Bør stille krav til dokumentasjon av forskningen

Kronikk: Norges forskningsråd og staten som oppdragsgiver må stille eksplisitte krav til dokumentasjon – ikke bare til formidling – av den forskningen de betaler for.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Her om dagen kom jeg over en interessant vitenskapelig artikkel; den var så relevant for min egen forskning at jeg tok meg den frihet å kontakte en av forfatterne av artikkelen og ba om å få se rapporten med datamaterialet.

Svaret overrasket meg, eller egentlig – jeg ble skremt.

I epostsvaret sto det: «Nei, vi har ingen rapport eller annen dokumentasjon ut over et antall populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler».

Unngår rapporter

Da jeg leste svaret ble jeg minnet om en uttalelse for noen år siden, fra en kollega som da arbeidet ved et velrenommert forskningsinstitutt i Norge.

Vedkommende uttalte at de nå hadde tatt en instituttbestemmelse om ikke lenger å lage «rapporter» i sine forskningsrådsprosjekter, men gå «rett på» artikkelskriving.

Og da jeg spurte om tilgang til datagrunnlaget fra en forsker på samme institutt, fikk jeg til svar: «Ja, jeg har et excelark med dataene liggende ett eller annet sted…».

Poenget mitt er ikke å henge ut kolleger eller andre institutter enn mitt eget; vi har også våre svin på skogen.

Det jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot er driverne bak denne utviklingen.

Formidling fremfor dokumentasjon

I oppdragsforskningen drives denne formen for «avdokumentering» av forskningen fram fra to ulike hold: Forskningsrådet som utelukkende spør etter formidling og publisering av vitenskapelige artikler, og oppdragsforskningsmarkedet, for eksempel departementer og næringsliv, som ofte ønsker svært kortfattede publikasjoner - gjerne lysark – og absolutt ikke omfattende rapporter med bred presentasjon av data.

Det bør være åpenbart hvilke problemer denne utviklingen kan føre til. En grunnregel i forskningen er at den skal være etterprøvbar og at andre forskere i prinsippet skal kunne teste kvaliteten i konklusjonene ved å få tilgang til og dermed selv kunne analysere de samme dataene.

Uten denne formen for etterprøvbarhet har forskningen et alvorlig problem. Fra mitt eget forskningsfelt – klimaforskning – er dette en særlig opphetet debatt, jamfør de mange innleggene på forskning.no om «hockey stick problemet»

Min oppfordring går derfor til Norges forskningsråd og til staten som oppdragsgiver for forskning om å stille eksplisitte krav om dokumentasjon – ikke bare formidling – av den forskningen de betaler for.

Det er et enkelt og viktig krav; et krav som i stor grad er fraværende i dag.

Powered by Labrador CMS