Undersøker ukraineres nye liv i Norge

Prosjektet bygger videre på en NIBR-studie av ukrainske flyktningers første erfaringer med mottaksapparatet i Norge våren og sommeren 2022. Da ble forskerne blant annet overrasket over hvor mange ukrainere som var klare for å starte et nytt liv i Norge.

Ifølge rapporten «Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway» (oda.oslomet.no) som ble offentliggjort 31. oktober i fjor, er mange ukrainere skeptiske til å returnere til hjemlandet, blant annet fordi de tror krigen blir svært langvarig.

Bare 26 prosent av flyktningene sa da at de ønsker å returnere til hjemlandet så fort krigen tar slutt. 20 prosent hadde allerede bestemt seg for å bli i Norge også etter krigen.

Det nye forskningsprosjektet vil følge opp funnene fra den første studien.

– Det er behov for oppdatert kunnskap om hvordan bosettingen og integreringsløpet fungerer for ukrainere i Norge over tid. Vi får en unik mulighet til å følge integrasjonen av ukrainske flyktninger i årene som kommer, helt fra starten, sier prosjektleder og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, Vilde Hernes.

40.000 i 2023?

I løpet av 2022 ble 31.000 ukrainske flyktninger bosatt i Norge. Det er det største antall flyktninger bosatt i løpet av et år i Norge noensinne.

Til sammenligning ble det bosatt i overkant av 15.000 flyktninger i 2015, og i underkant av 10.000 flyktninger i 1993, da mange flyktet fra Bosnia-Hercegovina.

Integreringsmyndighetene planlegger for at det kan komme 40.000 flyktninger til Norge i 2023, de fleste av dem fra Ukraina.

– Anslagene vil trolig slå feil. Det kan bli færre, og det kan bli langt flere. Uansett er og blir utfordringene for flyktningen selv, norske kommuner og fylker, samt statlige integreringsmyndigheter formidable framover. NIBR er glade og stolte over å bidra med forskning på en av vår tids store samfunnsutfordringer, sier Geir Heierstad, direktør ved NIBR.

Følger ulike faser

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi som har gitt NIBR oppdraget med å følge integreringsprosessen til ukrainerne i Norge videre. Formålet er å fremskaffe kunnskap om ukraineres erfaringer og opplevelser om deres integreringsløp i Norge, gjennom å undersøke ulike faser av bosettings- og integreringsprosessen over tid, fra og med 2023 til og med 2026.

– Selv om Norge har lang erfaring med å bosette og integrere flyktninger – og det er mange likhetstrekk mellom situasjonen til ukrainere og andre nyankomne flyktninger – skiller ukraineres situasjon seg fra andre flyktninggrupper, sier Hernes.

Det dreier seg både om kjennetegn ved gruppen, som for eksempel at de er mange kvinner og barn, og at majoriteten av dem har høyere utdanning, og om tilpasninger som har blitt gjort i regelverk og mottaksapparat i Norge, som for eksempel at det er blitt innført mer fleksible og valgfrie bosettings- og integreringsordninger for ukrainske flyktninger sammenlignet med for andre grupper.

Disse endringene, og det generelle tidsperspektivet for opphold og integrering for ukrainske flyktninger, har hittil hatt et midlertidig fokus i håp om at de skal kunne returnere raskt til Ukraina.

– Hvordan dette påvirker integreringsprosessen på lengre sikt - hvis de faktisk blir i Norge - blir spesielt aktuelt å studere fremover. Særtrekkene kan ha betydning for integreringen av ukrainere generelt, og kanskje særlig for kvalifisering og inkludering i det norske arbeidsmarkedet, sier Hernes.

Prosjektet skal blant annet besvare følgende spørsmål:

• Hvordan endrer sammensetningen av ukrainske flyktninger seg over tid? Mange av flyktningene som har kommet til nå er kvinner, og mange med barn.
• Hvilke integreringstiltak har ukrainere deltatt i? Hvordan vurderer ukrainske flyktninger ulike offentlige tjenester? Hvordan opplever ukrainske flyktninger å bli mottatt av det norske folk?
• Hvilke barrierer opplever ukrainerne at det er for deres deltakelse i kvalifisering og arbeidsliv?
• Hvordan går det med ukrainske flyktningers integrasjon i arbeids- og hverdagsliv, over tid og mellom de som kom først og de som har kommet senere? Hvordan er deres framtidsutsikter i Norge?

Eksperter på integrering og Ukraina

Med på prosjektet har Hernes et sterkt team av forskere som kombinerer ekspertise på ukrainsk samfunn og politikk, innvandrings- og asylpolitikk og, samt mottak, bosetting og integrering. Det inkluderer forskere som tidligere har forsket spesifikt på ukrainere på flukt og i sårbare situasjoner.

Flere av forskerne behersker både ukrainsk, russisk og norsk, noe som bidrar til ivaretakelse av sårbare informanter i datainnsamlingen.

– Prosjektet vil være en del av en pågående forskningssatsing på NIBR, der vi kombinerer vår tverrfaglige kompetanse på migrasjon og integrering, og områdekunnskap om Ukraina, sier forskningssjef Kristian Rose Tronstad ved NIBR.