført til konkrete tiltak for barns helse, og forskeren har stått i spissen for at UNICEF i 2021 etablerte det globale programmet Healthy Environments for Healthy Children.

Målrettet bruk av ulike kanaler

Prisvinneren har svært god bevissthet omkring allsidig bruk av ulike kommunikasjonskanaler og virkemidler rettet mot ulike målgrupper: sosiale medier, podkast, åpent tilgjengelige webinarer, kronikker og intervjuer, Youtube-videoer, infografikk, presentasjoner og foredrag.

«Prisvinneren står fram som en eksepsjonelt initiativrik, uredd og kreativ formidler, med stort engasjement og stor gjennomføringsevne», skriver juryen i sin begrunnelse.

Mikroplast, bly og barnehelse 

Det er nesten umulig å unngå helt at barn får i seg mikroplast. Men forskere har råd til foreldre som vil prøve å redusere mengden.

Jo høyere utdanning foreldrene har, dess mer sannsynlig er det at barna deres overlever de fem første leveårene. Over tre millioner fødsler er undersøkt.

Hvert tredje barn i verden har for mye bly i kroppen, viser en rapport fra UNICEF og Pure Earth. Også norske barn er rammet.

Pris for forskning og kunstnerisk virksomhet

Prisen ble tildelt professor Edgar Hertwich ved Institutt for energi og prosessteknikk. Han er International Chair i industriell økologi.

Bilde av to menn i et rom.

Prorektor for forskning og formidling ved NTNU, Tor Grande, gratulerer professor Edgar Hertwitch (t.h) med prisen. Foto: Thor Nielsen / NTNU

Prisen skal være en anerkjennelse for oppnådde resultater på høyt internasjonalt nivå og en anerkjennelse for særlig fremragende resultater. Den eller de som tildeles prisen skal ha bidratt til å gjøre NTNU synlig internasjonalt.

Edgard Hertwich publiserer jevnlig i anerkjente tidsskrifter som Science og Nature Geoscience, Nature Energy, Nature Climate Change og Nature Communications og har en ekstraordinær publikasjonshistorikk med 200 artikler registrert i Scopus

Han har også ledet en rekke større EU-prosjekter og er en sentral bidragsyter i flere nasjonale forskningssenter. 

I verdenstoppen på klimaforskning

«Det er prisvinnerens omfattende og viktige bidrag på den internasjonale arenaen for klimaforskning som er den viktigste begrunnelsen for tildeling av prisen», skriver juryen i sin begrunnelse.

Hertwich er blant verdens topp 100 forskere i miljøvitenskap og klimaforskning ifølge rangeringer produsert av henholdsvis Stanford Universitet og Reuters.

I 2022 ble Hertwich utnevnt som medlem i EUs nye klimaråd, og han leder arbeidet med ressurseffektivitet og klima i FNs Ressurspanel.

Han har bidratt til FNs Klimapanel som forfatter av energisystemkapittelet i femte hovedrapport og som medforfatter av oppsummeringsrapportene og de faglige vedleggene.

Aktiv i klimadebatten

Edgar Hertwich er også svært aktiv i den åpne debatten rundt klimaspørsmål, gjennom faktabaserte innlegg på Twitter og Youtube, han har sin egen blogg, publiserer i Dagens Næringsliv og holder foredrag og deltar i debatter på arenaer som Ungdommens Klimatoppmøte og Europakommisjonen.

Her kan du lese flere artikler om Hertwich’ forskning:

Seks klimaforskere svarer på tre spørsmål om hva de, politikerne og folk flest kan gjøre for miljøet: Her er klimaforskernes råd