Koraller er sårbare og trege. Skal vi hjelpe dem litt? (Foto: AFP, NTB scanpix)
Koraller er sårbare og trege. Skal vi hjelpe dem litt? (Foto: AFP, NTB scanpix)

Kan vi løse korallkrisen ved å dyrke korallene selv?

En tilfeldig oppdagelse viser at koraller kan vokse opptil førti ganger raskere enn forskerne tidligere trodde. Kan dette løse korallkrisen?

Published

Både varmere temperaturer og havforsuring truer verdens korallrev. Det tar 25-75 år før et korallrev blir kjønnsmodent, og det er først da de kan formere seg og gro. En teknikk som ble oppdaget ved en tilfeldighet kan redusere prosessen til tre år.

Teknikken går ut på å kutte korallene opp i småbiter slik at de deretter gror fortere.

I flere videoer på Facebook presenteres denne teknikken som en mulig løsning på koralltrøbbelet verden rundt. Blant annet i denne nye BBC-videoen, som i skrivende stund er sett nesten to millioner ganger.

Er så dette virkelig en løsning?

Amerikanske David Vaughan er seniorforsker og programansvarlig ved det internasjonale senteret for korallrevforskning og restaurering, Mote Marine Laboratory.

Han sier at oppdagelsen hans legger til rette for at man skal kunne opprettholde korallrevbestanden, ved at korallene masseproduseres, og deretter plantes på døde eller døende korallrev.

– Det finnes ingen grunn til at vi ikke skal plante disse korallene, og få havene tilbake slik de engang var, sier han i BBC-videoen.

I 2015 ga Vaughan og kollegaene hans ut en studie i tidsskriftet PeerJ Aquatic Biology.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Vaughan oppdaget den effektive veksten ved et uhell. En korall ble ødelagt, og en bit endte opp på bunnen av et akvarium i laboratoriet. Da forskeren skulle plukke opp biten, oppdaget han at den hadde festet seg på bunnen. Da han prøvde å løsne den, knakk den i flere biter. Etter bare et par uker i akvariet hadde korallbitene vokst seg like store som etter tre år i havet.

Forskeren tok dermed en skalpell, og begynte å kutte koraller opp i mindre biter, for så å la de vokse på egenhånd. Vaughan sammenlikner vekstprosessen med egenskapene til vår egen hud. Den vokser ikke særlig fort før vi skader den, men når vi gjør det, helbredes den relativt raskt. Korallene gjør det samme.

Forskerne ved Mote Marine Laboratory prøvde med flere korallarter, og resultatet var det samme. Tradisjonelt tar gjenoppbyggingen av et korallrev flere år, men med den nye mikrofragmenteringsmetoden kan de kutte opp og produsere 600 koraller på én ettermiddag.

I videoen fra BBC sier Vaughan at han og kollegaene også vil prøve å finne ut hva slags hav vi kommer til å ha om 100 år, og prøve å forutse hvilke genetiske varianter som er robuste også i våre barns levetid.

– Det kan hende at vi kan bruke to motstandsdyktige varianter som er veldig tolerante overfor fremtidens miljø, krysse dem og lage en korall som er enda mer motstandsdyktig, sier han.

Bør være føre var

Pål Buhl-Mortensen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, sier at vi ikke har tatt i bruk en slik organisert mikrofragmenteringsmetode i Norge.

Det betyr ikke at norske kaldtvannskorallrev har unngått ødeleggelser. Buhl-Mortensen forteller at en tredel av norske korallrev er skadet i større eller mindre grad. Han sier at ødeleggelsene blant annet skyldes bunntrålere som brukes ved fisking.

– Til norske kaldtvannskorallrevs fordel, har dette ført til en form for naturlig mikrofragmentering, og de har dermed klart å gro på egenhånd, sier han.

Buhl-Mortensen sier videre at oppkutting av koraller og planting virker som en opportunistisk idé, og at havområdene er store.

– Den dagen krisen faktisk slår inn for kaldtvannskorallrevene, er det nok lite man kan gjøre.

Han sier at Vaughans metode både er dyr og komplisert.

Trøbbel i tropene

Situasjonen er mer alvorlig for de tropiske korallene, men Buhl-Mortensen har ikke tro på noen masseplanting av koraller her heller.

– Skal korallene utplantes på områder som er totalt ødelagte, kan det tenkes at bunnen har blitt så ødelagt at det rett og slett ikke er liv laget. Det er høyst usikkert. Skal Vaughan derimot drive avl og genetisk modifikasjon, vil han møte skepsis hos andre forskere.

Buhl-Mortensen er også kritisk til det å krysse korallarter for å lage en superkorall som kan overleve i fremtidens kanskje surere og varmere hav.

– Hvis man driver effektiv genmanipulering eller andre former for avl, så kan man muligens skape en korall som er invaderende. Den kan få egenskaper som gjør at den kan vokse uhemmet. Den kan utkonkurrere andre arter, komme seg inn i andre miljøer og utrydde beslektede arter som er reellt truet. Det er mange uavklarte etiske og økologiske problemer ved dette, sier han.

Men hvis mikrofragmentering og planting av koraller ikke er en så god idé, hva skal vi gjøre i stedet?

Buhl-Mortensen sier at vi bør være føre var, og viser til en forskrift fra 1999 som forbyr fiskere fra å skade korallrev med hensikt, noe som har skjedd ved fisking.

– Vi bør kartlegge hvor korallområdene er på sjøkart. Det er flott at vi har en forskrift som forbyr fiskere fra å ødelegge korallrev, men da må en også vite hvilke områder man skal holde seg unna. Ved siden av de fysiske skadene, bør man også fokusere på andre effekter. Det kan være utslipp fra land, mudring og dumping. Dette har påvirkning på vannkvaliteten, og det kan gå utover korallrevene.