Onsdag morgen i forrige uke kom selskapet med en melding om at metoden nå er inne i kommersialiseringsfasen, og at selskapet sikter på å utvikle et produkt for å kunne oppdage og diagnostisere brystkreft ved hjelp av blodprøver.

Metoden er testet og verifisert ved Radiumhospitalet. Verdien på selskapet økte med 78,18 prosent da dette ble kjent.

Tredoblet kursen

DiaGenic har tredoblet kursen på tre dager. Mandag stod DiaGenic-kursen i 2,75 kroner, torsdag kostet aksjene åtte kroner - en kursoppgang på rundt 300 prosent. Selskapet er i dag verdt om lag 270 millioner.

- Vi har jobbet svært målbevisst med dette konseptet. Nå har vi nådd en milepæl. Vi har vist gjennom tester og prototypen at denne plattformen er god og kan brukes av andre medisinske miljø, sier adm.dir. og forskningssjef Anders Lönneborg.

- Vi har fått en ekstern bekreftelse på at DiaGenics metode for diagnostisering av brystkreft fungerer på kommersiell plattform. For oss er dette en merkedag, var styreformann Håkon Sæterøy i DiaGenic sin kommentar til Finansavisen.

Kontakt med partnere

- Neste fase er å videreføre og opprette kontakt med ulike industrielle partnere, slik at vi kan utvikle denne prototypen videre for produktutvikling. Potensialet i denne teknologien er å oppdage kreft på et tidligere stadium.

- Snart vil blodprøve bli et kompliment til mammografi, i fremtiden vil blodprøver kanskje overta mammografien helt. Det gir jo nye muligheter for medisinen, sier Lönneborg.

Selskapet vil gjennomføre en emisjon i løpet av 2005, fortrinnsvis etter oppnåelse av milepæler innen forskning eller i forbindelse med avtale med partner for produktplattform.

Nødvendig emisjon

Emisjonen vil være nødvendig for å sikre arbeidskapital frem til selskapet oppnår positiv kontantstrøm fra driften. DiaGenics forretningsmodell innebærer at de første vesentlige inntekter forventes å genereres i form av betalinger fra kommersielle aktører når avtaler inngås.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har levert det statistiske dataarbeidet til DiaGenic.

- Det er veldig spennende og artig å være med på dette. Vi har en del andre prosjekt, men dette har et voldsomt trykk og er en ny verden for oss, sier professor Are Aastveit ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved UMB.

Genomforskning

Sammen med Solve Sæbø og Trygve Almøy gjør instituttet de multivariable analysene tilgjengelige for blant annet Rikshospitalet og DiaGenic. Dette brukerstyrte prosjektet er finansiert gjennom Forskningsrådets satsinger på funksjonell genomforskning (FUGE).

Funksjonell genomforskning benytter ny teknologi for å finne ut hvilken funksjon de enkelte genene og proteinene har, og hvordan de virker inn på hverandre.

- Spesielt har samarbeidet med Rikshospitalet åpnet en del nye dører for oss, ikke minst internasjonalt, forteller Aastveit.

- Det er jo også veldig artig at de som har satt dette i gang har sin bakgrunn fra UMB og Skogforsk.

Fra trær til mennesker

Anders Lönneborg var forskningssjef ved Skogforsk i Ås da han fikk en god idé sammen med doktorgradsstipendiaten Praveen Sharma, som nå er direktør for teknologi og produktutvikling i DiaGenic.

De to skogforskerne oppdaget at sykdomstilstander i én del av treet kunne påvises ved å kartlegge genaktiviteten i helt andre deler av treet, og forsto fort at prinsippet kunne overføres til mennesker. De tok patent for å beskytte ideen.

Bioparken AS i Ås var en viktig støttestiller under patenteringen og etableringen av selskapet i 1997/98. Daværende direktør for nyskaping, John Brungot, valgte umiddelbart å satse på idéen til tross for langt tidsperspektiv og meget høy risiko.(til selskapet basert på blant annet FORNY-midlene.)

DiaGenic

Det lille bioteknologiselskapet på ni ansatte er ukjent blant folk flest, og en nykommer på børsen. DiaGenic ble børsnotert i fjor høst.

DiaGenic har patentert en diagnosemetode som gjør at forskjellige sykdommer kan oppdages på et tidligere tidspunkt. Selskapet har utviklet en blodprøveteknologi som kan brukes til å diagnostisere en lang rekke sykdommer.

- Vi satser på sykdommer det ikke finnes presise diagnoser for i dag, og som det er viktig å diagnostisere tidlig for å komme fort i gang med behandlingen, fortalte Anders Lönneborg til nettstedet forskning.no i september i fjor.

Genenes aktivitet avslører helsetilstanden

På forskning.no kan vi lese at DiaGenics teknologi kartlegger aktiviteten både hos de genene som finnes normalt i blodets celler, og hos de genene som måtte bli tilført under spesifikke sykdomsprosesser. Det ligger som regel mer enn ett gen bak en sykdom, og derfor har bedriften utviklet en teknologi som ser på et stort antall gener samtidig.

Utviklingen av DiaGenic-testen for brystkreft begynte med at bedriftens forskere kartla hvilke gener som vanligvis har endret sin aktivitet hos en pasient i tidlige faser av sykdommen.

Forskerne identifiserte et begrenset antall gener som til sammen ga en treffsikker profil og plasserte DNA-sekvenser fra hvert av disse genene i hvert sitt felt på en liten brikke. Et aktivt gen vil alltid bli kopiert i cellekjernen og gi opphav til en kopi i form av en mRNA-streng.

Isolerer molekyler

En sykdomstilstand vil derfor gi opphav til et karakteristisk sett av mRNA-molekyler. DiaGenic isolerer disse mRNA-molekylene fra blodprøver og konverterer dem til vanlig DNA igjen.

Deretter eksponeres DNA-blandingen på den forhåndsmerkede brikken med DNA-sekvenser. DNA-molekylene fra blodprøven vil nå binde seg til de DNA-molekylene på brikken som gjenspeiler det samme genet, og deretter er det en smal sak å undersøke hvilke punkter som har fått et treff.

Radioaktive markører

DiaGenic bruker foreløpig radioaktive markører for å markere treffene, men arbeider med å utvikle andre påvisningsmetoder, skriver nettavisen.

Den som smiler mest over den voldsomme kursoppgangen, er den kjente investoren Tharald Brøvig og hans familie. Til sammen har Brøvig med familie tjent rundt ti millioner kroner de siste tre dagene.

Største eier i DiaGenig er nemlig Venture Invest, som eies 50 prosent av familien Brøvig. Selskapet eier 3,6 millioner aksjer i DiaGenicm, skriver Nettavisen.