Ny studie skal styrke samisk språkopplæring

Et uutforsket felt

Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge. Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet ledes av professor i pedagogikk ved Nord universitet, Bjørg Mari Hannås. Ifølge henne er dette et nesten uutforsket felt.

— Selv om det finnes undersøkelser som belyser hvordan norske barn lærer og utvikler seg gjennom barnehage- og skolegang, inkluderer tidligere studier tradisjonelt ikke samiskspråklige barn. For å sikre kvaliteten på de pedagogiske tilbudene også for de samiske barna i Norge, er det både naturlig og nødvendig med en selvstendig studie knyttet til de tre offisielle samiske språkene i landet vårt, sier Hannås. 

Hvorfor «Hjertespråk»?

Studien skal omfatte barn fra både nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske språkmiljøer og språkregioner, og navnet på prosjektet er valgt med flere betydninger i tankene. 

— Først og fremst peker det på at samisk er det språket som ligger hjertet nærmest, men det understreker også hvor stor betydning språkutvikling har for sosial, emosjonell og kognitiv utvikling. Videre reflekterer navnet også samisk kultur og utfordringene den har møtt i møtet med majoritetssamfunnet, forteller Hannås.

Viktig kunnskap

Målet med arbeidet er ifølge Hannås å avdekke kunnskap som er viktig for å vite hvordan barnehager og skoler kan støtte en god språklig, faglig og sosial utvikling, samt gi god spesialpedagogisk støtte tidlig i opplæringsløpet. 

— Det finnes en del forskning på det samiske språket, men vi trenger kunnskap om hvordan disse barna utvikler sin språklige kompetanse, forklarer hun.

Dette skal de gjøre gjennom kvalitative og kvantitative undersøkelser. 

— Vi vil forsøke å identifisere tidlige forløpere for skolefaglig utvikling. Slike forløpere kan være knyttet til individuelle faktorer, for eksempel talespråklige ferdigheter og tallforståelse, eller til strukturelle faktorer som mangelfull tilgang til samiskspråklige ressurser og andre barrierer som hindrer utviklingen av samisk språk og identitet, sier hun.

Frafall i samisk opplæring

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. I årets melding, Meld. St. 13 (2022-2023) - Samisk språk, kultur og samfunnsliv, peker de blant annet på et stort frafall blant elever som får samisk opplæring. 

— Selv om antall og andel elever som har samisk i opplæringen har økt de siste årene, registrerer vi likevel et frafall underveis i opplæringsløpet. Det er flest elever på tredje eller fjerde trinn som har samisk som første- eller andrespråk. Deretter reduseres antall elever som får opplæring i samisk. Flere elever skifter også fra første- til andrespråk i videregående opplæring, sier Hannås. 

Noe av årsaken antas å være at mange elever opplever det som vanskelig å få gode karakterer i samisk som førstespråk. Forskerne mener dette indikerer at det er viktig med økt fokus på kvaliteten i den samiske språkopplæringen, både i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

— Forskningen vår vil bidra til å styrke samisk språkopplæring, sier Hannås.

Store forventninger

— Det er stor mangel på forskning innen samiske spørsmål. Dette prosjektet vil gi oss viktig informasjon om hvordan vi kan styrke samiske barns rettigheter. Rettigheter de allerede har, men som ikke blir oppfylt. I denne forskningen vil man i tillegg ha et fokus på de svakeste samiskspråklige elevene, så derfor anser jeg dette som svært viktig forskning. 

Det sier Lisbeth Eira, direktør i Avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget. Hun har store forventninger til forskningen i prosjektet.

— Mitt ønske er at vi får resultater som kan peke på strukturelle flaskehalser i systemet, og kanskje også drøfte forslag til mulige løsninger. Samtidig håper jeg forskerne vil komme frem til konkrete verktøy som pedagoger kan bruke i hverdagen. Dette er noe som er svært etterlengtet, legger hun til.

Observasjonsstudie

Prosjektet tar sikte på å være en longitudinell studie, noe som betyr at forskerne ønsker å følge barna over en lengre periode. 

— For å få tilgang til den aktuelle kunnskapen, vil vi observere barnas språklige og faglige utvikling gjennom de siste årene i barnehagen og videre over i skolen. I tillegg vil vi intervjue barnehageansatte, lærere og barnas foreldre, forteller Hannås.

I første rekke ber forskerne om samtykke til å følge barna fra de er fire år gamle og over en periode på ti år. Studien tar sikte på å rekruttere rundt 200 barn til å delta.

— Responsen fra samiskspråklige miljøer har vært positiv, men vi ønsker å opprettholde en dialog for å motta verdifulle råd og innspill fra et bredt utvalg av samiskspråklige grupper, avslutter Hannås.