Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
En amerikansk elg, observert ved Anchorage, Alaska.

Amerikanske elger er sintere enn de norske

Skandinavias lange jakttradisjoner har gjort at elgen her til lands har et mildere sinnelag enn sine artsfrender i Nord-Amerika.

21.9 2014 05:00

Med en vekt på flere hundre kilo og en skulderhøyde på over to meter, er en elg svært farlig hvis den bestemmer seg for å gå til angrep.

I motsetning til hva mange tror, stanger ikke elg når de angriper – de slår med frambeina. I Norge er det likevel liten sjans for at en elg sparker i din retning. Det henger sammen med erfaringene vår elg har med rovdyr.

Elgen i Norge er vant med å bli jaktet på av mennesker, som det er mest fornuftig å flykte fra. Her til lands blir faktisk mellom 80 og 95 prosent av alle elger skutt. Elg i Nord-Amerika er mer vant med rovdyr som ulv, som det er mulig å sparke vekk.

Christer Moe Rolandsen har vært feltansvarlig for flere forskningsprosjekter på elg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han viser til en svensk studie som påviser at elgen i Norge og Sverige er mindre hissig mot både ulv og mennesker, enn amerikansk elg. 

Farligere å telle kalver i Amerika

Rolandsen har jobbet mye med bestandsovervåkingen av elg – der forskerne blant annet teller hvor mange kalver utvalgte elgkyr føder om våren. Hans erfaringer støtter opp om at elgen her til lands er mildere stemt enn elgen på andre siden av Atlanteren.   

- Når vi snakker med nordamerikanske forskerkollegaer skjønner vi at det er en mye farligere jobb å telle kalver der enn i Norge, sier han.

I Nord-Amerika må forskerne vanligvis bruke helikopter, for å klare å skille illsinte elgmødre fra kalvene sine. De norske forskerne klarer seg derimot godt til fots, og Rolandsen forteller at han i løpet av sin elgforskningskarriere bare har lagt på sprang en gang.

- En gang opplevde jeg at en ung elg fulgte etter meg i en halvtime. Men han var ikke aggressiv, altså – bare veldig nysgjerrig!

Orienteringsløpere stresser elgen

Selv om de fleste skandinaviske elger er ufarlige, finnes det eksempler på at det har gått galt også her. I 2008 ble en svensk kvinne drept av en elg. I over ett år var ektemannen mistenkt for mord, før to elgeksperter undersøkte funn fra åstedet. De fant både elgslim og hår fra hjortedyr og kunne konkludere med at den skyldige trolig var en elg. 

Derfor kan det være lurt å trå varlig rundt skogens konge. I følge Morten Heim fra NINA, som også har jobbet med overvåkning av elg i mange år, er det et par typiske situasjoner som kan gjøre elgen sint.

- De få tilfellene vi har opplevd hissig atferd har enten vært kyr med små kalver, eller når dyp snø har gjort det vanskelig for elgen å bevege seg.


Situasjoner hvor du bør trå ekstra varsomt er når du møter på elgkuer med små kalver, eller situasjoner med dyp snø.

Han forteller at det antagelig er størst fare for å bli utfordret til kamp av skogens konge, dersom du løper orienteringsløp om våren.

Når skogen plutselig er fylt med løpende mennesker på alle kanter, kan en elg med små kalver bli så stresset at hun ser angrep som den eneste utveien.

Selv har Heim jobbet med elg i over 20 år og talt et betydelig antall kalver på den tiden. Likevel har han få erfaringer med hissige elger.

- I vårt feltarbeid med radiomerka elg har vi observert anslagvis 1500 kyr med kalver – og mange av disse har vi oppsøkt flere ganger. Jeg kan likevel kun komme på ett tilfelle der en av våre feltarbeidere har blitt fysisk angrepet.

Måtte klatre opp i et furutre

Morten Heim innrømmer likevel at han har vært borti grinete elg også i Norge. Fluktrefleksen er derfor på plass når han er ute for å telle elgkalver.

- Jeg tar beina på nakken når jeg hører elgkua komme gjennom krattskogen som et lite lokomotiv. En gang tilbrakte jeg også en god stund i et furutre, mens en arg elg sirklet under og irriterte seg over plagsomme feltarbeidere. Men det fungerer det – jeg lever enda!

Han legger til at det vanligste er at kua forsøker å lure seg vekk ubemerket sammen med kalvene.

Når kalvene er veldig små, hender det at elgkua lar dem ligge igjen mens hun selv stikker av med brask og bram for å avlede oppmerksomheten.

Tips mot sint elg

Det er med andre ord ikke veldig sannsynlig at du møter på en arg elg i skogen. Det kan likevel være lurt å ta med seg litt grunnleggende kunnskap om elgens kroppsspråk.

- Hvis en elg legger på ørene og kommer mot deg, er det på høy tid å tenke på retrett – eller nærmeste tre. Det er viktig å være tydelig på at du trekker deg unna, slik at elgen skjønner at faren er over, forklarer Heim.

Referanse:

Håkan Sand, m.fl. Cross-continental differences in patterns of predation: will naive moose in Scandinavia ever learn?  Proc Biol Sci. Jun 7, 2006. doi:  10.1098/rspb.2005.3447

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Jeg tar beina på nakken når jeg hører elgkua komme gjennom krattskogen som et lite lokomotiv. En gang tilbrakte jeg også en god stund i et furutre, mens en arg elg sirklet under og irriterte seg over hvor plagsomme vi feltarbeidere er. Men det fungerer det – jeg lever enda!

Morten Heim
elgforsker

Elgjakt i Norge

Starter de fleste steder i landet 15. september (noen steder 5. oktober) og slutter 31. oktober. 

Både i kjøttmengde og i kroner er elgen det viktigste viltet i Norge. Elgjakt er i tillegg en attraktiv fritidsbeskjeftigelse for mange mennesker, og hvert år felles det ca. 36 000 elg i Norge.

All jakt på hjortevilt er strengt regulert av offentlige myndigheter. 

Myndighetene legger også rammene for hvor man kan jakte, hvor mange og hvilke dyr som kan felles, og hvordan jakta utøves. Viltloven er det rettslige grunnlaget som skal sørge for at hjortevilt forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.

Hedmark og Nord-Trøndelag er landets største elgfylker målt i antall fellingstillatelser og antall felte dyr, men fordeler man antall felte elger på det tellende jaktareal, kommer Østfold og Akershus øverst på lista.

Kilder: Norges jeger- og forskerforbund, Wikipedia

 

Annonse

Annonse