IPCC og klimagassenes fingeravtrykk

Kronikk:Jan-Erik Solheim skriver i dette innlegget om det han mener er det sterkeste beviset for at klimagasser ikke står for mesteparten av den globale oppvarmingen.
29.2 2008 05:00

Til den pågånde diskusjon i forskning.no om IPCC og klimaprognoser, vil jeg kommentere det sterkeste beviset for at klimagasser står for mesteparten av den globale oppvarmingen de siste 50 år, nemlig klimagassenes fingeravtrykk.

IPPC skriver i sin 2007 rapport (side 668) hvor viktig det er å finne fram til fingeravtrykk som kan skille de forskjellige prosesser som kan føre til global oppvarming.

Fingeravtrykk som klart skiller virkningen av klimagassene fra virkningen av sola, vulkaner, ozon og aerosoler er gjenngitt på side 675 i rapporten. Disse fingeravtrykkene er basert på klimamodeller, og viser at klimagassene skal føre til en sterkere oppvarming i den frie atmosfæren over ekvator.

Dette er vist som det røde området på figuren nedenfor (fig. 1), hvor sterkere rødfarge betyr en sterkere oppvarming.


“Fig 1. Fingeravtrykk fra klimagasser basert på modellberegninger, slik det er fremstilt i IPCC klimarapport, figur 9.1 (side 675) - her som temperaturstigning i grader pr århundre (til 1999) for forskjellige geografiske bredder Høyde i km på høyre akse. Vi ser at det er beregnet en sterk temperaturøkning mellom 30N og 30S mellom 4 og 12 km høyde.”


Allerede i 2006, før fristen var ute til bidrag til klimarapporten, ble det fremlagt en rapport fra US Climate Change Science Program (CCSP) hvor en tilsvarende figur ble laget for observerte temperaturtrender.

Observasjonene er gjort med radiosonder. Figuren er vist nedenfor (fig. 2) , og den viser ingen oppvarming, snarere en svak avkjøling over ekvator.


“Fig 2. Observert temperatur i atmosfæren som funksjon av geografisk bredde og høyde. Figuren er basert på radiosonde data, og viser ingen oppvarming over ekvator slik som prognosene basert på modeller i fig. 1. (US Climate Change Program, CSSP-SAP 1.1 2006)”


Klimapanelet tok dette til etteretning, men allikvel skriver de på side 730, at det har vært en “robust deteksjon” av troposfærisk oppvarming som skyldes antropogent (menneskelig) pådriv.

I rapporten fortelles det at effekten ikke er påvist verken ved radiosonde-observasjoner eller ved analyser av observasjoner gjort med satellit (med unntak av en analyse).

Siden troposfærisk oppvarming antakelig er det sterkeste fingeravtrykk som kan brukes til å bevise at global oppvarming skyldes menneskelig virksomhet ved klimagassutslipp, har alle tilgjengelige dataserier blitt analysert på nytt.

Langt flere modeller er kjørt som del av et IPCC sponset modellsammenligningsprosjekt (20CEN). Det er basert på modeller fra nesten alle gruppene som produserer klimamodeller i Program for Climate Model Diagnosis and Intercomparison (PCMDI 2005). Resultatet er gjengitt i en artikkel av Douglass et. al. (International Journal of Climatology 2007)

Figuren nedenfor (fig 3) viser modeller fra 22 forskjellige modellberegningsgrupper, hvor hver gruppe har bidratt med fra 1 til 9 modellkjøringer eller simuleringer (i alt 67).

I figuren er den tykke røde kurven med sirkler middelverdier fra modellene, og de tynne røde kurvene et 2 σ standardavik. Dvs det er 95 prosent sjanse for at en ny modellkjøring skal gi verdier innenfor de tynne røde strekene. De blå kurvene viser radiosonde data fra 4 uavhengige kilder.

Vi ser at ingen av radiosondeobservasjonene er i nærheten av de temperaturvariasjonene som modellene gir, selv om de starter med samme verdier ved bakken. I de små panelene til høyre er det samme gjort for tre uavhengige analyser (RSS, UAH, UMD) av mikrobølgemålinger gjort med et satellittinstrument.


“Beregnet og observert temperaturforløp i troposfæren mellom 30N og 30S geografisk bredde. Den røde tykke kurven er beregninger fra modell, mens de røde tynne kurvene er 2 σ avvik (± 95%). De blå kurvene er 4 forskjellige serier radiosondeobservasjoner. Det høyre panelet viser tilsvarende for satellittoservasjoner. Det er ingen overensstemmelse mellom data fra observasjoner og modellberegninger. (Douglass et al. 2007, International Journal of Climatology)”


I arbeidet til Douglass et al (2007) er det lagt ned mye arbeide i å beregne usikkerhetene i måleresultatene, og forfatterne finner at ingen av de 4 radiosondeseriene, og at ingen av de 2 av satellittseriene (RSS og UAH), gir overenstemmelse med modellene. For UMD er det ikke mulig å beregne usikkerhet.

Forfatterne Douglass et al. har vist at det på tross av en enorm innsats gjennom de siste 25 år både med hensyn til stadig bedre klimamodeller og bedre observasjoner, ikke er funnet overensstemmelse mellom observasjoner og modeller når det gjelder virkningen av klimagassene på den lavere atmosfære over ekvator der vi skal vente størst virkning.

En skal derfor være forsiktig med å bruke klimamodeller i sin nåværende form til prognoser av fremtidens klima.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse