- Fortidens ekstreme klimaendringer vil vi ikke vil ha tilbake. Det vil vi ikke takle, sier Pål Prestrud.

Han er i ferd med å presentere sammendraget av en vitenskapelig rapport som ikke skal publiseres før tidligst om fire måneder.

Det handler om klimaendringer i Arktis. Salen er full av journalister.

Prestrud er nestleder i det aktuelle forskningsprogrammet Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), og leder norske Cicero Senter for klimaforskning.

Sammendraget av ACIA-rapporten som han holder i hånda skal få pressefolk og politikere til å skjønne hvor galt det bærer hen i nordområdene.

Bare sammendraget

Torsdag i forrige uke sendte Cicero ut en pressemelding om at “konsensusrapporten” fra ACIA skulle offentliggjøres under en totimers pressefrokost på Royal Christiania Hotell. “Viktig klimarapport fra Arktis slippes mandag 8. november” var overskriften på e-posten jeg fikk.

På pressekonferansen viser det seg at det bare er sammendraget av rapporten som skal offentliggjøres. Den vitenskapelige rapporten er forsinket, får vi beskjed om.

- Beklageligvis. Det har vært et spørsmål om ressurser. Teksten er godkjent og ferdig. Det er bare den endelige redigeringen og layout som står igjen. Rapporten er kanskje ferdig i slutten av februar, sier Lars Otto Reiersen.

- Lett lesbart

I mellomtiden er det ingen som får se den.

Reiersen er medlem av Executive Committee i ACIA, og direktør i AMAP som fikk i oppgave å utarbeide rapporten. Arktisk råd bestilte denne rapporten fra AMAP og ville ha den ferdig høsten 2004. Det rakk de ikke. Derfor valgte de å gjøre ferdig kortversjonen først.

- Vi har valgt å ferdigstille det lett lesbare sammendraget, slik at politikere og beslutningstagere skjønner det som står der, sier Reiersen.

Journalistene på pressekonferansen, inkludert meg selv, har fått et glattpolert og fargerikt hefte på rundt 130 sider.

Det blir varmere i Arktis

Arktis blir varmere. Havisen smelter. Det er ikke noe nytt. Arktis har vært gjennom en oppvarming den siste 20-årsperioden. Arktis har vært gjennom varme perioder tidligere også. På 1930- og 1940-tallet var området for eksempel like varmt som det er i dag.

Klimaet i Arktis svinger mye. Den naturlige klimavariasjonen er spesielt stor i Arktis. Samtidig sier klimamodellene at det er de polare områdene som kommer til å merke den menneskeskapte globale oppvarmingen først og mest.

Noe av den tyngste kritikken mot klimamodellene er at virkeligheten ikke fremviser en mye større oppvarmingstrend i polområdene.

- Dobbelt så fort

- Oppvarmingen av Arktis har skjedd dobbelt så fort som i resten av verden de fire til fem siste tiårene, og mye større endringer kan forventes i årene som kommer, sier Prestrud.

Det høres ut som noe nytt. Men stemmer det?

- Dette er mer dramatiske endringer enn vi har trodd tidligere. Dobbelt så stor temperaturøkning i Arktis er dramatisk og det vil få følger. Som politiker er jeg veldig glad for at jeg får dokumentasjon på dette, kommenterer miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF).

Pressemeldingen

Jeg blar i ACIA-sammendraget. Her står det ingen ting om at Arktis varmes opp dobbelt så fort som resten av verden. Det står derimot litt om at det er regionale variasjoner, og at noen områder i Arktis til og med har vært gjennom en avkjøling. For hele Arktis er det en klar oppvarmingstrend, heter det under nøkkelfunn nummer én.

Kanskje det står noe om dobbelt så rask oppvarming i Arktis i selve den vitenskapelige rapporten. Det får vi ikke vite før tidligst om fire måneder. I pressemeldingene fra Cicero står det derimot en hel del om dette.

“Den gjennomsnittlige årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som på lavere breddegrader de siste tiårene”, heter det i toppen av pressemeldingen. Det er den samme konklusjonen som har blitt lekket til utvalgte medier på forhånd, sammen med et par andre momenter.

Isfritt Arktis i 2070?

En del av innholdet i ACIA-sammendraget har vi derfor fått lese om på forhånd. Rapporten har nemlig fått stor oppmerksomhet i pressen de siste to månedene. Aftenposten skriver for eksempel at Arktis kan være isfritt om 50 til 100 år. Det samme gjør flere viktige utenlandske medier som for eksempel New Scientist og The Guardian.

Dette er misforståelser. Rapporten påstår ikke at Arktis kan bli isfritt om 50 til 100 år. Den hevder derimot at havisen i Arktis kan bli borte allerede i 2070 - men det gjelder bare om sommeren. Som om det ikke er ille nok.

Selv i noen av de verste scenariene er det ingen fare for at Arktis skal bli isfritt i dette hundreåret. For å smelte isen på Grønland snakker vi en tidsskala i tusenårsdimensjonen sammen med betraktelige temperaturøkninger.

I IPCC-rapporten fra 2001 står det at modellene sier at en lokal oppvarming over Grønlandsisen på 5,5 grader opprettholdt over 1 000 år vil kunne bidra til en havnivåstigning på tre meter.

Er det forskerne som ikke klarer å formulere seg tydelig? Eller er det mediene som ikke syns det er spennende nok at det “bare” dreier seg om havisen - om sommeren?

- Kan vente oss

På den andre siden finnes det også forskningsrapporter som tolker dataene fra Arktis på en annen måte enn ACIA-rapporten.

Én av dem ligger i dokumentbunken til klimaforsker Inger Hanssen-Bauer fra Meteorologisk institutt i Oslo. Hun er til stede på pressekonferansen for å snakke om hvordan mennesket påvirker klimaet i Arktis.

- Vi kan vente oss dobbelt så stor endring i Arktis som globalt, sier Hanssen-Bauer innledningsvis.

Dette er det samme som klimamodellene forutsier. Forskningsrapporten hun har i bunken, som hun viser frem etter pressekonferansen, er skrevet av professor Igor Polyakov og kollegaer ved International Arctic Research Center, og har tittelen Polar amplification of global warming.

- Støtter ikke den foreslåtte polare forsterkningen

Polyakov ble aldri invitert til å delta i ACIA-rapporten. Han og forskergruppen hans er veldig tydelige på at det ikke har foregått noen forsterket oppvarming i Arktis.

- Temperaturtrender i Arktis og på den nordlige halvkule på 1900-tallet er like, og støtter ikke den forutsagte polare forsterkningen av global oppvarming. Dersom langsiktige trender er akseptert som et gyldig mål på klimaendringer, støtter ikke temperaturmålingene den foreslåtte polare forsterkningen av global oppvarming, heter det i Polyakovs sammendrag.

Hvordan kan man ha så forskjellige oppfatninger av hva som egentlig skjer i Arktis?

Stor naturlig variasjon

Mange mener at såkalte positive tilbakekoblingsmekanismer fører til en større oppvarming på høyere breddegrader. De globale klimamodellene sier det samme. Ideen er at når isen smelter, blir overflaten mørkere og kan absorbere mer varme, slik at enda mer snø smelter, og så videre.

Å sette fingeren på en slik forsterket oppvarming på høyere breddegrader er vanskelig fordi Arktis er preget av stor intern og naturlig variabilitet. Temperaturen svinger over en tidsskala på mange tiår. Disse svingningene kan muligens maskere langsiktige tendenser i det arktiske klimasystemet.

På en kurve som viser temperaturutviklingen i Arktis vil du se to distinkte oppvarmingsperioder fra rundt 1920 til 1950, og fra midten på 1970-tallet til i dag. Du vil også se to avkjølingsperioder, nemlig før 1920, og fra rundt 1960 til 1970 (da klimaforskerne trodde vi var på vei inn i en ny istid).

Hvilke årstall velger du?

Fordi temperaturen i Arktis har svingt så mye, er det helt avgjørende hvilken tidsskala du opererer med når du ser på temperaturtrender. Siden 1940 har den arktiske temperaturtrenden vært positiv (den har altså vist en oppvarming). På 1990-tallet har den positive temperaturtrenden vært veldig sterk.

Temperaturen var imidlertid også veldig høy på 1930- og 1940-tallet, så trender som regnes ut fra 1920-tallet eller 1930-tallet, viser en liten avkjølingstrend. Dersom du går tilbake til slutten av 1800-tallet og regner derfra, vil trenden bli positiv igjen.

- Denne analysen understreker den iboende vanskeligheten med å differensiere mellom trender og langsiktige fluktuasjoner, skriver Polyakov.

Det stemmer altså at oppvarmingen i Arktis de siste 50 årene har gått raskere enn oppvarmingen ellers. Går du derimot 70 år tilbake vil du ikke se noen oppvarmingstrend - heller tvert imot.

I praksis kan du dermed velge deg det tidsrommet som passer best til de resultatene du vil ha (jeg aner ikke hvilke år man skal velge seg ut for å få en oppvarmingstrend som er dobbelt så stor i Arktis som i resten av verden, men det er sikkert mulig).

- Det spørs hvordan du definerer grensene for Arktis. Polyakovs datasett går fra ca 62 grader nord, mens ACIA-rapporten bruker et datasett som går fra 60 grader nord. ACIA-rapporten tar også utgangspunkt i de siste 50 år, sier Hanssen-Bauer.

- Kan ikke forklares uten menneskelig påvirkning

Det er en forskjell på oppvarmingen på 1930-tallet og den oppvarmingen vi er inne i nå, mener hun.

- I dag er Arktis del av en global oppvarming som vi ikke får til uten pådriv fra menneskenes utslipp av klimagasser. Oppvarmingen på 1930-tallet skjedde først og fremst i Arktis. Denne oppvarmingen klarer forskerne å gjenskape i modellene når de tar med vulkansk aktivitet og solaktivitet. Oppvarmingen på 1930-tallet kan ha også vært en intern variabilitet, sier hun.

- Naturlig variabilitet kan ikke forklare den oppvarmingen vi har sett i det siste. Forskerne har kjørt mange hundre år med kontrollsimuleringer uten å få det til, sier Hanssen-Bauer.

Hun er imidlertid ikke enig i at klimaendringene som skjer i Arktis i dag nødvendigvis vil komme til resten av kloden etter hvert (tittelen på pressemeldingen fra Cicero er “Klimaet i Arktis - en forsmak på framtiden”).

- Endringer i Arktis er ikke noen prediksjon på endringer globalt, sier Hanssen-Bauer.

Usikkerhet

Dessuten er det spesielt mye usikkerhet knyttet til klimascenariene i Arktis.

- Usikkerheten er en støy omkring det menneskelige signalet. Målingene er spesielt dårlige her, og den naturlige klimavariasjonen er spesielt stor. Det er en stor støy, men også et sterkt signal. I noen områder vil nok støyen maskere dette signalet på kort sikt, sier Hanssen-Bauer.

Uvanlig stabilt klima siste 10 000 år

Jeg er tilbake ved Prestrud som peker på grafen over temperaturvariasjonene på Grønland de siste 100 000 årene. Grafen spretter opp og ned som en jojo. Den viser en masse brå klimaendringer, med temperaturer som varierer med nesten 20 grader.

Frem mot vår tid roer grafen seg helt ned. Klimaet de siste 10 000 årene, mens vår sivilisasjon har utviklet seg, har nemlig vært uvanlig stabilt.

- Vi vet ikke hva som har utløst fortidens variasjoner, og vi vil helst ikke ha dem tilbake, sier Prestrud.

Handler egentlig om virkningene

Rapporten han holder i hånda er laget for å beskrive innvirkningen oppvarmingen har hatt, og innvirkningen en eventuell fortsatt oppvarming vil komme til å ha i Arktis. Rapporten heter “Impacts of a warming Arctic”. Dette har kommet helt i bakgrunnen.

Hva slags konsekvenser har det egentlig dersom havisen i Arktis blir borte om sommeren? Vil isbjørnen overleve? Vil flere inuitter gå gjennom isen og drukne fordi den var tykkere før? Hva skjer når permafrosten tiner? Kommer transportskipene til å ta snarveien gjennom et isfritt polhav?

Er ikke disse tingene interessante nok i seg selv?

Ikke så farlig?

Det ser ikke ut til at Cicero har tillit til at jeg og andre journalister skal finne dette pirrende nok.

Derfor vil de bokstavelig talt lokke meg ut på tynn is med en påstand om at Arktis varmes opp dobbelt så fort som resten av verden. Slik veldig mange medier har latt seg lokke allerede.

Dersom jeg skulle komme i skade for å skrive at Arktis kommer til å være isfritt i år 2070, er det kanskje ikke så farlig det heller.

Lenker:

Pressemelding fra Cicero: Klimaet i Arktis - en forsmak på framtiden
Faktaark fra Cicero: Arctic Climate Impact Assessment
Arctic Climate Impact Assessment: ACIA
Arctic Monitoring and Assessment Programme: AMAP
Igor Polyakov: Polar amplification of global warming