Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange tror at dødssyke som sterkt ønsker å få oppleve bestemte begivenheter kan klare å leve litt lenger og “lure døden” i alle fall en kort stund ved hjelp av ren viljestyrke eller en annen og mer ukjent mekanisme.
En ny studie, som omfatter svært mange dødsfall, finner ingen ting som tyder på at mennesker er i stand til noe slikt.
Man gikk gjennom alle dødsfall i Ohio mellom 1989 og 2000. I denne perioden døde 1,2 millioner mennesker. 309 221 døde av kreft i denne perioden.
Så man på alle typer dødsfall under ett, viste det seg at færrest døde i sommermånedene og flest i de tre ukene etter jul.
- Vi har i lang tid visst at høyere dødsrate er direkte forbundet med lavere temperaturer. Dette kunne vi forutsi på forhånd, sier Donn Young som er medforfatter av undersøkelsen.
Undersøkte kreftdødsfallene spesielt nøye
Men så man nærmere på kreftdødsfallene, så viste ikke de noen slik sesongvariasjon. Teamet så da nærmere på kreftdødsfallene for å se om de kunne finne noen minimum-maksimum perioder, hvor dødsfallene først falt en uke for så å stige i uken etterpå.
Grunnen til at man gikk nøyere inn på krefttilfellene, er at disse pasientene har en lengre og mer forutsigbar vei til døden enn for eksempel hjertepasienter, slagpasienter og folk med diabetes.
"Man kan glede seg til jul, men det er ikke nok til at kreftpasienter kan leve litt lenger. Dessverre."
- Vi valgte å se nærmere på tre begivenheter som kanskje hadde spesiell betydning for pasienten. Jul, siden det er den største religiøse høytid i USA, Thanksgiving eller takksigelsesdagen fordi det er den mest feirede ikke-religøse fridagen, og personens egen fødselsdag, sier Young.
Ingen nedgang i dødsfall
Han sammenlignet hvor mange som døde i uken før disse begivenhetene med hvor mange som døde i uken etterpå. Han fant ingen statistisk tydelige utslag som viste færre dødsfall i uken før begivenhetene.
Pussig nok fant han en omvendt sammenheng, nemlig flere dødsfall før merkedagene, hos to undergrupper. Det gjaldt fargede i uken før Thanksgiving og hvite kvinner i uken før deres fødselsdag.
Young tviler på om disse funnene er meningsfulle. Selv om utslagene for så vidt er statistisk signifikante, tror han ikke at disse statistiske sammenhengene viser sammenhenger som også finnes i virkeligheten.
Tilbakeviser folketroen
Når man driver med statistikk, og prøver ut hypotese etter hypotese, så vil man ofte få noen pussige utslag som ikke kan gjenskapes ved andre anledninger.
Annonse
Studien tilbakeviser tidligere undersøkelser som har vist slående forskjeller i dødelighet i spesielle deler av befolkningen.
For ti år siden kom to studier som hevdet at det blant jødiske menn og eldre kinesiske kvinner i California var en kraftig nedgang i dødsfall før viktige religiøse og kulturelle feiringer.
Viljen klarer ikke å overvinne kreften
Young peker på at disse studiene omfattet relativt små grupper mennesker, og at de kan gjenspeile en tendens folk har til å huske positive begivenheter bedre enn andre.
Han sier videre at det kan hende at studien han har vært med på kan ta vekk håpet om et forlenget liv for noen. Men det er også en annen side av saken.
- Jeg tror alle har hørt om en eller annen som har klart å klynge seg til livet frem til en viktig begivenhet. Men våre tall viser at dette er ikke mennesker i stand til, sier Young.
Gjør det før det er for sent
- Jeg tror det viktigste vi alle kan få ut av dette, er at vi må være oppmerksomme på det som er viktig, og ikke utsette det som er viktig i livet. Gjør det nå, før det er for sent, avslutter Young.
Dessuten kan vi tilføye at forestillingen om at det er ens egen innstilling som avgjør ens skjebne når man er kreftpasient, det kan være en unødvendig tilleggsbyrde.
