Grønt lys for handlingsplan i Johannesburg

Et kompromiss førte natt til onsdag til enighet på verdenstoppmøtet i Johannesburg om en handlingsplan for å redusere fattigdom uten å ødelegge miljø og naturgrunnlag. Samtidig er Kyotoavtalen reddet fordi nok land har erklært at de vil godkjenne avtalen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det siste hinderet ble ryddet av veien natt til onsdag da en krangel om et avsnitt om kvinners helse ble løst. Krangelen sto mellom Canada og EU-land på den ene siden og muslimske land på den andre, med uvant støtte fra USA og Vatikanet.

Canada og EU var redd kvinners rett til helsetjenester skulle bli underordnet “kulturelle og religiøse verdier”. Slik ville kvinner kunne hindres tilgang til prevensjonsmidler og abort, og omskjæring av kvinner kunne rettferdiggjøres.

I et kompromiss foreslått av vertslandet Sør-Afrika føyes det til en henvisning til “menneskerettigheter og fundamentale friheter”. Planen skal formelt godkjennes av verdens ledere onsdag.

Liten del

Delen som omhandler kvinners rett til helsetjenester er bare en liten del av det 71 sider lange dokumentet. Hovedhensikten med planen er å bidra til å nå FNs tusenårsmål, blant annet målet om å halvere tallet på mennesker som lever i ekstrem fattigdom. I dag er det over en milliard mennesker som har mindre enn en dollar, 7,50 kroner, å leve for per dag.

Dokumentet er ikke folkerettslig bindende, og inneholder få konkrete forpliktelser og tidsfrister. Men over 190 land har deltatt i utformingen av det.

Toppmøtet skal også vedta en Johannesburgerklæring. Forslaget som er lagt fram av Sør-Afrika inneholder 69 avsnitt med generelle viljeserklæringer, både til å redusere den voksende fattigdomskløften og berge jordas miljø. Det var tirsdag ettermiddag uklart om det ville bli åpnet for regulære forhandlinger om erklæringen.

Enkelte industriland skal ha murret om at den er for u-landsorientert. Den inneholder også en klar oppfordring om å sette Kyotoavtalen ut i livet, noe som kan bli vanskelig for USA å svelge. USA og Australia blir mer og mer isolert i sin motstand mot avtalen etter at både Russland, Kina og Canada i Johannesburg har erklært at de nå vil godkjenne avtalen.

Små skritt

Handlingsplanen gjentar føre-var-prinsippet og andre sentrale prinsipper fra Rio-toppmøtet i 1992. Men planen inneholder få nye målsettinger i forhold til tidligere FN-vedtak. FNs tusenårsmøte i 2000 har tidligere vedtatt at halvparten av dem som i dag ikke har tilgang på rent vann, skal få det innen 2015. Denne målsettingen er nå også utvidet til tilgang på tilfredsstillende sanitærforhold.

Planen slår fast at tapet av biologisk mangfold skal reduseres betydelig innen 2010. Overfisket skal stoppes, og truede fiskebestander skal gjenreises innen 2015.

Handel og subsidier

Norge og Sveits lyktes i å stoppe et forslag som kunne føre til at WTOs handelsregler ble overordnet internasjonale miljøavtaler.

Utviklingslandene fikk ikke gjennomslag for kravet om en tidsfrist for nedbygging av de rike landenes landbrukssubsidier, som stenger u-landene ute fra verdens markeder.

Den rike verden lover ikke økt bistand, ut over løftene som kom på utviklingsmøtet i Monterrey tidligere i år. Men USA og EU har iallfall gått med på å ta Monterrey-løftene med i handlingsplanen.

Energi

Avsnittet om energi er det som opprører miljøvernerne mest. Planen slår fast at flest mulig må få tilgang på rimelig og effektiv energi. Den går også inn for å øke andelen av fornybar energi, men USA og de oljeeksporterende OPEC-landene klarte å stoppe en konkret målsetting med tidsfrist.

EU, Norge, Sveits og New Zealand reserverte seg mot en tolkning av dette punktet som åpner for økt bruk av atomkraft.

Planen inneholder også en oppfordring om å ratifisere - formelt godkjenne - Kyotoavtalen, slik at den kan tre i kraft.

Handlingsplanen går inn for at miljø- og helseskadelige kjemikalier skal minimaliseres innen 2020, og vil dessuten fremme bedre behandling av farlig avfall.

Planen erkjenner at «godt styresett», som er FN-sjargong for demokrati og respekt for menneskerettigheter, er avgjørende for bærekraftig utvikling både på nasjonalt og internasjonalt plan. De rike landene ville ha klarere formuleringer som knyttet bistand til korrupsjon og menneskerettigheter.

(NTB)

Powered by Labrador CMS