I følge ekspertene er det altså et faktum. En milliard mennesker mangler rent drikkevann, halve jordas befolkning trenger bedre sanitærforhold, og byer, industri og jordbruk konkurrerer om de siste dråpene med tilgjengelig ferskvann.

Få mer ut av mindre

Det er ikke nødvendigvis de fattigste landene som har minst vann, men det er likevel her krisa er størst. FN har som mål å halvere antallet fattige uten rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold innen 2015.

Hva kan Norge bidra med?, spurte Norges Hydrologiråd på det årlige vannseminaret som ble åpnet av to hele ministere i tett rekkefølge.

- Vi må få mer ut av mindre, forkynte miljøvernminister Børge Brende, mens utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson mente private investeringer må til for å knytte hundretusenvis av fattige til vann og kloakk hver dag.

Så hastet de travle politikerne videre. Kanskje burde de heller ha blitt igjen, for å høre hva slags perspektiver ekspertene kunne gi?

Upopulær kommersialisering

Flere av forskerne var nemlig ikke særlig positivt stemt til privatiseringsplanene. Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, mente kommersialiseringa av vannmarkedet vil være en tragedie.

- De som driver med utvikling og implementering av vannsystemer er svære internasjonale selskaper, og når fattige land blir bedt om å liberalisere vannsektoren er det først og fremst for å sikre investorenes fortjeneste. De rike, vestlige nasjonene er lite interessert i å åpne opp selv.

Sommerfeldt mente Norge bør kjempe mot en liberaliserning og kommersialisering som tjener internasjonale industrigiganter. I stedet har vi mye å bidra med når det kommer til forvaltning av vannressursene.

Fra vanstyre til vannstyre

- Norsk velstand er bygd mye på vann, og vi er flinke til å forvalte ressursene våre, sa Morten Svelle, avdelingsdirektør i NORAD. Vi kan bidra med ideer, erfaring og støtte til å bygge opp gode styringssystemer i u-landene.

Margaret Catley-Carlson fra Global Water Partnership (GWP) var enig. Norge er i en spesiell posisjon fordi vi har en slik ekspertise på vannforvaltning, mente hun, og oppfordret oss til å fortsette å støtte både GWP og forandringa som må til for å løse verdens vannkrise.

Genteknologi

Stein Bie, generaldirektør i International Service for National Agricultural Research i Haag, påpekte at mye av vannkrisa dreier seg om jordbruket.

I dag pumpes millioner av liter vann ut av elver og brønner, og sprøytes ut på åkrer som holdes i live av kunstige vanningsanlegg. Men ofte bruker landbruket mer vann enn miljøet kan skaffe, og i det lange løp synker grunnvannet, og elvene suges tørre.

- I dag koster det 1 000 liter vann å lage en kilo hvete, fortalte Bie, og verden maser stadig om flere vanningsavlegg. Vi må heller lage et landbruk som trenger mindre vann. Får vi fram nye arter av hvete, mais og durra, kan kanskje produksjonen flyttes til tørrlandsområder som i dag ikke er brukbare.

Mye kan gjøres med vanlig avl, men med moderne genteknologi åpnes de virkelig store mulighetene. Bie håper bioteknologien kommer på banen, og oppfordret landbruket til å få sitt på det tørre.

Det er mange meninger om hva man kan gjøre for å hjelpe de vannfattige, og Norges landbrukshøgskole jobber allerede med konkrete løsninger på sanitærproblemene.

Kretsløpsteknologi

- Våre vestlige toaletter og avløpssystem bruker store mengder vann, og skyller i tillegg vekk en hel masse verdifulle næringsstoffer, fortalte professor Peter Jenssen. Tar man i stedet vare på avføringa, og behandler den riktig, sparer man vann samtidig som man kan produsere både gjødsel og biogass.

Små lokale anlegg er allerede prøvd ut, både i Norge og i varmere strøk, og resultatene er gode. Teknologien kan tilpasses etter forholdene, og de enkleste variantene krever ikke stort mer enn kunnskap.

Vi nordmenn lever bokstavelig talt i en overflod av rent vann, men det er vanskelig å dele dette godet med trengende i resten av verden. Derimot kan og bør vi dele rundhåndet med vår opparbeidede kunnskap om det våte element, slik at vi kan hjelpe andre til å ta vare på sine ressurser.