Olje- og gasselskapene ønsker en storstilt satsing på lete-, bore- og produksjonsvirksomhet i arktiske strøk. Dette er strøk med en stor urbefolkning som er sårbar overfor miljøpåvirkninger.

- Noen interessegrupper ser store muligheter og løsning på verdens kraftbehov. Andre mener området er for sårbart og går i mot. Vi er opptatt av å studere og forklare disse konfliktlinjene, sier professor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger (UIS).

UIS, ved Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag har nå fått 100 000 dollar fra Shell Exploration & Production Europe til et prosjekt om sosiale og miljømessige konsekvenser av olje- og gassvirksomhet i arktiske strøk. Mikkelsen skal lede prosjektet.

- Midlene er gitt for ett år, sier hun.

Studerer konfliktlinjer

Et av poengene med prosjektet er å kartlegge hvilke interessenter som er berørt av olje- og gassaktiviteter og hvilke oppfatninger de har om dette.

- Det er viktig å understreke at situasjonen i de åtte arktiske landene er forskjellig. For hele området er de geopolitiske problemstillingene sentrale, og også land som ikke grenser til nordområdene har interesser i ressursene som finnes der.

Den offentlige debatten i Norge har mye dreid seg om miljøutfordringene i nordområdene, og på hvilken måte vi kan bruke moderne teknologi til å løse disse.

Urbefolkning, miljø og kraftbehov

- I Canada og Alaska knyttes miljøproblemene ved olje- og gassaktiviteter derimot mer direkte til urbefolkningens situasjon, og denne befolkningsgruppens rettigheter ser ut til å være det sentrale i debatten, sier Mikkelsen.

Hva legger så de forskjellige interessentene vekt på, når en sterk ekspansjon av oljevirksomheten i arktiske strøk vurderes?

- Olje- og gassvirksomheten er en global sak. Det er stor etterspørsel og 20-25 prosent av reservene finnes i de arktiske områdene. Samtidig er befolkningen i disse områdene opptatt av å ta vare på kultur og tradisjonelle næringsveier, og stiller spørsmål ved om det er mulig å kombinere.

Balanserer hensyn

- Noen av befolkningsgruppene ønsker å bli en del av den globale økonomien, og få bedre levestandard og tilgang til utstyr til fiske og fangst, fremholder Mikkelsen.

- Andre grupper er mer skeptiske, og ønsker å få være i fred.

- Klima er også en kompliserende faktor. Isen smelter i arktiske strøk og etablert kunnskap om hva som er sikre metoder og steder for fiske og fangst, trues og ødelegges, forklarer hun.

- Vi stiller spørsmål til de ulike aktørene, oljeselskap, myndigheter, lokalbefolkning og urbefolkning om hva dette betyr, hvilke konsekvenser det vil ha, og hvilke tiltak og politikk som bør gjennomføres. Det er spesielt interessant å se hvordan de ulike aktørene vil balansere ulike hensyn mot hverandre: Kultur og tradisjon, miljø og energibehov, gamle og nye næringsveier, sier Mikkelsen og fortsetter:

- I Canada og Alaska har det fundamentale spørsmålet vært hvem som har eiendomsretten til ressursene, og hvem som har rett til å utnytte disse: Urbefolkningen, lokalsamfunnet eller nasjonalstaten. Hvem skal være part i forhandlingene om lete-, bore- og produksjonsaktiviteter, og hvordan skal gevinstene ved olje- og gassaktivitetene fordeles?

Sammenliknende studier

Det har de siste årene vært stor forskningsaktivitet knyttet til kartlegging av miljø og sosiale forhold i nordområdene, blant annet i regi av “Arctic Council”.

- Det spesielle med Shell-prosjektet er at vi er opptatt av å studere hva ulike interessegrupper mener om konsekvensene av olje- og gassaktiviteter og at prosjektet gjennomføres med sammenlignende studier både i Norge, Alaska, Canada og Russland, sier Mikkelsen og legger til:

Skepsis og optimisme

- Mange interessegrupper er opptatt av å sikre arbeidsplasser og næringsveier, og opptatt av de positive virkningene av olje- og gassaktivitetene. I Norge har vi fått et stort velstandsløft som følge av oljeindustrien. Det har også vært stor politisk enighet om oljepolitikken, og eventuelle negative virkningene på miljø og samfunn har ikke vært framtredende i mediedebatten, mener Mikkelsen.

- I forbindelse med Forvaltningsplanen for nordområdene har det også i den senere tid vært fokusert på at det heller ikke er noen sterk konflikt mellom fiskeindustrien og oljeaktiviteten i Nordsjøen, og hele befolkningen har fått ta del i velstandsøkningen. Selv om dette har skapt optimisme for utviklingen av nordområdene i Norge, er det ikke nødvendigvis slik i alle land.

I Alaska, Canada og Russland har utvinning pågått i mange år. Men det er likevel store sosiale forskjeller i befolkningen, og urbefolkningen kommer desidert dårligst ut, påpeker Mikkelsen.

- Urbefolkningen har høyere sykelighet og dødelighet, lavere utdanning, større arbeidsledighet og lavere materiell levestandard. Hvordan olje- og gassressursene kan brukes for å komme flest mulig til del, og ikke bidra til negative miljøvirkninger, er sentrale kunnskapsområder og utfordringer for alle involverte.

Lederskap

Oljevirksomheten i arktiske områder vil stille store krav til lederskap for å oppnå en bærekraftig utvikling.

- Lederskapet må ta hensyn til at det er annerledes å bore og drive virksomhet i arktiske strøk enn i andre områder. Det er klimautfordringer, områdene er vanskelig tilgjengelige, det er mørkt og kaldt, og risikoen for og konsekvensene av ulykker kan være større enn de fleste andre steder, sier Mikkelsen og fortsetter:

- Vi er interessert i å studere i hvilken grad ledere og andre interessenter legger bærekraftig utvikling som verdigrunnlag for sin ledelse.

- Det kan oppstå beslutningsdilemmaer når en skal balansere hensyn til økonomi, miljø og sosiale forhold opp mot hverandre. Vi er interessert i å finne ut hvordan beslutningstakerne gjør dette. Kommer økonomien eller miljøet først? Er det markedet som skal regulere aktiviteten og investeringene eller skal nasjonale og internasjonale myndigheter gripe inn?, spør hun.

Samfunnsansvar

De fleste store internasjonale oljeselskapene har satt bedriftens samfunnsansvar på agendaen og arbeider for å implementere prinsipper, standarder og retningslinjer for miljø, menneskerettigheter, arbeidstakeres arbeidssituasjon, åpenhet og antikorrupsjon i sin operative virksomhet.

- I dette prosjektet vil vi studere hvordan de ulike interessentene definerer dette samfunnsansvaret og hva de gjør for å få det til i praksis, sier Mikkelsen og konkluderer:

- Også i arktiske strøk kan viljen til en bærekraftig utvikling og samfunnsansvar bli en konkurransefaktor. Omdømmerisikoen er stor ved å la det være.

Prosjektet har tittelen “Social issues and sustainable development in expanding the oil and gas activities in the Arctic.”

Prosjektgruppen ved UiS består av prosjektleder og professor Aslaug Mikkelsen, professor Torleiv Bilstad, professor Oluf Langhelle, førsteamanuensis Ketil Fred Hansen, dr. stipendiat Bjørn-Tore Blindheim og dr. stipendiat Ove Heitmann Hansen (finansiert av Shell). I tillegg til dette er det etablert et internasjonalt tverrfaglig nettverk med forskere fra Alaska, Canada og Russland.