Blant de sentrale forslagene til Kvinnehelseutvalget er:

• Øk status på kvinnehelse
• Plasseér ansvaret for kvinnehelse der det hører hjemme, og
• Sørg for at kunnskap om kvinners helse når ut til helsetjenestene.

Det er altså slik at 50 prosent av befolkningens helse ikke tas på alvor. Da hjelper det ikke med symbolpolitikk. Jeg er veldig enig med utvalgsleder Christine Meyer når hun sier at «Kvinners helse må gå fra å være et særhensyn, til å bli en integrert del av tjenestene og kunnskapsproduksjonen».

Konkret foreslår utvalget at det settes av en kvinnehelsemilliard til arbeidet med kvinners helse og kjønns betydning for helse.

Det må handles NÅ!

Også når det gjelder kvinnehelse i idretten har den store forskjellen mellom kvinner og menn vært oversett. Bortsett fra at eldre menn som styrer idretten internasjonalt har påstått å ha kunnskap om kvinnehelse ved blant annet å hevde at kvinnelige utøvere ikke kan;

• hoppe i store bakker for da faller livmora ut
• gå langrenn/løpe like lange distanser som menn for det vil de ikke makte
• spille like tøft/takle i ishockey som menn for det tåler de ikke

I Norge står prinsippet om likeverdige forhold i idretten sentralt. For å nå målet om likeverdige forhold i idretten, må vi anerkjenne kjønns betydning for trening, helse og prestasjon.

Vi vet at kvinnelige utøvere og menn har ulik anatomi, fysiologi og psyke, og at de rammes ulikt med hensyn til skader, sykdom og andre helseutfordringer som tilhører idretten. Hvis vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre like forhold for kvinnelige og mannlige utøvere når det gjelder helse og sportslig utvikling.

I dag fremstår «satsingen på kvinnelige utøvere» som politisk retorikk som ikke gjenspeiles i prioriteringer og tildelte ressurser. Selv om de mannlige toppene i internasjonal idrett mente at livmora faller ut om jentene får hoppe i stor bakke, så trenger vi ikke forskning for å dokumentere at det ikke stemmer. Men det er mange andre områder innen området kvinner, trening og helse hvor forskning trengs.

Idrettsmedisinsk forskning på kvinnehelse

Det skjer faktisk en del på kvinnehelse innen idrettsmedisin både nasjonalt og internasjonalt. Heldigvis tas kvinnehelse nå på alvor. Det skjer blant annet mye bra forskning innen feltet kvinner, trening, helse og prestasjon.

Idrettsmedisinske problemstillinger som omhandlet kvinnelige idrettsutøvere ble på 2000-tallet omtalt som kvinneproblemer i idretten (spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser, osteoporose, inkontinens og svangerskap). I dag sorterer det under tema kvinnehelse.

På Norges idrettshøgskole tar vi selvfølgelig kvinnehelse på alvor. På Institutt for idrettsmedisin er forskningsaktiviteten konsentrert rundt fem hovedområder, hvorav kvinner, trening og helse er ett. Her fokuseres det på basal- og intervensjonsforskning på effekten av spesifikk og tilpasset trening for kvinner med særlig vekt på svangerskap og etter fødsel, samt kontrollerte behandlingsstudier og utprøving av forebyggende tiltak ved dysfunksjon i bekkenbunn.

Innen skadevirkninger av idrett hos kvinnelige utøvere fokuseres det på spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser og redusert beinhelse (osteoporose) og hvordan fysisk aktivitet/trening kan benyttes som en del av behandlingen av spiseforstyrrelser, et sterkere skjelett og økt funksjonsnivå.

Spesielt vil jeg fremheve Norske kvinners sanitetsforening og Stiftelsen DAM som helt sentrale bidragsytere til vår forskning innen feltet. Uten deres sentrale bidrag til ph.d.- kandidater og post doc stillinger, hadde vi ikke kunnet opprettholde forskning innen kvinnehelse på et internasjonalt toppnivå.

Vi må videre

IOC prioriterer kvinnehelse (seksuell trakassering, spiseproblematikk og vektregulering, svangerskap og trening, og det utarbeidesegne anbefalinger for screening av skader og sykdom for kvinnelige utøvere). Og FIS har i alle fall lært at livmora ikke faller ut om jentene hopper på ski og at kvinner og menn kan gå de samme distansene i langrenn. Men vi må videre.

Selv om det skjer mye bra og det er økt oppmerksomhet rundt kvinnehelse i idretten i dag, er det fortsatt slik at nesten all forskning og data som vi baserer treningsopplegg og utstyr på tar utgangspunkt i gutters og menns fysiologi. For at kvinnelige utøvere skal beholde helse og samtidig nå sitt idrettslige potensiale trenger vi forskning på:

• Hva som er effektiv og trygg trening for jenter gjennom puberteten fordi gutter og jenter utvikles forskjellig i puberteten. Gutter utvikler muskelmasse, mens jenter har en økning i fettmasse uten samme utvikling av muskelmasse. Dette betyr ulik tilnærming til trening.
• Menstruasjonssyklus: effekt på trening og prestasjon og hvordan trening og ernæring påvirker menstruasjonsstatus og beinhelse.
• Det er et skrikende behov for økende kunnskap om hvorfor det er så mange kneskader blant jenter.
• Hvordan vi best kan forebygge og behandle spiseforstyrrelser i idretten.
• Bekkenbunn og trening (effekt av trening og trening som en del av behandlingen). Hvordan vi kan forebygge skader i bekkenbunn.
• Effekt av trening på svangerskapsforløp, foster og barseltid.