Arne Johan Vetlesen er HF-forskeren som formidler mest humaniora i mediene

Forskere innenfor humaniora bidrar mye i nyhetsbildet. Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen mener det er viktig å gi noe tilbake til samfunnet utenfor auditoriet.

Portrettbilde av en mann som står utendørs om vinteren og smiler i en bå genser

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og opplever at mange er nysgjerrige på betraktningene hans som filosof. Foto: UiO. 

Åpner du en avis er det stor sannsynlighet for at du møter en forsker fra historie, filosofi, områdestudier, eller et annet av fagfeltene i humaniora. Analysetjenesten Retriever registrerer medieopptredener i løpet av året, og nå er oversikten over hvilke forskere som deltar mest klar.  

Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet, synes det er flott og inspirerende å se at så mange av HFs forskere er synlige i mediene og bidrar i aktuelle debatter. 

– HFs forskere er gjennomgående veldig gode formidlere og populære kilder for norske journalister. De viser humanioras samfunnsrelevans i praksis gjennom å delta i mediene, og blir spurt fordi de jobber med temaer tett på nyhetsbildet, sier Helland. 

Tema som interesserer alle 

På toppen av listen over forskerne i humaniora som bidrar mest i mediene finner du filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen. 

I løpet av fjoråret kunne man lese og høre filosofiprofessorens perspektiver om tema som ondskap og folkemord, og natur- og klimakrise, i mange av landets medier.  

Selv synes han det en naturlig del av arbeidet sitt å delta i samfunnsdebatten. 

– Det er viktig å gi noe tilbake til samfunnet utenfor auditoriet. Jeg opplever at temaene mine vekker interesse hos langt flere enn fagkolleger og studenter, forteller Vetlesen. 

Stort og variert publikum 

Vetlesen har en spalte i Klassekampen, skriver jevnlig i Morgenbladet og deltar i radioprogrammer som «Verdibørsen» i NRK P2. I tillegg holder han foredrag på skoler, bibliotek og litteraturhus. 

– Arne Næss sa at de beste spørsmålene var de han fikk fra 15-åringer. Folk som ikke er akademikere stiller spørsmål ved ting som jeg ellers tar for gitt. Jeg liker å skrive og snakke for ulike slags publikum, i ulike sjangre. Det gir en stor bredde i tilbakemeldingene jeg får, forteller han. 

Forskere i mediene

Medieopptredener ved UiO dokumenteres gjennom analyseverktøyet Retriever. Dette gir en god pekepinn, men ikke et fullstendig bilde. Retriever fanger for eksempel opp HFs forskere i skriftlige medier på papir og digitalt, men det er ikke alltid bidrag til podkast, radio og TV blir registrert.

Tilbakemeldinger som betyr noe 

Publikum er mest engasjert når han tar opp Norges omstilling i klimakrisen og bruk av digitale verktøy i skolen.  

– Jeg opplever å bli lyttet til, og at mange er nysgjerrige på en filosofs betraktninger, især angående etiske spørsmål og dilemmaer, sier han. 

– Har du noen gang fått en tilbakemelding som har betydd mye for deg? 

– Ja, mange ganger. Det spenner fra den bosniske kvinnen som kom frem etter foredraget om at «ingen har plikt til å tilgi», for å si at jeg hadde fjernet en enorm bør fra skuldrene hennes, til de som har skrevet at de har sluttet å fly etter å ha lest en kronikk om klima. 

Mange gode formidlere av humaniora 

Vetlesen er i godt selskap med mange HF-forskere som formidler humaniora i mediene. De ti øverste plassene over forskerne som var mest i nyhetsbildet i løpet av fjoråret, viser at mange av instituttene på fakultetet er godt representert. 

Forskere ved Det humanistiske fakultet som deltar mest i mediene:

1.    Arne Johan Vetlesen har 144 treff i analyseverktøyet Retriever.  
2.    Einar Lie, 124 treff.
3.    Atle Grønn og Petter Bae Brandtzæg, 111 treff.
4.    Mette Halskov Hansen, 90 treff.
5.    Kjerstin Aukrust og Geir Flikke, 78 treff.
6.    Vilde Schanke Sundet, 73 treff.
7.    Einar Wigen, 73 treff.
8.    Dag Øistein Endsjø, 66 treff.
9.    Pål Kolstø, 57 treff.
10.  Geir Uvsløkk, 48 treff. 
 
Kilde: Retriever.  

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Av Julie Lucie Liljeroth
Publisert 14. mars 2023 13:47 - Sist endret 15. mars 2023 16:36