- Kraftmarkedet takler ikke kriser

Kraftkrisa i Midt-Norge avslørte at markedet ikke er i stand til å takle store svingninger i etterspørselen av elektrisitet.

Publisert
Innfasing av ny fornybar energi vil kreve oppgradering av nettet. (Illustrasjonsfoto: Statnett)
Innfasing av ny fornybar energi vil kreve oppgradering av nettet. (Illustrasjonsfoto: Statnett)

Kraftkrise

Begrepet kraftkrise brukes om en situasjon der prisen på elektrisk kraft stiger kraftig på kort tid, gjerne som følge av streng kulde, manglende overføringskapasitet og lav vannstand i magasinene. Men nå er ordet blitt et hendig argument både for utbygging av gasskraft så raskt som mulig, for å stanse eksporten av strøm til utlandet og for å styrke energieffektiviseringen.

Fakta om prosjektet

Navn: Building markets, shaping policy? The role of economics in energy policy and energy use
Prosjektleder: Knut H. Sørensen, NTNU
Partnere: Enova, NVE, Statkraft, SINTEF og NTNU
Prosjektperiode: 2008-2012
Budsjett: 4 166 000
RENERGI-støtte: 3 169 000

Denne krisen er bare en forsmak på det som vil komme når ny fornybar skal erstatte fossil energi. Enten må markedet rereguleres eller så vil Norge mislykkes med utfasingen av fossil energi.

Det viser funn som stipendiat Henrik Karlstrøm og professor Knut H. Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU har gjort i forbindelse med kraftkrisa i Midt-Norge.

Forskerne har gjennomgått 514 artikler fra lokalaviser, nasjonale medier og allmenne fagpublikasjoner for å spore hvordan problemet med høye strømpriser er blitt forstått og foreslått håndtert.

Mediematerialet viser at mange reagerer på det de oppfatter som politisk tafatthet. De etterlyser politisk innblanding på en arena som er deregulert og dermed egentlig ikke lenger trenger noen form for politisk styring.

– Studien viser hvordan debatten om kraftkrisa har kunnet pågå i årevis uten at det er etablert en løsning. Det er tydelig at det ikke finnes noe organ eller myndighet som påtar seg ansvaret for å skape tilstrekkelig enighet om hva som skal gjøres, slik at det kan fattes en beslutning, sier Sørensen.

Han er prosjektleder for prosjektet «Building markets, shaping policy? The role of economics in energy policy and energy use».

– Liberaliseringen fungerer tilsynelatende ok når det er snakk om relativt små endringer i etterspørselen, men ikke når endringene er store. Og de vil bli store når vi skal håndtere en storstilt omlegging til ikke-fossil energi.

– Det er vanskelig å tenke seg at det kan skje uten en betydelig økning i forbruket av elektrisk kraft. Problemet i dag er at vi ikke får inn ny fornybar kraft i energisystemet og at nettet har ikke kapasitet, sier Sørensen.

Mislykkes fullstendig?

Funnene gir grunn til pessimisme når det gjelder å unngå kraftkriser i årene fremover mener forskerne.

– Erfaringene fra kraftkrisa i Midt-Norge tyder på at det liberaliserte elektrisitetssystemet ikke er i stand til å håndtere så store endringer i etterspørselen.

– Det kan virke som om Norge vil stå overfor et valg mellom enten å reregulere elektrisitetsmarkedet eller å mislykkes fullstendig med å fase ut bruk av fossil energi og derved med å være i nærheten av å nå vedtatte målsettinger om utslipp av klimagasser, er forskernes foreløpige konklusjon.

Med klimaforliket gjorde politikerne det eneste de trodde de kunne gjøre, nemlig gi mer penger til forskning.

– I tillegg burde de for eksempel ha gjort noe med ledningsnettet og instruert Statnett og NVE om å få fortgang i nettutbyggingen. Tenk på den dagen det blir vanlig å ha plugg-inn-hybridbiler. Da ryker hele strømnettet i byene.

– Likevel er det ingen som er proaktive her. Det kan virke som om alle sitter på gjerdet og venter på at nettet skal ryke. Først da må de gjøre noe med det, sier Sørensen.

Ikke utkobling

– Liberaliseringen fungerer tilsynelatende ok når det er snakk om relativt små endringer i etterspørselen, men ikke når endringene er store, sier prosjektleder Knut H. Sørensen. (Foto: Claude R. Olsen)
– Liberaliseringen fungerer tilsynelatende ok når det er snakk om relativt små endringer i etterspørselen, men ikke når endringene er store, sier prosjektleder Knut H. Sørensen. (Foto: Claude R. Olsen)

De såkalte kraftkrisene i Norge har vært langt mindre alvorlige enn for eksempel i California som har hatt massive utkoblinger av strøm i perioder med stor etterspørsel og sviktende produksjon.

Over hele USA er nettet for dårlig til å takle dagens krav. Også østkysten har opplevd utkobling av strøm. Sørensen tror ikke kraftkrisa i Midt-Norge vil føre til en total utkobling der, bare høye priser og kanskje rasjonering.

– Kraftmangelen ble håndtert ved at en del bedrifter stengte. Det er jo en spesiell måte å løse problemene på, sier han.

Sover

Sørensen mener kraftkrisen viser problemet med samfunnsøkonomenes dominerende rolle i energiforsyningen.

– De har fått oss til å tro at markedet håndterer alle problemer, slik at det ikke er noen grunn til å gjøre noe siden fornuftige markedsaktører selvfølgelig vil forberede seg.

– Men nå er det 20 år siden energiloven ble vedtatt, og det er omtrent ikke investert ei krone i økt kapasitet for produksjon av elektrisk kraft, og heller ikke mange kronene i økt nettkapasitet, sier han.

– Energiloven har fått alle til å sove. Og det nordiske kraftmarkedet har gjort det mulig. Vi har ved høve importert dansk kullkraft og svensk atomkraft og ikke trengt å bufre som vi gjorde før. Dette er ingen løsning dersom vi skal gjøre energibruken bærekraftig og trenger vesentlig mer elektrisk kraft for å fase ut fossil energi.

– Derfor er det et behov for å tenke nytt om både produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk kraft, sier Sørensen.

Forskningsresultatene vil bli publisert i 2011.