For fjerde gang gjøres det en stor landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant voksne her til lands. 6500 personer er trukket tilfeldig ut av Folkeregisteret og blir spurt om å delta i Norkost-undersøkelsen.
Ønsket er blant annet å finne ut om vi spiser mer eller mindre av ulike matvarer enn tidligere, og om det blir for mye eller for lite av ulike næringsstoffer. Og ikke minst hva det kan ha å si for helsa vår.
Norkost 4
- Den fjerde nasjonale kostholds-undersøkelsen. Forrige var i 2011.
- Målet med undersøkelsen er å finne ut mer om våre spisevaner, og sammenhenger mellom kosthold og helse
- 6500 personer mellom 18 og 80 år trekkes tilfeldig fra Folkeregisteret for å delta
- Forskere og myndigheter kan bruke dataene til å vurdere for eksempel:
- om vi får i oss nok eller for mye av ulike næringsstoffer som vitaminer og mineraler
- om andelen av for eksempel fett, proteiner og karbohydrater vi får i oss, endres
- om inntaket av frukt og grønnsaker er etter anbefalingene
- kostholdets miljøavtrykk
- Ansvarlige er Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og Folkehelse-instituttet (FHI)
- Rapporten forventes ferdig i slutten av 2024
– Forrige Norkost-undersøkelse viste at inntaket av mettet fett var høyere enn anbefalt - vi får 13 prosent av energien herfra. Vi er spente på om det fortsatt ligger på samme nivå, sammenlignet med forrige undersøkelse i 2010-2011, sier Jannicke Borch Myhre ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO.
Har lavkarbodietter påvirket hvor mye vi får i oss av mettet fett?
– Vi får i oss en del sukker, men det var ikke en «versting» i undersøkelsen som ble gjort for 12 år siden. Siden da har en del mennesker fulgt trenden med å gå på lavkarbodietter. Nå er jo spørsmålet om det har gjort noe med andelen av det daglige kostholdet som består av fett, sammenlignet med karbohydrater? spør hun seg.
Funnene i Norkost brukes både når myndighetene skal lage handlingsplaner for kosthold, og som grunnlag for anbefalinger og tiltak. Data fra blant annet Norkost 3 var viktige da Vitenskapskomiteen for mat og miljø nylig oppdaterte risikovurderingen av fisk i det norske kostholdet.
De ble også brukt i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021).
I tillegg er dataene viktige for forskningen på kosthold og helse. Myhre skrev selv sin doktorgradsavhandling basert på den forrige Norkost-undersøkelsen. Hun så på hvordan ulike måltider bidrar til inntaket av ulike matvarer.
Hun fant blant annet at en femtedel av vårt daglige energiinntak kommer fra mellommåltider, og at det derfor er bra å være bevisst på disse.
Forskerne vil vite om vi får i oss nok vitaminer og mineraler
Resultatene fra undersøkelsen brukes til å finne ut om kostholdet inneholder tilstrekkelige mengder av vitaminer, mineraler og sporstoffer.
– D-vitamin er et av vitaminene hvor det er vanskeligst å komme opp i anbefalt inntak, samtidig som det er ekstra viktig for oss her i nord hvor tilgangen til sollys er begrenset i vinterhalvåret. Jern er også viktig å registrere, sier forskeren, og legger til:
– Ellers, på vitaminer og mineraler, er det ikke bare greit å følge med på om vi får i oss nok, men også om vi får i oss for mye.
Tallene de 27 personene som jobber med Norkost 4 får fram, kan matches mot de nasjonale kostrådene. Da blir det klart om folk får i seg for eksempel anbefalt mengde fisk i uka.
– I undersøkelsen spørres det også om matvarer som vi ikke spiser så ofte. Det gjelder for eksempel krabbekjøtt og måse, og da tenker jeg på utfordringen med fremmedstoffer. Det kan for eksempel være miljøgifter og tungmetaller.
Deltakerne kan få skriftlig tilbakemelding på kostholdet
De som blir trukket ut til å delta og stiller opp, får et gavekort på 500 kroner. De kan også få en skriftlig tilbakemelding på kostholdet sitt. Det takker mange ja til, forteller Myhre.
Mens det tidligere var personer opp til 70 år som ble spurt om å delta, er deltakerne denne gangen opp til 80 år. Årsaken er at Folkehelseinstituttet vil vite mer om kostholdet til eldre.
I løpet av 2024 blir trolig tallene på hvordan nordmenns kosthold har utviklet seg, klare for publisering i en egen rapport.