Realfagskrise? Tja...

Vi har lenge hørt rop om "realfagskrisen" i Norge. Men krisen dreier seg hovedsakelig om skole og utdanning, hevder professor i realfagsundervisning Svein Sjøberg. På de fleste andre områder er Norge langt i fra noen slagen nasjon.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I anledning “Faglig pedagogisk dag” ved Universitetet i Oslo tirsdag 3. januar, holdt professor i realfagsdidaktikk Svein Sjøberg foredraget “Sant og usant om krise for realfagene i Norge”. Og Sjøberg besvarte innledningsvis sitt eget spørsmål med et rungende “Tja!”

Bakgrunnen for konklusjonen ligger i Sjøbergs arbeid ved UiO, der han har satt seg inn i samtlige av de mest brukte (og refererte) undersøkelsene som har nådd offentligheten i form av å være sannhetsvitner om hvor elendig stilt nordmenn er når det kommer til realfag.

Alt fra ungdommens skoleprestasjoner (PISA- og TIMSS-undersøkelsene) til elever og voksnes holdninger, verdier og interesser (EUROBAROMETER og ROSE) kartlegges regelmessig, både nasjonalt, på EU-nivå og på verdensbasis.

Og nettopp det at Sjøberg har oversikt over samtlige undersøkelser, og selv er aktiv forsker på dette området, gjør ham meget overbevisende. Så det var absolutt ett og annet å løfte øyebrynene over.

Krise i skole og utdanning? JA!

Man kan altså, i følge professoren, snakke om en realfagskrise i skolen. Et middelmådig og stadig synkende nivå blant elevene, laveste timeantall blant OECD-landene, svak lærerkompetanse og svak etterutdanning for lærere, er bare noen av indikasjonene.

I tillegg har vi få elever som velger realfaglig fordypning i skolen, færrest studenter til matematisk-naturvitenskaplige fag blant OECD-landene, samt en meget skjev kjønnsfordeling og en lav andel av brutto nasjonalprodukt som går til forskning.

Summen av dette er klart er med på å understreke konklusjonen til Sjøberg om at vi i norsk utdanning har et stort problem.

Krise i samfunnet? NEI!

På nasjonalt plan, blant den voksne befolkningen er det derimot IKKE så dystert. Vi har i følge Sjøberg et bra kunnskapsnivå i forhold til andre land, vi har store forventninger, høy interesse, og vi er kritisk positive. I tillegg er det stor aksept for å drive med forskning, det oppleves av nordmenn som viktig.

Professoren trakk også fram mulige årsaker til hvorfor asiatiske land gjør det bedre enn de nordiske på prøvene som danner grunnlaget i de forskjellige undersøkelsene.

- De kulturelle forskjellene er enorme. Taiwanske barn slåss for nasjonens ære under disse prøvene, og de blir oppildnet av rektor og foreldre når de, akkompagnert av hornmusikk og trampeklapp, er på vei inn i klasserommet for å delta i internasjonale tester. Det hersker en kultur der tester alltid tas meget alvorlig. Det samme kan man neppe si om Norge.

Timetall og gutt/jente-problematikk

Hva gjelder antall timer til naturfagene i norsk grunnskole, ligger Norge nederst i hele OECD, noe som for mange oppleves som nedslående lesning. Men likevel hevder vi oss omtrent som gjennomsnittet i Vesten, på tross av at for eksempel England har nesten tre ganger så mange timer i uka som oss.

Ellers trakk professor Sjøberg fram tall fra ROSE-prosjektet, som han selv arbeider med. Prosjektet kartlegger holdninger blant elever i mer enn 40 forskjellige land.

- Gjennomgående her er at elever også i Norden har stor tro på vitenskap, men at jenter generelt er mer skeptiske til teknologi enn gutter. I alle land ser man at det er jentene som er mest skeptiske, og at gutter i langt større grad vil la ekspertene styre med det meste.

Ikke bare Norge

Svein Sjøberg viste dessuten at man også i teknologinasjonen Japan snakker om en realfagskrise. Og tallene Sjøberg la fram, tegner et dystert framtidsbilde for det folkerike landet.

- Japanske jenter ser ut til å bry seg lite om teknologi og naturfag. De er på vei bort fra de tradisjonelle japanske verdiene, og har større fokus på selvrealisering. Dette kommer til uttrykk gjennom at jentene velger med hjertet, og da havner natur- og teknologifagene lenger ned på ønskelista.

Slik sett likner japanske jenter mer på det vi kjenner fra andre industriland. Når barnekullene i Japan i tillegg er svært små, levealderen svært høy, og også guttene velger bort vitenskap og teknologi, begynner det å bli alvorlig.

Verdivalg

Også i Norge er det blant jenter størst interesse for å jobbe med mennesker, mens dette ser ut til å spille liten rolle for guttene. Men “myke” verdier og engasjement for miljøet står også sterkt blant jentene.

- Mye tyder på at jenter ikke synes at realfagene de lærer på skolen samsvarer med verdiene deres. Og jeg tror det er den viktigste årsaken til at jenter ikke tenner på realfagene, sier professoren i naturfagundervisning.

- Kanskje elevenes holdninger, verdier og interesser er noe å ha i bakhodet når man lager framtidens læreplaner og -bøker for realfagene, avslutter Svein Sjøberg med et smil.

Lenker:

Svein Sjøbergs hjemmeside

PISA i Norge

TIMSS i Norge

ROSE i Norge

Powered by Labrador CMS