Gå til hovedinnhold

Havtalen 2023: Skal finne ut hvor mye fiskeutstyr vestlendingene mister


Stabel av opphentede spøkelsesteiner på kaia med båt bak

Tapte teiner uten råtnetråd kan fiske videre i opptil ti år. Her fra rydding i Indre Oslofjord, sammen med Green-Bay. 

Fotograf: Stine Hommedal / HI

Etter å ha forsket på og ryddet opp i tapte fiskeredskaper i sør og øst, utvider havforskerne til vest. 

Spøkelsesfiske er tapte redskaper på avveie, som fortsetter å fiske – og med det fanger fisk og andre dyr, som ikke kommer seg fri.

I tillegg til lidelsene dette påfører marint liv, er det også forsøpling og forurensning av norskekysten. 

I dag vet vi mellom annet at:

Dette vet vi fordi havforskere og ryddere i over tre år har ryddet opp i, telt, undersøkt og forsket på spøkelsesfiske i Oslofjorden og Skagerrak. 

Nå utvides forskningsprosjektet på spøkelsesfiske  med tre nye år – og en ny landsdel. 

mann og kvinne i vadebukser og arbeidstøy i småbåt som ligger inntil en større båt
Klar for mer: Forskningsprosjektet på spøkelsesfiske forlenges og utvides. Fra venstre: Alf Ring Kleiven og Susanna H. Thorbjørnsen, begge HI-forskere. Foto: Stine Hommedal/HI 

Hva, hvor og hvordan mister vestlendingene fiskeutstyr? 

Havforskerne skal nå også undersøke hvor stort omfanget av «gamle synder» er i utvalgte områder på Vestlandet de neste tre årene. 

– Allerede i månedsskiftet august-september dukker vi opp i Austevoll utenfor Bergen. Så skal vi jobbe oss videre inn i Hardangerfjorden, sier prosjektlederen, HI-forsker Alf Ring Kleiven. 

Havforskerne ønsker å finne ut hvor mye redskaper som er på avveie i området, som både har et betydelig kommersielt teinefiske etter sjøkreps, men også mange fritidsfiskere. 

teine dras opp av havet
Populær - og problematisk: Skotteteina er "verstingen" i spøkelsesfisket. Foto: Arnbjørg Aagesen/HI 

Fra gamle Hordaland til fredningsområder i Rogaland 

Litt lengre ut på høsten går turen til Sørvestlandet. 

– Da setter vi snuten mot Rogaland. Vi skal kartlegge omfanget av spøkelsesfiske, og selvsagt rydde, i de foreslåtte fredningsområdene for hummer rundt Stavanger. 

– I løpet av de neste årene har vi mål om å kartlegge og rydde en rekke andre fredningsområder på Vestlandet, forteller Kleiven. 

Med seg på laget har HI fortsatt Green-Bay AS, som står for mesteparten av den operative ryddingen, med sitt fartøy Johan Ruud. 

– Vi har bygget opp høy kompetanse og økt effektiviteten vår de siste årene. Vi har også en solid utstyrsflåte på plass, og ser frem til å utvide til Vestlandet, sier Tord Aslaksen, daglig leder og eier av Green Bay AS.  

Får 37,5 millioner til å fortsette innsatsen 

Spøkelsesfiskeprosjektet har siden starten i 2019 vært finansiert av Handelens Miljøfond. 

De gir nå prosjektet 37,5 millioner kroner til å forlenge innsatsen, og utvide den til Vestlandet. 

mann, kvinne og mann står smilende sammen foran en båt
Langvarig samarbeid: Havforskningsinstituttet og Handelens Miljøfond forlenger samarbeidet med tre nye år. Her fra et arrangement om spøkelsesfiske på Vippetangen i Oslo høsten 2022. Fra venstre: Statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet, daglig leder i Handelens miljøfond, Cecilie Lind, og havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø. Foto: Stine Hommedal/HI 

– Spøkelsesredskaper er kanskje noe av den verste typen plastforsøpling vi har, fordi den har så store konsekvenser for marint liv. Spøkelsesteiner kan ta liv av dyr i årevis, fordi plast ikke brytes ned, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.

– Derfor er dette prosjektet så viktig at vi har valgt å øke bevillingene med 37,5 millioner kroner ekstra for de neste tre årene, slik at vi nå kan renske havbunnen for spøkelsesredskap fra svenskegrensa til og med Vestland fylke. HI og Green Bay AS er et solid team som har fått til gode resultater med midlene vi hittil har bevilget. Derfor fikk de også fornyet tillit til dette viktige prosjektet, sier Lind.