Lyons Ada Hegerberg feirer en skåring under UEFA-finalen mellom Wolfsburg og Lyon i Kiev, mai 2018

Kan norske fotballjenter bli de beste i Europa?

Norske jenter ruver i norsk og internasjonal fotball, men er også plaget av skader vi vet for lite om. Gjennom prosjektet ReadyToPlay håper vi å bidra til at Toppserien blir en av Europas beste ligaer innen fem år.

Kvinnefotball er i rask utvikling, både i Norge og internasjonalt. Flere norske spillere har fått kontrakter med toppklubber og gjort seg bemerket internasjonalt. Ada Hegerberg ble kåret til verdens beste fotballspiller i 2018 og har flere ganger vunnet både Champions League og den franske serien med Lyon. I år ble den engelske ligaen vunnet av “norske” Chelsea, med Guro Reiten, Maria Thorisdottir og Maren Mjelde på laget, og i tillegg ble Reiten kåret til årets spiller. Også i Tyskland og Spania ble norske jenter seriemestere.

For å henge med på utviklingen internasjonalt har den norske Toppserien i år lagt om seriesystemet. De vil spisse nivået, og de har satt seg som mål å være blant de fem beste ligaene i Europa innen fem år. Toppserien har mangedoblet omsetningen. Klubbene kan satse enda mer enn før. Det trenes bedre, spillet går fortere og intensiteten er høyere. Nivået i kvinnefotball er bedre enn noen gang.

Ønsker man å bli best er det viktig å unngå skader? Selvfølgelig.Men hvordan legger man til rette for det både blant spillere og lag?Og hva vet vi da om skadeomfanget?Og kanskje enda viktigere: Hva vet vi ikke?

Vil økt belastning føre til sterkere spillere, eller flere skader?

Det er grunn til å anta at høyere og proffere nivå med flere og bedre treninger øker belastningen på utøverne. Økt treningsvolum henger gjerne sammen med økt styrke og utholdenhet, men vil en slik økt belastning forebygge skader? Eller øke risikoen for skader? Én skade er nok til å hindre en spiller i å trene – og dermed utvikle seg fysisk og teknisk.

Vi har mye igjen å lære om sammenhengen mellom fysisk form, belastning og skaderisiko hos kvinnelige fotballspillere.

Ingrid Syrstad Engen er én av mange norske fotballspillere som har markert seg utenlands, blant annet som seriemester i Tyskland. Her fra en landskamp mot Sør-Korea i juni 2019.

Høyere nivå – flere eller andre skader?

De fleste kartleggingsstudier i kvinnefotball på toppnivå har vist at de vanligste skadene er knyttet til kne og ankel. På 90-tallet var kne- og ankelskader også de vanligste skadene i herrefotball, men i dag dominerer muskelskader og belastningsskader.

Overgangen er et resultat av mer profesjonalisering, større treningsdoser, tøffere kampprogram, høyere nivå og krav til gjentatte sprinter og eksplosive aksjoner i kamp.

Den samme utviklingen kjennetegner kvinnefotballen, og mye tyder på at skadepanoramaet har endret seg vesentlig siden siste kartlegging i Toppserien for 10 år siden.

Senter for idrettsskadeforskning har derfor tatt initiativet til et omfattende forskningsprosjekt, som gjennomføres i nært samarbeid med Norges fotballforbund, Toppfotball Kvinner, Idrettens Helsesenter og Toppserieklubbene.

Få belastningsskader?

Tidligere studier har vist at opptil 90 prosent av skadene i kvinnefotball er akutte, mens belastningsskader utgjør en liten del. Men er det virkelig så få belastningsskader?

Sannsynligvis ikke.

Tidligere kartleggingsstudier i kvinnefotball har kun registrert skader som har ført til at utøverne ikke kan trene eller spille fotball, såkalte fraværsskader. Men denne metoden er dårlig egnet til å fange opp belastningsskader og sykdom. De som kjenner en dedikert fotballspiller eller har vært det selv, vet at ikke alle skader fører til at man står over trening eller kamp. Der kan terskelen faktisk ligge ganske høyt.

Nye metoder for skaderegistrering utviklet ved Senter for idrettsskadeforskning har vist at belastningsskader og sykdom utgjør en større andel av helseproblemer blant idrettsutøvere enn vi trodde før.

Det er godt mulig at tidligere studier kun har avdekket toppen av isfjellet når det gjelder helseproblemer blant kvinnelige fotballspillere.

Lyskeskader er et godt eksempel på en type skade som fort går under radaren med tradisjonelle metoder. Dette kom tydelig frem i en ny studie på mannlige fotballspillere, hvor registrering av fraværsskader kun fanget opp 10 prosent av alle lyskeskadene som ble registrert med den nye metoden.

Det er derfor godt mulig at tidligere studier kun har avdekket toppen av isfjellet når det gjelder helseproblemer blant kvinnelige fotballspillere.

USAs fotballkvinner jubler etter VM-seier

Menstruasjonssyklus og skaderisiko

Kvinnelige fotballspillere, som alle andre kvinner, menstruerer, og mange av de bruker hormonelle prevensjonsmidler. Kartlegging av menstruasjonssyklus har fått mye oppmerksomhet etter at trenerteamet rundt USA mente det hadde bidratt til VM-gullet i fjor.

Det finnes imidlertid ikke sikker forskning på hvordan endringer i kjønnshormoner gjennom menstruasjonssyklusen (eller ved bruk av p-piller) påvirker prestasjon eller skade- og sykdomsrisiko i fotball. Det trengs mer forskning for å avklare dette, og i så fall også hvordan treningen bør tilpasses syklusen hos hver enkelt spiller.

ReadyToPlay lærer oss mer

Vi på Senter for idrettsskadeforskning jobber iherdig for å forebygge skader og andre helseproblemer i idrett. ReadyToPlay – et prosjekt som ble startet før årets sesong – har som mål å kartlegge nettopp skader og sykdom blant spillerne i Toppserien.

Før sesongen var alle lagene i Toppserien inne til fysiske tester på Idrettens helsesenter i Oslo. De fikk informasjon om prosjektet og en app for å registrere skader og sykdom.

Hver søndag svarer alle spillerne i Toppserien på spørsmål om skader eller sykdom i løpet av den siste uken. Dette fanger opp alle helseproblemer, også belastningsskader og sykdom – bedre enn den tradisjonelle metoden hvor man bare registrerer fraværsskader. I tillegg får vi samlet inn data om trenings- og kampbelastning, menstruasjonssyklus og bruk av hormonelle prevensjonsmidler.

Lagenes fysioterapeuter har løpende tilgang til all informasjon, og de kan bruke appen som et hjelpemiddel i treningshverdagen. I tillegg undersøker og diagnostiserer de alle skadene som blir rapportert inn så vi får et enda mer detaljert bilde av skadeomfanget.

Prosjektet har også et spesielt søkelys på hamstring- og lyskeskader siden det finnes så lite data om disse skadetypene. Vi mistenker at disse skadene er kraftig undervurdert og underrapportert blant kvinnelige fotballspillere.

Sterkere sammen

Takket være denne innsatsen fra spillerne og fysioterapeutene i Toppserien vil ReadyToPlay gi oss svar på en rekke spørsmål vi i dag mangler kunnskap om, om kvinnelige fotballspillere på toppnivå. Målet er å legge enda bedre til rette for å forebygge skader.

Forhåpentligvis kan denne kunnskapen også bidra til at Toppserien når målet om å bli blant de fem beste ligaene i Europa innen fem år.

Vil du vite mer om prosjektet?

Da kan du streame NIHs frokostseminar onsdag 16. september kl 08:30.

Referanser:

Becker, M., & Rogenrud, A. (2019). USAs gullgrep: Kartla spillernes menstruasjonssyklus før VM

Clarsen, B., Myklebust, G., & Bahr, R. (2013). Development and validation of a new method for the registration of overuse injuries in sports injury epidemiology: the Oslo Sports Trauma Research Centre (OSTRC) overuse injury questionnaire. Br J Sports Med, 47(8), 495-502. doi:10.1136/bjsports-2012-091524

Clarsen, B., Rønsen, O., Myklebust, G., Flørenes, T. W., & Bahr, R. (2014). The Oslo Sports Trauma Research Center questionnaire on health problems: a new approach to prospective monitoring of illness and injury in elite athletes. British Journal of Sports Medicine, 48(9), 754-760. doi:10.1136/bjsports-2012-092087

Datson, N., Hulton, A., Andersson, H., Lewis, T., Weston, M., Drust, B., & Gregson, W. (2014). Applied physiology of female soccer: an update. Sports Med, 44(9), 1225-1240. doi:10.1007/s40279-014-0199-1

Eirale, C., Tol, J. L., Farooq, A., Smiley, F., & Chalabi, H. (2013). Low injury rate strongly correlates with team success in Qatari professional football. Br J Sports Med, 47(12), 807-808. doi:10.1136/bjsports-2012-091040

Esteve, E., Clausen, M. B., Rathleff, M. S., Vicens-Bordas, J., Casals, M., Palahí-Alcàcer, A., Thorborg, K. (2020). Prevalence and severity of groin problems in Spanish football: A prospective study beyond the time-loss approach. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 30(5), 914-921. doi:10.1111/sms.13615

Nilstad, A., Andersen, T. E., Bahr, R., Holme, I., & Steffen, K. (2014). Risk factors for lower extremity injuries in elite female soccer players. Am J Sports Med, 42(4), 940-948. doi:10.1177/0363546513518741

Powered by Labrador CMS