Kronikk: Hvem bryr seg om Sognefjorden?

Miljøsituasjonen er kritisk for Sognefjorden, når det gjelder avløpsvann og forurensning. Men det finnes lite ny forskning og få konkrete tiltak, skriver Otto Andersen og Sergio Manzetti i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Wikimedia Commons)

Litteraturstudien A critical view of the environmental condition of the Sognefjord, utført av Vestlandsforsking og Universitetet i Oslo, gjengir en kritisk miljøsituasjon av Sognefjorden, spesielt i henhold til avløpsvann, politikk og tiltak for forurenset vann i og rundt fjorden.

I studien rapporteres det om data fra miljøstatus.no som viser et bredt spekter av alvorlige og mindre alvorlige miljøtrusler i ytre deler av fjorden. Truslene har stor økologisk betydning. Kloakkanlegget i den turisthektiske destinasjonen Flåm trekkes fram i rapporten.

Kloakkvann rett i fjorden

Det finnes kun ett renseanlegg for kloakk og avløpsvann i Flåm. Anlegget hverken renser eller behandler kloakken, men kun skiller fra slam og slipper så kloakkvannet ut i fjorden. I en hektisk destinasjon som mottar så mange som 500 000 turister per år er kloakkmengden enorm. Da mange turister benytter toalettene på de lokale fasilitetene, så innebærer det en betydelig miljørisiko at kloakkanlegget ikke behandler kloakken, men slipper kloakkvannet rett ut i fjorden.

Miljøstatus.no viser videre at i de innerste kommunene langs Sognefjorden, det vil si Årdal, Aurland, Sogndal og Luster, totalt over 10 000 innbyggere, er det mere enn 30 kloakkanlegg med kun slamavskilling. Listen kan utvides med inntil 67 tilsvarende kloakkanlegg langs hele kysten av Sognefjorden, noe som innebærer at kloakkvann fra omtrent 20 000 innbyggere renner ut i fjorden. De 67 anleggene inkluderer 10 stasjoner som fører kloakk direkte i fjorden uten slamavskilling.

Det er derfor åpenbart stor grunn til bekymring for levedyktigheten til Sognefjorden som økosystem. Slam og kloakkvann utgjør en betydelig miljøtrussel i små og lukkede marinesystemer da de inneholder en lang rekke miljøgifter. Kloakkslam inneholder mye tungmetaller, 2.5 mg/kg av Cd (kadmium), 57 mg/kg av Pb (bly), 130 mg/kg av Cr (krom) og 620 mg / kg for Cu (kobber), som alle utgjør store trusler mot livet i fjorden med sin spesielt begrensede vannsirkulasjon.

Især vedrørende Sognefjorden som har en ”badekarformasjon” så kan miljøgifter være fanget innenfor områdene fra Gulen til Luster/Årdal/Lærdal/Aurland i flere tiår. Det var ikke uten grunn at det i 2007 ble oppfordret til en grundig rensing av deler av Sognefjorden, gitt de store mengdene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som i de siste årene er påvist i indre del av Sognefjorden mot Årdal spesielt. Men en drastisk advarsel fra media har ikke ført til noe offisielt renseprosjekt for deler av Sognefjorden, hvor fiskebestanden tydelig er nedadgående.

Forbausende få studier

Ulike institutter i Norge utøver overvåking av vann, luft og jord. Disse instituttene er særlig NIVA (Norsk institutt for vannforskning), med spesielt Aquamonitor program (aquamonitor.no), Havforskningsinstituttet, Miljøstatus, Statens Forurensingstilsyn, Mattilsynet og akademiske grupper som opererer under rutinemessig eller kritiske behov.

Et betydelig bidrag til lokal overvåking av vannmiljøet i Sognefjorden ble gjennomført i perioden 1988-2007 av Høgskolen i Sogn og Fjordane, ved Thorbjørn Dale og kolleger ved studiet for marin biologi. Til stor overraskelse, ble studiet nedlagt i 2007. En forskningsstasjon på Skjer i Sogndal har tatt over deler av aktiviteten, som er administreres fra Universitetet i Oslo, i samarbeid med Marine Breed AS, dog med begrensede aktiviteter i forhold til behovet synliggjort i denne artikkelen.

Utdanningstilbud innen marin biologi i området rundt Sognefjorden er nå ikke-eksisterende om ikke svært redusert. Samtidig er kunnskapen mangelfull om kjemiske, biologiske og fysiske aspekter ved miljøtilstanden for Sognefjorden og andre lange og dype fjorder på Vestlandet.

Samtidig er det gjort forbausende få studier av fjordenes biologi og miljø. Dette kommer klart til uttrykk gjennom søk i ulike vitenskapsdatabaser, som for eksempel www.sciencedirect.com. Søker etter studier om Sognefjorden på sciencedirect.com, viser en dramatisk nedgang i antall studier av fjordene siden slutten av 90-tallet, noe som viser at denne delen av forskningen er svært forsømt.

Mangler data

I tillegg gir søk på ordet “Sognefjord” på nettsiden til Statens Forurensingstilsyn kun tre treff, med null relevans for forurensning eller miljøtilstand i fjorden. Enda mer alarmerende, på NIVA sin hjemmeside, under kartet i kategorien ”miljøgifter” i vannet i Sogn og Fjordane, er den eneste faste målestasjonen i Askvoll kommune, på Nordsjøkysten. Derfra er det ikke mulig å overvåke, og det tas heller ingen prøver fra indre deler av fjorden (se aquamonitor.no). Videre, på NIVAs websider, vises det for marin biodiversitet, ingen data i det hele tatt for Sognefjorden som helhet.

Aktuelle og oppdaterte publiserte studier er få. En studie fra 2001  viser at konsentrasjonen av diarrè-fremkallende toksiner og yessotoksiner i skjell i indre deler av Sognefjorden var så høy som 574 μg pr. 100 g blåskjellkjøtt. Dette er 5 ganger høyere enn Folkehelseinstituttets øvre grenseverdi for marine toksiner.

Som ventet, var de ytre delene av fjorden langt mindre utsatt for høye konsentrasjoner av toksiner. Forfatterne av studien understrekte tydelig at det er en betydelig mangel av sirkulasjon av avfall i indre deler av slike lange fjorder som Sognefjorden.

En tidligere studie, som imidlertid ble utført langs den norske kyststripe i helhet, viste tegn til skalldyr gift i ytre deler av Sognefjorden også. Studien er dog 22 år gammel, og det finnes et prekært behov til vitenskapelig tyngde og tilstedeværelse i det internasjonale vitenskapssamfunnet for fjordbiologi og toksikologi.

Det er derfor en betydelig mangel på vitenskapelige data og publikasjoner på de internasjonale vitenskapelige databaser, og mer forskning er nødvendig særlig rundt livsløpsanalyser og sirkulasjonen av tungmetaller i uvanlig dype og lagdelte fjorder. Det finnes videre et stort behov for studier av sirkulasjonen av menneskeskapt avfall som kloakk, og virkninger den har på algeoppblomstring, fiskebestand og marin økologi.

Utfordringer må løses

Dog forsøk til planlegging og handling fra fylkeskommunen er det fortsatt betydelig og overordnede utfordringer som må løses, og dessverre er ingen konkrete tiltak iverksatt for å stoppe den raske nedgangen i levedyktigheten av Sognefjorden.

Følgende problemstillinger har ikke fått nok oppmerksomhet:

1) forhøyet aktivitet av vannkraftverk rundt fjorden,på grunn av økende strømforbruk, spesielt på Østlandet

2) sammenhengende virksomhet fra aluminiumverket med manglende luft- og vannrensing innerst i trange daler slik som i Høyanger og Årdal,

3) mangel på bedre regelverk for avløpsvannhåndtering og rensing av kloakkslam langs fjorden, der nesten 70 anlegg for kloakkoppsamling slipper avløpsvann rett ut i fjorden,

4) cruiseskip-trafikk mangler regelverk som begrenser motorbruken mens skipene ligger i havn, og regelverk for håndtering av gråvann.

Referanser:

Shimadzu Scientific Instruments: Analysis of sewage and sewage sludge. Application News. www.Environmental-Expert.com.

Stigbrandt A: A mechanism governing the estuarine circulation in deep, strongly stratified fjords. Estuaringe, coastal and shelf science, 1981, 13, 197-211.

 Fjorden må renvaskast. Sogn Avis 15.07.2007

Ramstad H., Hovgaard P., Yasumoto T., Larsen S. og Aune T.: Monthly variations in diarrhetic toxins and yessotoxin in shellfish from coast to the inner part of the Sognefjord, Norway. Toxicon 2001, 39, 1035-1043.

Stabell O.B., Pedersen K, og Aunea T: Detection and separation of toxins accumulated by mussels during the 1988 bloom of Chrysochromulina polylepis in Norwegian coastal waters. Marine Environmental Research 1993, 36, 185-196

Havbruk og fiske. Fylkesplanen 2005-2008. Sogn og Fjordane

Powered by Labrador CMS