Ny epoke

Både norrøne, russiske og karelske folk later til å ha vært aktive i de særegne kulturmiljøene som gjenspeiler en brytningstid i Finnmarks historie, mener forskere ved Universitetet i Tromsø.

Frem til engang på 1200-tallet var boplassene langs Finnmark-kysten preget av lokal jakt og fangst, med enkulturelt preg.

Romslige boliger

Sentralt i nye undersøkelser står de såkalte mangeromstuftene, som er boliger med flere rom forbundet med korridorer eller innganger fra et rom til et annet.

Miljøene er preget av et mangfold av hittil lite undersøkte kulturminner, som røyser, steinlegginger, graver og groper, fangsinnretninger og tufter. Utgravinger som er gjort viser inventar og gjenstander datert til tidsrommet fra 1200 til 1500- og 1600-tallet.

Krevde skatt fra samer

Blant annet konkurrerte de forskjellige folkegruppene om handel og skattelegging av samene. Forskerne omtaler det som et komplekst og “kreolisert” kulturlandskap fra høymiddelalderen, som vi nå har fått viten om gjennom prosjektet “Kulturmiljøer fra jernalderen og eldre historisk tid i Kyst-Finnmark”.

Bak prosjektet står Institutt for arkeologi ved Universitetet i Tromsø, der tre doktorgradsstudenter har fordypet seg i de prosessene som skapte sammenhengende kulturmiljøer i Finnmark.

Prosjektet er en del av forskningsprogrammet “Landskap i endring” i regi av Norges forskningsråd.