Mamma og entreprenør - går det an, da?

Therese Sandstrak Olsen
Mamma og entreprenør - går det an, da?
Ja visst, mener Therese Sandstrak Olsen som stakk av med prisen for beste masteroppgave i kategorien «Forskning med særlig relevans for næringslivet».

– Studien viser at de samme faktorene som gjør det utfordrende å være entreprenør og mamma, nemlig balansegangen mellom familie og jobb, også er den største motivasjonsfaktoren til å starte for seg selv, sier Therese, som har sett nærmere på følgende: Mumprenør: Rollen av motivasjon, triggende hendelse, balanse mellom arbeid og familieliv og ambisjoner om fremtiden.

Masteroppgaven er skrevet innen spesialiseringen Entreprenørskap og innovasjonsledelse som en avsluttende del av studiet Master of Science in Business.

Input til virkemiddelapparatet

Hvert år deles det ut priser til beste masteroppgaver i ulike kategorier. Thereses oppgave ble nominert av hennes veileder, Espen John Isaksen. Her heter det blant annet at studenten har belyst en spennende entreprenørskapsfenomen, og bidrar med verdifull input til virkemiddelapparatet.

Analysene viser blant annet at entreprenørene ble motivert til å starte egen bedrift av fleksibiliteten og friheten til å bestemme over egen tid. Videre tyder funnene på at både foreldrepermisjon og morsrollen spilte en rolle som «triggende» hendelse, det vil si at dette bidro til at kvinnene bestemte seg for å starte bedrift. Resultatene indikerer også at forventninger om en bedre balanse mellom arbeid og familieliv bidro med hensyn til avgjørelsen om å starte egen bedrift.

Prisen i denne kategorien ble delt ut av Kunnskapsparken Bodø (KPB).

Fra lidenskap til forretningsdrift

For å komme nærmere svarene intervjuet Therese fem «mumprenører». Hun fant ut at beslutningen om å starte egen bedrift gjerne var påvirket av sterke interesser og lidenskaper. Men med morsrollen fulgte også nye prioriteringer og interesser, og flere brukte foreldrepermisjonen til å utvikle forretningsideer.

– Alt i alt viser det seg at lidenskap, fleksibilitet og mulighet til å styre sin egen tid var de viktigste årsakene til at mumprenørene i denne studien valgte å starte sin egen bedrift, sier Therese.

I litteraturen fant Therese mye som tydet på at familieliv er den største utfordringen for mumprenører. At det også skulle være den største motivasjonsfaktoren, overrasket henne.

– Et annet overraskende funn er at de av mine informanter som hadde de største utfordringene med å balansere arbeid og familieliv, var også de som hadde høyest ambisjoner for vekst i bedriften, sier Therese.

Therese Sandstrak Olsen
Å sjonglere mellom barn og egen bedrift er en universell utfordring. Men familieliv er i like stor grad en motivasjonsfaktor for «mumprenører». Det viser studien til ser studien til Therese Sandstrak Olsen. Foto: Inger E. Eftevand Orvin

Balansekunsten

– Hvorfor valgte du akkurat denne problemstillingen?

– Det var nok både av beundring og av nysgjerrighet. Jeg er selv småbarnsmor, og har i en ganske lang periode vært både mor, samboer, student og i fast 100% jobb og vet at det kan være utfordrende å strekke til på alle områder. Jeg synes det å starte egen bedrift virker utrolig spennende, men har aldri kommet dit at jeg faktisk har vurdert det selv. Jeg var nysgjerrig på hvordan mødre som starter egen bedrift, balanserer rollen som mor med rollen som entreprenør, og var også nysgjerrig på hva som motiverte dem til å starte egen bedrift i en fase av livet som i utgangspunktet kan være både travel og utfordrende nok.

Fremtidig forskningstema

Temaet «Mamma og entreprenør» er forsket veldig lite på i Norge. Therese mener det ville være interessant å inkludere inkubatorer eller annet støtteapparat i en videre studie for å undersøke om de er bevisst på mødre som en egen gruppe av entreprenører, og om det finnes spesielle tiltak rettet mot denne gruppen.

– En longitudinell studie kunne undersøkt om visse tiltak ga visse effekter, i form av for eksempel flere oppstarter i et område, lavere andel som avslutter sine bedrifter, eller høyere vekst i bedrifter i denne gruppen.

Therese mener at hennes studie er relevant både for entreprenører, mumprenører, mødre som ønsker å bli entreprenører, studenter, forelesere og støtteapparat som for eksempel inkubatorer og Innovasjon Norge. Selv er hun blitt mer interessert i entreprenørskap. Hun tror det ligger et stort potensiale hos kvinnelige entreprenører som balanserer flere roller.

– Mange kvinner som har en gründerdrøm og trenger kanskje et lite dytt og litt støtte for å tørre å satse. Hvis man kan gjøre tiltak som kan øke kvinners tro på seg selv, tror jeg at man vil se at flere tørr å satse, og at flere vil ønske vekst i bedriftene sine, avslutter Therese Sandstrak Olsen.

Beste masteroppgave, Handelshøgskolen: prisvinnere i alle kategorier

Kategori 1: Forskning med særlig relevans for næringslivet

Mumprenør: Rollen av motivasjon, triggendehendelse, balanse mellom arbeid og familieliv og ambisjoner om fremtiden

Therese Sandstrak Olsen
Veileder: Espen Isaksen

Kategori 2: Næringslivet generelt

What they say versus what they do: Explorative study of sustainability reporting in aquaculture versus what is depicted through media

Haldor Melby og Thor Harald Hansen
Veileder: Anatoli Bourmistrov

Kategori 3: Banking and Finance

Uncertainty in equity markets and the influence of commodities on market efficiency

Mathias Andersen and Aleksander Stake Rauø
Veileder: Thomas Leirvik

Kategori 4: High North and internationalisation

Relationship between East Asia and the Arctic: China, Japan and the Nordic Three

Ziheng Chen
Veileder: Frode Mellemvik og Anders Edstrøm

Kategori 4: High North and internationalisation

Population development in Northern Norway: a study about the Norwegian High North policies.

Maja Wolland Blomberg
Veileder: Frode Mellemvik

Kategori 5: Public sector

Sustainability of public financial management. Case study: implementation of Sustainable development goals in public budgeting in Ukraine

Viktoriia Pylypchuk
Veileder: Irina N. Roddvik

Kategori 6: Regnskap og revisjon

Ny ISA 315 og endret revisjonsmetodikk: Er resultatet en innskrenking av revisors profesjonelle skjønn og en avprofesjonalisering av revisor?

Andrea Kjersem og Adrian M. Hansen
Veileder: Brynjar Gilberg