For friskt om klima til skoleelever

Kronikk:Et hefte om klima skal brukes til ta dagsaktuelle klimaproblemstillinger inn i undervisningen, ifølge utgiverne. Kronikkforfatterne mener det minner mer om statsstøttet indoktrinering.
7.3 2011 05:00


(Foto: miljostatus.no)

Vi refererer her til et nytt hefte om klima, for bruk i ungdomskolen. Tittelen er KLIMA. Alt henger sammen med alt og forfatter er rektor D. Hælbek, Fjerdum barneskole, Gausdal, med Miljøstatus i Norge og Avis i Skolen/Mediebedriftenes Landsforening som utgivere.

Heftet starter friskt, for alt i Forordet heter det: ”Kampen mot klimagassene og global oppvarming er den aller største miljøutfordringen i dag”. Vi registrerer her at forfatteren synes å blande sammen miljø og klima som er i tråd med undertittelen ”Alt henger sammen med alt”.

Langt verre er det at dette slås fast som en sannhet og uten forbehold, men så vidt vites er ikke Hælbek oppnevnt som talsmann for menneskeheten. For øvrig, hvilke andre globale utfordringer er vurdert?

Drivhuseffekten

I kapittelet om Drivhuseffekten heter det: ”De klimaendringene vi ser i dag skyldes en dramatisk økning i jordens middeltemperatur, hovedsaklig som følge av menneskelig aktivitet”. Det synes også vi lyder ”dramatisk”, som desinformasjon.

For på side 10 får vi vite at temperaturen har økt med hele 0.74 grader C på 100 år. På side 17 får vi så vite at størst oppvarming vil finne sted i arktiske områder. Her blir oppvarmingen, om vi bruker Helbæk’s tall, knappe 0.50 grader. Helbæk synes således ikke vel bevandret i klimavariasjoner i vår nære fortid, nemlig den lille istid fra cirka 1600 til 1800 og en varm periode i middelalderen fra cirka 800 til 1400. Da var det temperaturer henholdsvis 2 - 3 grader lavere og høyere enn i dag.

Faktafiguren (side 9) ”Drivhuseffekten” er like relevant i fortid som i nåtid eller endog irrelevant om en vil, siden jorden er en dynamisk planet med kontinuerlige klimavariasjoner inklusiv et snes istider i løpet av de siste 2 – 3 millioner år.

FNs klimapanel

Heftets klimakonsekvenser er dramatiske med flom, tørke, våtere og villere vær som vesentlige elementer i klimaforskernes globale trusselbilde. FNs klimapanel (IPCC) er kilde, men vitenskapelig dokumentasjon mangler her.

Internasjonalt samarbeid er viktig og her er vi enig med Hælbek. Men vi er noe skeptiske til FNs klimapanel (IPCC, side 26). Det er en viktig grunn til dette: FN er en politisk organisasjon og baserer seg på konsensus for alle sine anbefalinger. Det siste oppnås ved å feie uenighet under teppet, som ble så overbevisende demonstrert ved de to store klimamøtene i København og Cancun.

Den globale befolkningseksplosjonen

Befolkningsprognosene tilsier at rundt år 2050 vil det være cirka 9 milliarder mennesker på jorden, altså 2 milliarder flere enn i dag, som åpenbart ikke bekymrer rektor Hælbek. Han viser riktignok stor omtanke for fattige u-land som i ”realistiske” klimascenarier kan få sitt eksistensgrunnlag ødelagt av CO2-utslipp fra den rike verden, det vil si Europa og Nord Amerika.

Disse områdene har imidlertid bare vel 1 milliard innbyggere mot en total på 7 milliarder, så dette er rent tankespinn. Dette viser den største svakheten hos mange klimaforskere, de går ikke til primærkilden - som er antall mennesker på jorden. De bruker en sekundær kilde, nemlig innholdet av CO2 i atmosfæren som angrepsobjekt. Dette synes å ha sitt utspring i FNs klimapanel, IPCC, som anser befolknings- eksplosjonen i mange land som tabuområder.

Elevoppgaver

Det er vanskelig å lage oppgaver for skoleelever innen et så komplekst fagfelt som klimaendringer. Ikke minst fordi det er mange faktorer som påvirker klimaet – dynamiske prosesser over og under jordoverflaten, samt i verdensrommet.

Denne utfordringen kommer godt frem i Oppgave 3 (s. 15). Her skal elevene opptre som journalister og lage en reportasje om hvilke utfordringer en fisker har støtt på i yrket sitt som følge av klimaendringene! Dette er ikke helt greit fordi problemer i fiskerinæringen er som oftest knyttet til kvoter og overfiske.

Slik oppgaveteksten er formulert, bygger oppgaven opp under det feilaktige bildet som gis av den globale opparmingen og de påståtte klimaendringene til IPCC. Vi får si det med Ibsens Peer Gynt: når utgangspunktet er som galest blir resultatet titt som originalest.

Samlet vurdering

En samlet vurdering av dette klimaheftet indikerer en likhet med et kampskrift fra en ekstrem organisasjon under fanen ”redd kloden i dag” og naturlig nok uegnet for bruk i undervisning og til kunnskapsformidling.

Det grelleste eksempelet på denne ubalansen er det kapittelet ”Fakta”. I underteksten heter det: ”Forskere har aldri vært så sikre på at det er vi mennesker som har skylda for den globale oppvarminga de siste 50 år.” Etter alt bråket om vederheftigheten av den siste IPCC rapporten, ’’sirkuskonferansene’’ i København og Cancun og ikke minst de siste årene med mange kulderekorder, har IPCC og helfrelste klimaforskere mistet mye anseelse – mange forskere tror ikke på deres ikke-dokumenterte skrekkscenarier.

Og dette heftet skal altså anvendes i undervisningen om klima i ungdomskolen, støttet og anbefalt av det offentlige. Glemt er tydeligvis behovet og kravet om å utdanne selvstendige, kritisk tenkende elever, der den frie tanke flyter fritt.

Hvor blir det av den godt utdannede, åpent spørrende samfunnsborger, som skal være deltager og ikke bare tilskuer til utvikling av vårt fremtidige samfunn? Elevene må lære å arbeide med problemstillinger som ikke har et ferdig svar, og der usikkerhet og risiko må vurderes. Dette heftet er indoktrinerende og bidrar til det motsatte.

Ytringsfrihet

Til slutt, vi er ofte uenige i uttalelsene til direktør Pål Prestrud, Cicero, i klimaspørsmål. Men han kan ha et poeng når han hevder at bare klimaforskere bør uttale seg om klimaspørsmål. Rektor Hælbeks klimahefte ’’Alt henger sammen med alt’’ bekrefter dette til fulle.

Likeledes, dette heftet er støttet av statlige Miljøstatus i Norge og Avis i Skolen som begge åpenbart stiller i samme klimaklasse som rektor Hælbek hvor klimafakta åpenbart er noe herk.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse