Vi er mildt sagt forundret over Nina Kristiansens påstand på forskning.no (15.12.2007) «La oss først slå fast: forskning.no er best når det gjelder å dekke norsk klimaforskning!». Hvordan har de belegg for et slikt utsagn?

Har forskning.no f.eks. virkelig skrevet mer om norske klimaforskningsprosjekter enn andre medier?

Ta for eksempel RegClim, som har vært ett av de største klimaforskningsprosjektene i Norge.

Et søk på RegClim i forskning.no ga bare 12 treff, til tross for at prosjektet pågikk fra 1998-2006. Av disse treffene er det flere som kun henviser til RegClim, men i hovedsak dreier seg om biologi. Med andre ord, ikke så veldig imponerende.

Et søk på andre sentrale norske forskningsprosjektene, finansiert av Norges forskningsråd, som NORPAST eller NOCLIM ga derimot ingen treff i forskning.no.

Ikke veldig aktiv

Disse resultatene er i samsvar med vårt inntrykk om at forskning.no ikke har vært så veldig aktiv mht å dekke norsk klimaforskning. Vi vil påstå at Kl!ma/Cicerone og www.yr.no er dagens beste norske formidlere rundt klima og vær.

Vi har heller ikke inntrykk om at forskning.no skiller seg ut ved å ta mer kontakt med det norske miljøet innen klimaforskning, det vil si med forskere som virkelig har publisert sine resultater på tradisjonelt vis.

På CIENS-dagen i 2007 var det flere journalister representert, men ingen fra forskning.no var å finne på deltagerlisten.

Derimot har forskning.no vært flink til å fremme klimaskeptikernes stemme. Noen av oss forskere vil si at de har oppført seg som et mikrofonstativ for dem. Ofte finner man igjen påstander som er blitt publisert på utenlandske nettsider og som sannsynligvis tilhører bestemte lobbygrupper.

God forskning derimot involverer publisering i internasjonale tidsskrifter med anerkjent fagfelle-vurdering. FNs klimapanel, IPCC, har utgitt fire hovedrapporter om status rundt publiserte forskningsresultater innen klimatologi siden 1990.

Hva er best dekning?

I motsetning til IPCC, mener vi at forskning.no i hovedsak ikke reflekterer den vitenskaplige litteraturen innen klimaforskning, verken i Norge eller internasjonalt. Derimot publiserer forskning.no en rekke utsagn som vi ikke kan se har generell støtte fra den vitenskaplige litteraturen.

Vi tror at forskning.no kan spille en viktig og konstruktiv rolle, dersom nettstedet ikke har fordommer mot ett spesielt forskningsmiljø og hvis de hører på de aktuelle forskerne.

Når kritisk journalistikk kun består i å finne folk som har annet syn enn det som råder innen miljøet, kan man lett forledes til å tro at det hersker langt større uenighet innen det vitenskaplige miljøet enn det som er tilfellet.

Det er et tankekors når det formidles et bilde av et forskningsfelt som ikke deles med det gjeldende forskningsmiljøet. Hvis bildet som presenteres på forskning.no ikke gjenspeiler forståelsen innen forskningmiljøet, er det da et problem?

Er det ikke viktig at almenhetens oppfatning av sentral problematikk er forankret innen berørte forskningsmiljøer? Hva er den beste dekningen av klimaforskningen og hvordan måler man best på en objektiv måte?

Disse spørsmålene er både interessante og verdt å debattere. Men kanskje Nina Kristiansen vil diskutere disse spørsmålene i nær fremtid.