Drukner Kiribatiøyene?

Kronikk:Det er stor frykt for at et stigende havnivå vil oversvømme lavtliggende koralløyer. Koralldyr fyller midlertid på med materiale, slik at øyene kontinuerlig vokser i takt med havnivået. Og kanskje vel så det, skriver Morten Jødal i denne kronikken.
4.5 2012 05:00


Koralldyr lever enkeltvis eller i kolonier, og varierer i størrelse mellom få millimeter til tre meter. Her en stjernekorall (Condylactis gigantea).

Utenriksmagasinet Urix på NRK viste tirsdag 17. april et innslag fra Stillehavet, som hevdet at Kiribatiøyene er i ferd med å bli oppslukt av havet.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon, Kiribatis president, den lokale katolske kirke, og programleder Christian Borch beskrev vannet og bølgene som om de allerede skyller over øyene og fjerner dem fra havets overflate.

Som det skrives på nettleksikonet Wikipedia: “Kiribati is expected to be the first country in which all land territory disappears due to global climate change”.

Havnivået

Wikipedia gir med andre ord bortimot en fasit for klimaskjebnen til mange av øyene i Stillehavet. Men er det så enkelt? Like etter midten av april la Statens kartverk fram en rapport om havnivået langs norskekysten, beregnet ut fra IPCCs klimamodeller. 

Den kunne fortelle at landhevingen mange steder i landet fram til år 2100 mest sannsynlig vil kompensere for havnivåstigningen, slik at for eksempel operaen i Oslo blir liggende på stadig tørrere land.

Opplysningene forundret nok mange, for våre klimaforskningssentere har formidlet en vesentlig havvannsstigning langs kysten. Havnivået er imidlertid svært komplisert, og det er lokale, regionale og globale forskjeller. Hva som skjer ved datolinjen i Stillehavet, sør for ekvator, er noe annet enn forholdene i den indre del av Oslofjorden.

Koralløyer

Mange av øyene i Stillehavet og Indiahavet er lavtliggende koralløyer, hvor de høyeste punktene bare stikker få meter over havets overflate. Det er derfor naturlig å tenke seg at et stigende havnivå vil kunne få store konsekvenser for disse øyene.

Klimaforskningen har reflektert denne bekymringen, og av alle de pinsler vi tenkes utsatt for i en varmere verden, er konsekvensene for tropiske paradisøyer blant de mest beskrevne.

Hva vet vi om havnivå og koralløyer?

FNs generalsekretær var i Urix-programmet redd for at mange av Stillehavets øyer skullle bli oppslukt av havet. En frykt som høyst sannsynlig er basert på IPCCs statiske modeller. Men vil det skje?

Arthur P. Webb fra Pacific Islands Applied Geoscience Commission og Paul S. Kench fra School of Environment, The University of Auckland har sett på koralløyenes dynamiske respons på havnivåstigning.

I en artikkel i Global and Planetary Change (2010) legger de fram resultater fra studier av 27 atolløyer sentralt i Stillehavet. De har kombinert historiske flyfotografier med satellittbilder. Resultatene er overraskende.

Til tross for at havnivået i gjennomsnitt har steget med 2 millimeter/år, har øyene klart seg bra. Av de 27 øyene er 86 prosen av dem stabile (43 prosent), eller øker i størrelse (43 prosent). Bare 14 prosent viser en størrelsesmessig tilbakegang, og det er snakk om små tall.

Studien tar for seg fire av øyene på Kiribati, alle i Tarawa-atollen. To av dem er fulgt i 61 år, de to andre i 35. Dette er de mest bebodde øyene på Kiribati, gjenstand for innslaget på NRK Urix.

Øyene Betio, Bairiki, Nanikai og Buariki har i disse årene økt i størrelse med henholdsvis 30, 16, 12 og 3 prosent. Det er med andre ord ikke slik at Kiribatiøyene snart vil befinne seg under havoverflaten, slik Urix-programmet hevdet. Snarere tvert imot.

Hva skjer?

Koralløyer er omkranset av levende rev, som hele tiden produserer nytt materiale som eroderes. Koraller er dyr, som lever i symbiose med alger. Fra disse revene skylles det harde, døde korallmaterialet opp på øyenes strender, ved hjelp av vind, bølger, strøm og tidevann.

På denne måten kompenserer de for et stigende havnivå. Korallene fører til kontinuerlig vekst.

En naturlig respons

Selv om studien bare tar for seg et lite antall koralløyer i Stillehavet, viser den like fullt et viktig prinsipp: Stillehavets lavtliggende koralløyer har naturlig motstandskraft mot stigende havnivå. Kench sier: Man har trodd at når havnivået stiger, vil øyene ligge der og drukne. Men det skjer ikke. Havnivået stiger, og øyene starter en naturlig respons.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Kilde

Arthur P. Webb and Paul S. Kench: The dynamic response of reef islands to sea-level rise: Evidence from multi-decadel analysis of island change in the Central pacific. Global and Planetary Change, 2010.
(Abstract)