- Rikskonsertene kommer til skolene med sitt tilbud, skolene tar imot, men gjør ellers fint lite for at konserten skal bli noe annet enn et avbrekk i undervisningen.
Det er en av konklusjonene Anne Grimstad Fjeld trekker i sin masteroppgave “Samspill - Om tilrettelegging og bruk av Rikskonsertenes skolekonserter som pedagogiske tekster”.
Oppgaven er den første ved masterstudiet i pedagogiske tekster ved Høgskolen i Vestfold.
Lærerne svikter
Rikskonsertene utarbeider informasjonsmateriell, foreslår forarbeid og etterarbeid, skisserer praktiske forberedelser ute i skolene og gir råd om konsertavviklingen.
Slik signaliserer institusjonen tydelig at tilbudet de kommer med er avhengig av at skolen også trør til. Det er viktig for at ordningen skal fungere optimalt.
- Skolene på sin side er ganske gode på praktiske sysler. De rigger stoler, bærer instrumenter, serverer kaffe til utøverne, og de sørger for at noen ønsker velkommen og takker, sier Anne Grimstad Fjeld.
Samtlige skoler som er med i undersøkelsen informerer også på elevenes ukeplan om at det kommer konsert, og alle lærerne lar elevene “snakke litt” om konsertopplevelsen i en etterfølgende time.
- Forøvrig er konsertbesøket ikke integrert i skolens virksomhet.
"Anne Grimstad Fjeld har undersøkt lærernes forhold til Rikskonsertene."
Alle kommunene er med - nesten
Rikskonsertene har arrangert skolekonserter i 40 år. Over 600 000 elever opplever årlig to skolekonserter.
Samtlige kommuner i landet, med unntak av Os kommune, var i 2007 med i skolekonsertordningen.
Forankret i læreplanverket
Rikskonsertenes skolekonserter skal være forankret i læreplanverket, på linje med alle andre tilbud fra Den Kulturelle Skolesekken. Båndene til læreplanen har vært der siden oppstarten i 1968.
Konsertene skulle tilrettelegges for å være et egnet tilbud for opplæringen i skolen.
For at de skulle kunne være det, måtte de produseres og tilpasses det spesifikke publikummet: elevene i gymsalen.
- Lærerne er imidlertid ikke veldig flinke til å dra lasset sammen med Rikskonsertene, sier Anne Grimstad Fjeld, som selv har erfaring som lærer og utøvende musiker.
- I intervjumaterialet er det kun ett eksempel på en skole som har fulgt opp Rikskonsertenes forslag til forarbeid, sier Anne Grimstad Fjeld.
Annonse
Vet hva de burde gjøre
Til tross for manglende engasjement, har allikevel lærere tydelige formeninger om hva de selv bør gjøre både før, under og etter konserten.
- De synes selv at de bør gjøre foreslått forarbeid, de bør selv delta med stor entusiasme på konserten og de bør følge opp eventuelle forslag til etterarbeid, sier Grimstad Fjeld.
De lever imidlertid ikke alltid opp til sine egne forventninger.
Grimstad Fjeld har spurt lærerne om hva de tror er årsaken til at det skorter på engasjement rundt konsertbesøkene.
Som svar har hun fått at skolehverdagen er travel nok som den er, undervisningsplanene er allerede lagt, og i disse er ikke skolekonsertbesøk innlemmet.
