I et svar på min kronikk om prioriteringer i klimaforskningen 31. januar på forskning.no, stiller Tor Eldevik ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning seg kritisk til min anbefaling om å prioritere opp samfunnsdelen av klimaforskningen og bedre betingelsene for tverrfaglig anlagt klimaforskning.

Særlig kritisk er Eldevik til det han oppfatter å være mitt forslag om å prioritere ned den naturvitenskapelige forskningen på klimasystemet.

FNs klimapanel (IPCC) konkluderte i sin fjerde hovedrapport blant annet som følger (oversatt og gjengitt på CICERO sin hjemmeside): ”Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet”.

Og videre: ” Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa”. Betegnelsene ”svært” og ”meget” sannsynlig defineres av IPCC som hhv mer en 95 prosent og 90 prosent sannsynlig.

Er eksisterende kunnskap for usikker?

Mitt poeng var å få frem et det er gode grunner for å øke den naturvitenskapelige forskningen om klimasystemet, men dette kan i tilfelle bare begrunnes med at eksisterende kunnskap om klimasystemet er for usikker til at vi kan gjøre de nødvendige beslutningene om hvordan samfunnet skal unngå de dramatiske virkningene av forventede klimaendringer.

Da er den formen for prosentuering av sannsynlighet som IPCC opererer med problematisk, i alle fall er det et utgangspunkt som er vanskelig å kommunisere i den generelle klimadebatten. Det naturlige spørsmålet er da hvor sannsynlig trenger vi å vite dette før vi eventuelt tar beslutninger om hvordan unngå problemet?

Mot standpunktet om at vi fortsatt trenger mye forskning på å forstå klimasystemet kan det reises to argumenter, her formulert som spørsmål:

1) Er det rimelig å tro at mangel på sikker nok kunnskap om hvordan klimasystemet reagerer på menneskeskapte utslipp er den viktigste grunnen til at samfunnet ikke har redusert utslippene av klimagasser?

2) Gitt dagens kunnskap, hvor lang tid har vi på oss til å redusere utslippene dramatisk for dermed å ha håp om å unngå dramatiske konsekvenser i samfunnet av forventede klimaendringer?

Hvordan oppnår vi reduksjon av utslipp?

Gitt at svaret på spørsmål (1) er ”nei” og svaret på spørsmål (2) er ”kort tid”, så argumenterte jeg i min kronikk av 31.1.2012 for at vi da først og fremst står overfor en tverrfaglig utfordring der samfunnsfaglig forskning må få en større plass i klimaforskningen.

Da er de viktige spørsmålene som det virkelig haster med å besvare slike som hvorfor reduserer ikke samfunnet klimagassutslippene i tilstrekkelig grad, og hvordan oppnå en slik reduksjon?

Tor Eldvig peker på følgende uheldig utvikling: ”Dette [misforståelsen om at vi forstår klimasystemet godt nok] faller sammen med at både samfunn og forskningsråd nå tilsynelatende innstiller seg på en framtid der en i stor grad må tilpasse seg de klimaendringer som følger av global oppvarming, heller enn å unngå dem gjennom utslippsreduksjoner”.

Jeg deler Eldevigs frykt omkring dette, men frykter samtidig at hvis denne oppfatningen virkelig får sette seg, så kan dette føre til at den naturvitenskapelige forskningen på klimasystemet vil bli prioritert.

Når innsikter fra forskning omkring hva samfunnet bør gjøre for å unngå klimaproblemene blir opplevd som kontroversielle, kan det være fristende å kanalisere forskningen til analyser av hva problemet består i heller enn hvordan unngå de samme problemene.