Kommentar: Norge - moralens høyborg

Det er nyttår, og forskning.no griper sjansen til å demonstrere en av vitenskapens høyeste idealer, evnen og viljen til å si "Søren heller, der tok jeg feil!"

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Her er noe av det vi husker: 2003 var kloning og genmodifisert mat. En mislykket AIDS-vaksine. WMAP. Vi husker diskusjonene rundt dark energy og Einsteins tyngdekraft, vi husker stadig nye datoer for menneskets vandring ut av Afrika - og inn i Australia - ja, noen husker til og med pentakvarken.

Noe av dette kommer vi tilbake til senere. Først skal vi imidlertid se på et annet aspekt ved vitenskapen - nemlig ideologi og politikk. 2003 var et interessant år for de som interesserer seg for akademias mer usakelige sider.

Lomborgsaken

"Bjørn Lomborg skapte storm."

forskning.no innledet fjoråret med å sparke deler av den norske miljøbevegelsen i skinnleggen, og pussig nok avsluttet vi på samme vis.

Bjørn Lomborg ga i 1998 ut boka “The Skeptical Environmentalist”. Her hevdet den danske statistikeren at det slett ikke står så ille til med miljøet, som mange tror, eller vil ha oss til å tro.

De som har fulgt miljøet de siste tiårene ble ikke rett fram overrasket over at en og samme mann dermed øyeblikkelig var etablert som Store Satan og Store Frelser - Lomborg var på ingen måte den første til å påpeke at det til tider kan glippe litt i forholdet mellom virkeligheten slik den fremgår av forskningsdata, og virkeligheten slik den fremstilles i medier og politikk.

Lomborg var heller ikke den første til å få så hatten passet. Vinteren 2002 ble han anmeldt til, og høsten 2002 dømt av, danskenes Udvalget Vedrørende Videnskabelig Uredelighet, UVVU - til stor jubel fra noen norske miljøsynsere.

Akkurat hva Lomborg ble “dømt” for, eller om han i det hele tatt ble dømt, har det imidlertid ikke vært lett å bli klok på. Boka hans ble funnet objektivt, men ikke subjektivt, å falle inn under begrepet vitenskapelig uredelighet, men ble snarere betraktet som et brudd på “god vitenskapelig skikk”.

Etter en del om og men, og en heftig debatt på våre sider, forsto vi at mannens hovedsynd var skjev bruk av kilder og data - eller optimisme, som noen også kaller det: Data tyder på at verden ikke går ad undas med det første. Og slike tanker må selvsagt straffes.

Rett før jul 2003 tok saken en brå vending: Det danske videnskapsministeriet slo fast at det ikke var ført bevis for at Lomborgs bok på noen måte er uredelig. Danske medier omtaler nå UVVUs opptreden som Lomborg-skandalen.

Men for all del: Skjev bruk av data er ingen bagatellmessig anklage innen vitenskapen. Så, om dagens kjennelse vil bli stående, eller om saken vil få enda flere brå vendinger, vet vi ikke.

Det finnes imidlertid en del mennesker, både i Danmark og her hjemme, som synes hele greia er en gedigen skivebom, for Lomborg-saken handler selvfølgelig ikke om “verdens sanne tilstand” - den handler om i hvilken grad en forsker skal ha rett til å ytre upopulære meninger. Skal vi forby meninger vi ikke liker?

Islamkritikk

Ja!, synes å være svaret fra førsteamanuensis Kari Vogt ved Institutt for kulturstudier (IKS) ved Universitetet i Oslo. Hun likte ikke et boktips som ble lagt ut på studentenes nettsider, og grep øyeblikkelig til metoder vi gjerne forbinder med regimer vi ellers ikke synes det er naturlig å sammenligne oss med.

At Vogt begrunner sin sensur av Anne-Liv Gamlems tips om boka “Hvorfor jeg ikke er muslim” med å sammenligne den med Hitlers yndlingsbok “Sions vises protokoller”, gjør tildragelsen om mulig enda mer komisk - og skremmende.

Ved IKS forventer man at studenter og lærere er enige med Vogt, så hensikten helliger altså midlene?

Klimakritikk

"Ciceros direktør Pål Prestrud engasjerte seg i forskning.nos klimadebatt."

Samme problemstilling har lenge ridd klimadebatten. Forskere, politikere og ikke minst FN har lenge basert sin klimapolitikk på arbeidene til en utvalgt gruppe forskere - de som har hatt de rette meningene, i betydningen de politisk korrekte meningene.

Det er mulig de også har hatt de faglig korrekte meningene, - men dette har det vært umulig å vite noe om for utenforstående. All opposisjon mot rådende klimastrategier - og den har ikke vært liten - er nemlig blitt stemplet som uansvarlig og etter beste evne tiet i hjel.

Sist sommer gikk to forskere, McIntyre og McKitrick, igjennom tallmaterialet som ligger til grunn for FNs kanon; Mann, Bradley & Hughes: Global-scale temperature patterns and climate forcing over the past six centuries (Nature 392, 779-787; 1998), artikkelen som konkluderte med at “Våre resultater antyder at slutten på 1900-tallet er avvikende sett i sammenheng med minst det siste årtusenet. 1990 var det varmeste tiåret, og 1998 det varmeste året?”.

Resultatet ble artikkelen Corrections to the Mann et. Al (1998) proxy data base and northern hemispheric average temperature series (Energy & Environment, volum 4 nummer 6; 2003) - og en av årets verre krangeler.

I artikkelen beskriver forfatterne nemlig en pussig oppdagelse: Hvis de brukte de tallene Mann sa lå til grunn for hans konklusjoner, fikk de helt andre resultater Plutselig var ikke slutten av det 20. århundre det varmeste noensinne. De klare trendene forsvant som damp for solen.

Er det noe vi kan si med 100 prosent sikkerhet om denne saken, så er det at heller ikke her er siste ord sagt. Det eneste vi vet om klima, er at det er pokker så vanskelig å vite noe sikkert om det. Av denne grunn åpnet forskning.no, som ett av svært få medier noensinne for en debatt med innlegg fra alle kanter. Og som med Lomborg-saken, viser denne fremdeles pågående ordvekslingen at klimadebatten handler om mer enn tall og kurver.

Og vi fortsetter med de tilsynelatende evigvarende debatter:

Vitenskap og moral - del 1

"Helseminister Dagfinn Høybråten"

Moralen har stått sentralt i flere større og mindre vitenskapelige feider i det siste. Kristenfolket, med SV, SP, Høyre og Dagfinn Høybråten i spissen, har i lang tid, og i en logisk forlengelse av den særnorske motvilje mot vitenskap i sin alminnelighet og genteknologi spesielt, ridd høyt på sine moralske hester i forsvaret av de hellige, ukrenkelige befruktede egg.

De fikk vann på mølla i romjula for et år siden, da den absurde UFO-kulten Raelian sjokkerte verden med å påstå at de hadde klonet en menneskebaby.

Det hele var selvsagt bare vås, men debatten som har utspilt seg før og etter dette syke påfunnet, har fått undertegnede til å lure på om en befruktet eggcelle på en petriskål har høyere status i skaperverket, enn et levende og ikke minst født barn.

Eller som biskopen av Oxford sa den 8. desember, på et møte i det britiske parlament: “Hvis hvert embryo er en person, ville Himmelen stort sett vært befolket av folk som ikke er født.”

"Slapp av, det var falsk alarm."

Situasjonen her i Norge er i øyeblikket at Bondevik-regjeringen har innført totalforbud mot terapeutisk kloning og forskning på befruktede egg, og samtidig har plassert seg i rekken av land som med sine urokkelige holdninger hindrer FN i å vedta et forbud mot kloning av menneskebabyer. Noe slikt vil det moralsk rakryggede Norge selvsagt ikke innlate seg på - med mindre man i samme slengen forbyr ALT som har med menneskelig kloning å gjøre - også den medisinske, den som kan redde liv på allerede fødte og levende barn.

Heller ikke EU klarte i 2003 å komme til enighet om hva man skal mene om denne saken. En 18 måneders diskusjon endte i desember med at alle var like langt. Mangelen på konsensus betyr at EUs 6. rammeprogram - hvor stamcelleforskning innehar en betydelig posisjon - foreløbig ikke har noen gjennomtenkt politikk i ryggen.

En nyhet fra England rett før jul 2003 kan imidlertid - hvis dette virkelig er sant - føre til at Høybråten må finne seg nye argumenter i sin kamp mot medisinske nyvinninger.

Medisinske nyvinninger

Samme minister er ellers ikke en mann som er redd for å gå nye veier: Jeg er antagelig ikke den eneste som har undret seg over motivet bak ministerens bestrebelser for å trekke alternativmedisinen inn i den vitenskapelige varme.

Umiddelbart høres jo dette ut som et godt forslag. Vi så et øyeblikk for oss at forskerne endelig skulle ta for seg blant annet homøopatien, og en gang for alle slå fast om dette er ok eller bare tull.

"NAFKAM og Vinjar Fønnebø skal forske på "

Men den gang ei. Byråkraten Høybråten ønsker bare en godkjenningsordning. Han vil ha behandlinger og behandlere stemplet og godkjent av det offentlige, ikke ut fra hvorvidt kuren hjelper eller ikke, men snarere ut fra hvorvidt behandlingen er farlig eller ikke.

Og forutsigelig nok begynner infrastrukturen å falle på plass. I Tromsø har vi nå NAFKAM, et alternativmedisinsk forskningsinstitutt som har satt seg fore å forske på det å gå til homøopat. Vi er SÅ spente på utfallet.

Jødefientlig alternativmedisin

forskning.no fant det litt problematisk, da det i fjor vinter viste seg at en av NAFKAMs forskere hadde vært på kurs i den alternativmedisinske kreftkuren til Ryke Geerd Hamer.

"Ryyke Gerd Hamer, en farlig mann."

En kur som baserer seg på forestillingen om en dødelig jødisk konspirasjon, kombinert med oppfordringer til de kreftsyke om å ikke ta medisiner og strålebehandling, men heller satse på cola og kalde omslag burde vel fått både NAFKAM og, gjennom dem, en og annen statsråd til å reagere. Men den gang ei.

Vi får trøste oss med at Hamers metode nok vil stenges ute i kulden, - det vil si “ikke få stempel” - i henhold til Høybråtens krav om at kuren skal være ufarlig. Men ettersom Kvaksalverloven nå er opphevet, og så lenge våre fremste forskere på feltet i tillegg kommer, ser og går - uten å si et ord - hvor godt er vi da beskyttet?

Kreasjonistiske medisinere

"Hvordan er det igjen, doktor Pettersen? - Ble milten skapt over eller under hjertet?"

Vi har terpet dette noen ganger tidligere, men ett mulig motiv for helseministerens innsats på alternativmedisinens vegne, kan være at han selv sverger til
helbredelse ved bønn. Høstens antidarwinistiske offensiv fra medisinerstudentene i Oslo gjorde i denne sammenheng lite for å styrke troen på fremtidens legestand.

Gruppen Kristelig medisinerkrets ved Universitetet i Oslo krever alternativer til evolusjonsteorien i biologiundervisningen ved legestudiet. Begrunnelsen er at evolusjonsteorien må være feil, ettersom teorien blant annet ikke kan forklare utviklingen av øyet.

Vi har møtt kristenfundamentalistiske rørleggere med bedre grep om biologi, enn det disse 35 fremtidige legene legger for dagen. Totalbedøvelse, any one?

Powered by Labrador CMS