Øistein Johansen sjekker en av boksene som passer vannstanden for grunnvann og overflatevann i forbindelse med byggingen av Follobanen. (Foto: Siri Elise Dybdal)

Overvåker vannbalansen rundt Follobanen

Store prosjekter som Follobanen kan i byggeperioden påvirke både mennesker, natur og miljø. Øistein Johansen fra NIBIO overvåker grunnvannsnivået for å sikre tett og sikker utbygging av Nordens lengste jernbanetunnel.

– Var det ikke her den var da? 

Sola skinner og vi er på tur inn i skogen et sted sørøst i Oslo. Øistein Johansen, prosjektleder for Follobanen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), er på leting etter en av de 165 måleboksene de har satt opp. Boksene skal overvåke grunnvannsnivået mellom Oslo og Ski i forbindelse med Norges største samferdselsprosjekt – Follobanen. 

Han husker vanligvis hvor alle målestasjonene ligger, men nå får vi altså ikke øye på den for bare trær. 

Etter litt oppdager Johansen likevel den grå boksen i skogholtet. På en, to, tre har han rutinert koblet loggeren til en PC og finner fort svaret på hvorfor han ikke har fått noen data fra målestasjonen over helgen.

– Her var det ikke mye liv! Denne må ha slokna på fredag da det var tordenvær, slår han fast. 

Da er det bare å ta med loggeren tilbake til kontoret på Ås for reparasjon og reise ut igjen i morgen. 

To mil lang tunell

Follobanen mellom Oslo S og Ski stasjon er Norges største samferdselsprosjekt. Den nye banen blir totalt 22 kilometer lang og bygges for en hastighet på opptil 250 kilometer i timen. Banen vil halvere reisetiden fra Oslo til Ski fra 22 til 11 minutter. Hovedarbeidet startet i 2015, og det er planlagt at det nye dobbeltsporet skal være ferdig i desember 2021. 

Maskinene borer 15 meter tunnel i døgnet. (Foto: Siri Elise Dybdal)

Tunnelen i Follobanen vil ifølge Jernbaneverket være omkring to mil lang og ligge 21–160 meter under bakken. Follobaneprosjektet skal bruke fire tunnelboremaskiner for å bore ut den to mil lange tunnelen. Tunnelboremaskinene har en fremdrift på rundt 15 meter i døgnet.

Folk i felt

Feltsesongen er viktig for mange av NIBIOs ansatte. I løpet av noen få hektiske dager og uker skal det samles inn store mengder data – fra skogen, fra fjellet, fra åkeren, fra drivhuset, fra frukthagen, fra jorda og fra havet. Data som senere skal analyseres og danne grunnlag for rapporter, kart og vitenskapelige publikasjoner.

I en artikkelserie fra Nibio kan du lese om hva forskerne egentlig holder på med på feltarbeid.

Her kan du lese flere saker fra forskere i felt. 

– Tunnelen ligger under grunnvannsnivået. Dersom vann skulle lekke inn i tunnelen slik at grunnvannet synker, kan dette forårsake setninger på overflaten. Dette kan igjen føre til skader på bygninger og infrastruktur, sier Johansen.

Dessuten kan en senkning av grunnvannsnivået påvirke vegetasjon, vann, vassdrag og lokale brønner som brukes i vannforsyning og til energiformål. Det må derfor planlegges grundig for å begrense den negative påvirkningen på omgivelsene fra en slik utbygging. Blant annet må man sette inn tiltak som hindrer at grunnvannet dreneres bort.

Overvåkningen til NIBIO skal påvise eventuelle endringer i vannstanden for grunnvann og overflatevann slik at det kan gjennomføres nødvendige tiltak for å opprettholde vannmengden og vanntilgang til sårbar vegetasjon.

Vannkvaliteten må også sjekkes for forurensning. En NIBIO-ansatt har også vært på «fisketur» forteller Johansen – det vil si elektrofiske og bunndyrundersøkelser langs jernbanetraseen.

Mest tekniske feil

Enn så lenge er det for det meste tekniske feil som gjør at Johansen og teamet hans må rykke ut til målestasjonene. 

– Det er også en del hærverk på disse boksene. I belastede områder kan vi finne brukerutstyr og sprøyter i skapet. Eller så har de tagga inne i kassa, men det er jo greit nok. De er i hvert fall kreative, mener Johansen. 

Når arbeidet med tunellen begynner for fullt, vil det nok være større spenning når det gjelder uregelmessigheter knyttet til grunnvannet.

Det har skjedd mye med det tekniske utstyret på de 30 årene Øistein Johansen har vært med. (Foto: Siri Elise Dybdal)

Målestasjonene måler både grunnvannsnivået og trykket. En sensor nede i jorda sender informasjon om dette til en logger i et skap på bakken. Den kan for eksempel hente data en gang i timen eller hvert tiende minutt. Dataen blir overført til en database en gang i døgnet og lagt ut på en egen nettside som Jernbaneverket følger med på. 

Johansen sier det tekniske utstyret har kommet veldig langt siden han begynte med slike målinger i 1984.

– Det er stor forskjell på utstyret! Tidligere måtte vi ut i felt for å hente inn all informasjonen selv. Utrustningen var dessuten større og tyngre. 

– Nå er det et automatisk overvåkningssystem som henter inn data gjennom telenettet. Vi bare kobler oss på fra PC-en på kontoret. Men vi må ut i felt for å reparere hvis sensoren er feil da, legger han til.

Lang erfaring fra fagfeltet kommer også godt med. 

– Man har gjort mange feil og lært av disse. Da slipper vi å gjøre de samme feilene en gang til, sier Johansen nøkternt.

Passer på fortidsminner

Vi kjører langs Ekebergåsen forbi sveitservillaer og stilige eneboliger med utsyn over en glitrende Oslofjord. Johansen er mer opptatt av måleboksene enn utsikten. 
Det er ikke langt mellom stasjonene langs denne veien. 

– Hvis du ser inn i den busken ligger det en - og der mellom husene har du en til! Det er også mange hus som har målestasjoner inne, forteller han. 

Vi er på vei til Middelalderparken og parkerer ved den grønne sletta ved Vannspeilet med utsikt over Sørenga. Bak oss på byggeplassen til Follobanen er det høy aktivitet med kraner, gravemaskiner og lastebiler som frakter ut sand og grus.

Johansen sjekker måleboksen. – En ustabil kobling, fastslår han. 

Vi må videre. Neste punkt på listen er et møte med Vibeke Martens fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Vi skal sjekke en dårlig fungerende boks som er strategisk satt opp for å følge med på endringer i bevaringsforholdene til historiske kulturminner begravd her.

Det viser seg å være er en monteringsfeil og heldigvis går det greit å få rettet på det tekniske denne gangen. Kulturskattene ligger trygt.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Powered by Labrador CMS