- Kjøp og brenn klimakvotene

- Regjeringen bør kjøpe opp flest mulig klimakvoter mens de er billige. Bruk neste TV-aksjon til å kjøpe opp kvoter. Brenn kvotene eller heng dem opp på veggen, foreslår BI-professor Jørgen Randers.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Siktemålet med et internasjonalt system for miljøkvoter er å senke de globale utslippene. For å få det til, må kvoteprisen bli så høy at det faktisk lønner seg for bedrifter og individer å unngå utslipp.

For at kvoteprisen skal bli så høy, må antall utdelte kvoter (“taket”) være lavere enn det planlagte utslipp.

- Dette er ikke situasjonen i Kyoto-systemet for perioden 2008-2012, konstaterer professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI, som ledet Lavutslippsutvalget som utarbeidet NOU-rapporten Et klimavennlig Norge.

Lave kvotepriser

Det er nemlig tildelt flere kvoter enn det planlagte utslipp: 10,8 milliarder kvoter for femårsperioden mot planlagte utslipp på 10,2 milliarder kvoter.

- Følgelig vil kvoteprisen trolig bli svært lav, kan hende endog null. Og ikke gi oss noe incentiv for å redusere våre utslipp, konstaterer miljøprofessoren, som likevel øyner et håp gjennom rask handling.

- Det vidunderlige faktum er at du og jeg kan gjøre noe med dette. Vi kan kjøpe opp kvoter selv om vi ikke har noe kvotepliktig utslipp, og så brenne disse kvotene.

- Det vil si: Henge dem på veggen eller kaste dem i søpla. Men ikke selg dem videre til noen som trenger dem for å dekke opp sine klimautslipp, foreslår Randers.

"Løp og kjøp kvoter mens de er billige, og heng dem opp på veggen!"

Kjøp kvoter i bøtter og spann

For et gitt kronebeløp vil vi ifølge Jørgen Randers kunne “kjøpe og brenne” overraskende mange kvoter ved å være tidlig ute.

Dermed kan vi alle, både som nasjon og som engasjerte samfunnsborgere, bidra til at kvoteprisen senere stiger og gir det riktige incentiv til forurenserne.

Professor Randers presenterer følgende praktiske regneeksempel: For tiden ligger Norge an til å slippe ut 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år (millioner tonn pr. år, eller Mt/år) over Kyoto-forpliktelsen på rundt 50 millioner tonn per år.

Hvis dette skal dekkes opp gjennom kvotekjøp, og kvoteprisen blir på et fornuftig nivå, si rundt 120 kroner per tonn CO2 (kr./t), vil kostnaden bli 1,2 milliarder kroner per år, eller seks milliarder kroner for hele Kyoto-perioden.

Det er denne typen beløp Regjeringen for tiden arbeider med å innpasse i statsbudsjettet.

Men hvis kvoteprisen forblir så lav som mange regner med, for eksempel 20 kroner per tonn, vil det samme beløpet gi 60 millioner kvoter per år, og mye mer dersom kvoteprisen nærmer seg null.

Så hvis Norge velger å kjøpe kvoter for seks milliarder kroner og brenner overskuddskvotene, vil man senke Kyoto-taket med 250 millioner kvoter (Vi kjøper 60 millioner tonn i året, og så må vi trekke fra 10 millioner tonn egne utslipp. Det reduserer Kyoto-taket med 50 millioner kvoter hvert år i fem år).

- Hvis noen få rike land “Kjøper og brenner” tidlig i Kyoto-perioden, vil det senke taket så mye at det ville lede til en høyere kvotepris mot slutten av perioden.

Jørgen Randers. (Foto: Are Wormnes)

Professorens handlingsplan

BI-professor Jørgen Randers kommer med to konkrete forslag som kan bidra til at det skal bli dyrere å forurense:

1) Regjeringen bør bestemme seg for hvilket kronebeløp den vil bruke på kvotekjøp, og så kjøpe så mange kvoter som mulig for dette beløpet.

Høyst sannsynlig vil det være lurt å gjøre kjøpet tidlig i Kyoto-perioden, hvor prisene kommer til å være lave på grunn av den store overtildelingen av kvoter.

2) Ola og Kari Nordmann kunne faktisk bidra til det samme gjennom TV-aksjonen 2008. La oss anta at vi alle bidrar med 100 kroner per innbygger til denne “kjøpe og brenne”-kvotene-aksjonen.

Hvis vi kjøpte kvoter for dette beløpet (450 millioner kroner) - og kvoteprisen ble så lav som man kan vente (20 kroner per tonn CO2) - ville Ola og Kari kunne redusere Kyoto-taket med 22,5 millioner tonn CO2 i løpet av en søndag.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Jørgen Randers’ artikkel Kjøp klimakvoter tidlig, som er publisert som hovedinnlegg i Aftenposten Debatt 28. februar 2007.

Jørgens Randers ledet Lavutslippsutvalget som overleverte NOU-rapporten Et klimavennlig Norge (NOU 2006: 18) til miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Powered by Labrador CMS