En notis fra NTNU - les mer.

Når partiklene i CERN-eksperimentene kolliderer, avgis store mengde energi. Den fanges og kjøles ned. Systemene for dette benytter syntetiske stoffer. CoolCERN-prosjektet og NTNU skal utvikle kjølesystem som bruker et naturlig stoff, nemlig CO2. (Illustrasjon: Shutterstock/NTB scanpix)
Når partiklene i CERN-eksperimentene kolliderer, avgis store mengde energi. Den fanges og kjøles ned. Systemene for dette benytter syntetiske stoffer. CoolCERN-prosjektet og NTNU skal utvikle kjølesystem som bruker et naturlig stoff, nemlig CO2. (Illustrasjon: Shutterstock/NTB scanpix)

NTNU kjøler ned CERN

Publisert

Når partikler kolliderer i akseleratoren i CERN, den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits, utløses enorme mengder energi. Den må absorberes, så alt holdes kjølig nok. I dag benyttes syntetiske stoffer til nedkjøling. En mer klimavennlig løsning er på trappene.

Under jorden ved CERN i Genève, Sveits er den 27 kilometer lange ringformede akseleratoren The Large Hadron Collider (LHC). Hovedformålet med LHC og detektorene er å forstå det tidlige universet og deler som mangler av det som kalles standardmodellen for partikkelfysikk.

Nå skal et nytt fireårig prosjekt kalt CoolCERN gjøre partikkelakseleratoren mer klimavennlig. Det skjer ved å endre kjølemetoden for ATLAS og CMS, to av LHCs fire detektorer.

Detektorene inneholder silisiumceller som må nedkjøles for å minimere stråleskadene fra partiklene som sendes gjennom dem.

De fleste av kjølesystemene ved CERN inneholder syntetiske kjølemedier, stoffer med høyt potensial for global oppvarming. Disse skal snart fases ut – for å oppfylle nye internasjonale reguleringskrav.

CoolCERN-prosjektet utvikler et kjølesystem som bruker et naturlig stoff, nemlig CO2. CO2 påvirker ikke ozonlaget, har svært lite potensial for global oppvarming, er ikke giftig og kan ikke ta fyr.

– NTNU ble kontaktet av CERN på grunn av omdømme vårt, kunnskapene våre og ekspertisen vi har innen kjøling med CO2. NTNU og SINTEF har forsket på kompresjonskjøling med CO2 i over 30 år, sier professor Armin Hafner ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

Alt dette betyr at CO2-baserte systemer gir detektorene kjøling som er i overensstemmelse med de europeiske planene for fluorbaserte drivhusgasser, med Paris-avtalens reduksjon av drivhusgasser og Kigali-avtalens om å redusere drivhusgasser med HFC.

Les mer om prosjektet på gemini.no