Forskningsresultatet ble nylig publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Science. Bakgrunnen for publiseringa er en årelang forskning på RNA, som i likhet med DNA er et arvestoff.

Det er oppdagelsen som nå er gjort i RNA-arvestoffet som kan forklare et viktig trinn i utviklinga av menneskets gener. Genforskerne ved Universitetet i Tromsø har funnet ut hvordan en av cellens fundamentale prosesser kan ha oppstått fra enklere RNA-molekyler.

RNA i en nøkkelrolle

Å komme fram til dette funnet har tatt tid. Arbeidet med å finne ut hvordan mennesket har utviklet seg, er tross alt et detektivarbeid. Da menneskets totale genom nylig ble kartlagt, fant man ut at vi har betydelig antall færre gener enn tidligere antatt, bare cirka 22 000. Det er omtrent like mange som en amøbe.

Hvorfor er da et menneske så utrolig mer komplekst oppbygd? Hvorfor utviklet vi oss til mennesker og ikke encellede organismer som tøffeldyr? Svaret synes å ligger i RNA, men det var lenge ukjent for forskerne.

- Da jeg begynte å forske på RNA for 15 år siden, trodde man at RNA bare var en passiv budbringer, forteller professor ved Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, Steinar Johansen.

Slik er det ikke. RNA står i en særstilling fordi det både kan fungere som arvestoff og samtidig utføre biokjemiske reaksjoner. De siste års forskning har vist at RNA spiller en nøkkelrolle for flere viktige prosesser i cellene våre, som for eksempel produksjon av proteiner.

RNA-spleising gir mangfoldighet

I Tromsø har man interessert seg i forskning på den kompliserte formen for RNA-spleising som foregår i menneskeceller. Det vil si hvordan RNA-kopier av gener spleises sammen og derigjennom gir opphav til RNA-molekyler som kan kode ulike proteinvarianter.

Denne måten å lage proteiner på, kalt “alternativ spleising”, er langt mer utbredt i de komplekse organismene enn i de primitive - som for eksempel amøber.

RNA-spleising er derfor en grunnleggende prosess som medfører mangfoldighet i genuttrykk hos mennesket, noe som resulterer i ulike celletyper og vev.

Men det er også en prosess som kan gå galt og forårsaker mange sykdommer hos mennesket.

Det er derfor viktig å forstå hvordan RNA-spleising virker og hvordan denne mekanismen er oppstått i utviklingshistorien. Så er da spørsmålet: Hvor kommer den mekanismen fra?

Det er nettopp det genforskerne ved UiTø har funnet svaret på. Oppdagelsen deres kan forklare hvordan den mest avanserte form for spleising er oppstått fra en enklere form.

- Løsninga var ganske enkel - når vi først fant den, vel og merke. Vår forskning kan bidra til at man bedre forstår hva som har skjedd i genutviklinga, men det gjenstår fremdeles mye å forske på, sier Steinar Johansen.

En god følelse

Resultatet av RNA-forskninga ble 2. september publisert i det amerikanske tidsskriftet Science.

Steinar Johansen har skrevet artikkelen i samarbeid med den danske forskeren Henrik Nielsen som er professor II ved UiTø og den franske forskeren Eric Westhof ved CNRS Strasbourg. Nilsen har sin hovedstilling ved Universitetet i København.

- Å få en artikkel i Science er ikke hverdags, men det er jo et mål som man drømmer litt om å nå. Vi ønsker å nå best mulig ut og da har det en betydning å bli publisert der.

- Science er svært nøye og kritisk til de artiklene de får inn, så det gir en god følelse å bli godtatt, sier professor Steinar Johansen.

Viktig grunnforskning

Internasjonalt er RNA det nye “populære” forskningsområdet innen molekylærbiologi, og forskergruppen ved UiTø var tidlig ute med å forske på dette i Norge.

De er først og fremst opptatt av grunnforskning, for å få kjennskap til hvordan ting henger sammen og fungerer. Grunnforskningen kan være utgangspunkt for ytterligere forskning.

Forhåpentlig kan nemlig kunnskapen om RNA føre til bedre medisiner og behandling av pasienter i fremtiden.

- For oss forskere er dette et utrolig spennende felt. Man vet aldri når man finner noe nytt og viktig. Det er nesten som å være på fisketur; man lurer på om man får noe i dag, mener Steinar Johansen.