Den norske grisen er avlet fram for å vokse raskt på proteiner og stivelse av høy kvalitet. (Foto: Janne Karin Brodin)
Den norske grisen er avlet fram for å vokse raskt på proteiner og stivelse av høy kvalitet. (Foto: Janne Karin Brodin)

Juleribba skal bli mer miljøvennlig

Hver jul fortærer vi nordmenn om lag 6500 tonn med svineribbe. Grisen kan bli mer miljøvennlig hvis forskere klarer å finne proteinrike ingredienser til fôret, som ikke trenger å importeres.

Publisert

I dag er importert soya den viktigste proteinkilden i fôret til norske griser.

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) prøver å finne alternative proteinkilder som er kortreiste og som ikke kommer i konflikt med matproduksjon.

Klimaet i Norge egner seg ikke til dyrkning av soya, men vi har rik tilgang til andre proteinkilder, som for eksempel raps. Men flere slike lokalt dyrkede råvarer inneholder gjerne mye mer fiber enn soya.

Liker grisen dette fôret? Tåler den maten? Hvilke gener kan avgjøre hvorfor noen griser har bedre appetitt og utnytter fiberet i fôret bedre?

Det er noen av spørsmålene forskerne håper å finne svar på når de bytter ut soyamel med rapsmel i grisefôret.

– Vi jobber mye med å finne nye proteinrike ingredienser, siden disse er dyrest og ofte må importeres. Karbohydratrike ingredienser som hvete og bygg, er billigere og kan lettere dyrkes i Norge, sier NMBU-forsker Liv Torunn Mydland.

Finslige landsvin

NMBU-forsker Adrijana Skugor. (Foto: Håkon Sparre)
NMBU-forsker Adrijana Skugor. (Foto: Håkon Sparre)

Norsk Landsvin, den norske grisen, er avlet fram for å vokse raskt på proteiner og stivelse av høy kvalitet. Takket være et møysommelig avlsarbeid, har grisen god helse og høy fruktbarhet. Landsvinet er mest vant til fôr der mye av proteinet kommer fra importerte råvarer som soya.

Derfor er det ikke gjort i en håndvending å endre kostholdet.

– Vi ser etter hva som påvirker grisens evne til å fordøye og utnytte fiberet i fôret, sier NMBU-forsker Adrijana Skugor.

På sikt er målet å kunne avle fram en gris som vokser like bra, er like frisk og produserer kjøtt av høy kvalitet, selv om fôret består av mer lokalproduserte råvarer.

Helse og kjøttkvalitet

På nyåret skal grisene slaktes. Da vil forskerne dissekere dyrene og foreta en rekke undersøkelser for å se hvordan grisene har tålt den nye kosten.

NMBU-forsker Liv Torunn Mydland. (Foto: Håkon Sparre)
NMBU-forsker Liv Torunn Mydland. (Foto: Håkon Sparre)

– Etter at grisene er slaktet, vil vi ta ut prøver fra forskjellige deler av fordøyelsessystemet og indre organer. Vi vil analysere blant annet arvestoffet, DNA, hvordan genene utrykkes i de enkelte grisene, og hormoner i blodet.

– Alt skal sjekkes for å finne ut mer om hva som regulerer forskjellene mellom «super-fibergriser» og andre griser, sier Liv Torunn Mydland.

Sammen med Nortura og Animalia vil forskerne også nøye undersøke kvaliteten på kjøttet når fôret endres, der de blant annet vil se nøye på fettinnholdet. Når grisen spiser sunnere, påvirker det også det kjøttet du og jeg spiser.

Den framtidige svineribba blir ikke bare mer miljøvennlig. Den blir forhåpentligvis også sunnere.

Lenke:

Prosjktets hjemmeside: The FeedMileage project

Artikkelen ble oppdatert 23. desember klokka 12.35.