Natt til onsdag for to uker siden observerte folk i Nord-Troms og Vest-Finnmark en diger ildkule som suste over himmelen. Så smalt det skikkelig.

- Kanskje den største meteoritten i moderne tid i Skandinavia, sa Knut Jørgen Røed Ødegaard, blant annet til forskning.no.

- Vi har sluppet opp for vokabular for hvor spennende dette er, fortsatte han, på sin kjente, litt i overkant entusiastiske måte.

Hiroshima-bombe

På nettstedet Astro.uio.no skrev han for eksempel, under overskriften “Eksepsjonelt meteoritt-nedslag i Nord-Troms”:

“Objekter som er mye mer enn en meter store blir bremset bare ganske lite av atmosfæren og kan treffe bakken med så stor energi at de kan lage et krater. Energien i meteorsteiner som er over en meter store kan sammenlignes med energien i en atombombe. Det er derfor godt mulig at sprengkraften i hendelsen over Nord-Troms var den samme som om en Hiroshima-bombe skulle blitt sprengt over området.”

Hiroshima-saken fant fort veien til en del norske aviser, og Knut Jørgen Røed Ødegaard kunne notere seg for nok en medieblemme.

Reaksjoner

Professor Kaare Aksnes uttrykte seg litt forsiktig, da han kommenterte her på forskning.no sist torsdag: “Det er beklagelig at det har blitt hevdet at meteorittnedslaget i Nord-Troms kan ha hatt en sprengkraft sammenlignbar med en Hiroshima-bombe. Dette er meget sterkt overdrevet.”

Andre uttrykte seg sterkere, blant annet i henvendelser til oss her i forskning.no. Overfor NTB karakteriserte observatorieleder Truls Lynne Hansen ved Tromsø geofysiske laboratorium Røed Ødegaards uttalelser som Det rene skjære tøv, og Eirik Newth i sin forfatterblogg mildt ironisk påpekte at en mann med Røed Ødegaards bakgrunn ikke burde rote sammen begrepene sprengkraft og energi.

Liten sak

Det hele var egentlig en nokså liten sak. Røed Ødegaard gikk som sedvanlig ut i stort og begeistret tempo, og skrev klossete og utydelig, på en måte som nærmest innbød til misforståelse. Teksten over kan leses som om en meteoritt har truffet Nord-Troms med en sprengkraft som en atombombe, en konklusjon som ble parodiert i utenlandske medier etter at Aftenposten tok saken.

Som sagt over, en medieblemme. Men hvorfor reaksjonene? Er ikke en slik tabbe noe vi kan leve med?

De surmulende henvendelsene vi har fått, får oss til å tro at det ligger noe mer her.

Vi finner en ledetråd i noe annet Aksnes skrev i sin (slett ikke surmulende) kommentar på forskning.no: “Det er også beklagelig at det kan se ut som om vårt institutt står bak denne uttalelsen.”

Problem

Ting kan altså tyde på at Knut Jørgen Røed Ødegaard er i ferd med å utvikle seg til å bli et dilemma, om ikke et problem for det norske astronomimiljøet. I hvert fall slik deler av miljøet ser det.

Jeg kan i farten komme på flere litt mugne ting å si om Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Noen av dem er tabber, i en eller annen tapning. Som da han gjorde sitt utspill overfor statsministeren om å om å bruke Venuspassasjen i klimadebatten - skrevet på Astrofysisk institutts brevpapir, et papir og en logo han strengt tatt ikke hadde tillatelse til å bruke.

Andre har latt seg irritere over hvordan de mener han har spådd verdens nært forestående undergang på grunn av gammaglimt, som en del av sin egen boklansering.

Atter andre har latt seg irritere over at det oppi all mediehurlumheien etter hvert har blitt vel mye Røed Ødegaard, og pent lite plass til resten av Norges astronomer. En ringerunde i miljøet sist uke avslørte en viss irritasjon over at mannen kan vise liten vilje eller evne til å sende ballen videre, når media ringer og spør om råd.

Trenger rådgiver

De fleste av mine egne mugne innvendinger kan imidlertid sammenfattes i setningen “Mannen kunne trenge en medierådgiver”.

Noe som selvsagt lyder som en absurditet, når vi snakker om landets eneste kjendisforsker, den eneste norske akademiker som virkelig har klart å breake i media. Men saken er at det jeg over, med en vennlig omskrivning kaller hans “velkjente entusiasme”, lett kan snu seg mot ham.

Noen bør derfor fortelle ham at det finnes flere trinn på volumknappen enn “Av” og “Delirisk begeistring”. Hans form er i ferd med å berøve ham hans troverdighet.

I tillegg kan noen med fordel fortelle ham at det er lov å si nei til intervjuer. Hvis du dukker opp for ofte, i for mange sammenhenger, blir det fort for mye.

Hva er alternativet?

Men når dette først er sagt, la oss se på hva som er alternativet.

I forrige uke ble forskning.no av enkelte kritisert, rett og slett fordi vi valgte å bruke Røed Ødegaard som kilde i denne saken.

Vårt motspørsmål er, Hvem andre skulle vi brukt?

Nyheten om den angivelige meteoritten ble lagt ut på nettet av Røed Ødegaard, artikkelen var skrevet av ham - og hvem andre kjenner vi i det akademiske miljø som garantert tar telefonen når vi ringer?

I det hele tatt: Hvem andre kjenner vi?

Nå skal det innrømmes at vi kjenner ganske mange andre - men dette er retorikk. Det jeg egentlig spør om er: Hvorfor skrev ingen andre astronomer om dette? Hvorfor sørget ingen andre av våre mange talentfulle, velutdannete og fantasifulle astrofysikere for å opplyse allmennheten om det som hadde skjedd?

Genial formidler

Knut Jørgen Røed Ødegaard er, på sine altså litt begrensede premisser, en bortimot genial formidler.

Og han er en mann som har gjort mye, mye mer for oppmerksomheten rundt forskning og vitenskap enn noe annet enkeltmenneske her i landet.

Han er mannen som rutinemessig og lekende lett gjør det informasjonsavdelingene ved mange norske universiteter og høyskoler åpenbart har problemer med å få til - nemlig å skape oppmerksomhet.

Ringer du Knut Jørgen Røed Ødegaard blir du møtt med vennlighet, fortellerglede og mer informasjon enn du noensinne har ønsket å få. På den annen side har jeg for lengst “sluppet opp for vokabular for” hvor lite flinke enkelte informasjonsavdelinger er til å få ut av det stoffet de sitter og troner på.

Hva er problemet?

Så hva er egentlig problemet?

For media - i den grad media har et problem i forhold til Røed Ødegaard - må det være at han er noe bortimot den eneste tilgjengelig kilden de har. En kilde som følgelig lett kan brukes opp.

Men dette ansvaret ligger selvsagt ikke hos Røed Ødegaard. Riktignok kunne han, som jeg skrev over, lære seg av og til å si nei.

Og journalistene kunne forsøke å lære seg navnet på et par forskere til. Knut Jørgen er ikke, selv om det til tider virker slik, den eneste som er villig til å stille opp.

Hoveddelen av ansvaret ligger faktisk, paradoksalt nok og sorry to say, hos de samme som kritiserer ham - hans kolleger.

Rydd opp sjøl!

“Det er også beklagelig at det kan se ut som om vårt institutt står bak denne uttalelsen.” skrev altså Aksnes.

Røed Ødegaard er altså i ferd med å fylle opp tabbekvoten - den faglige - og er samtidig den eneste astrofysiker (les forsker) som brukes av pressen. Og “alle” tror at “Astronomi? Det er Røed Ødegaard, det.”

Men dette er da vitterlig en seng instituttet har redd opp selv.

Det var Astrofysisk institutt som i sin tid, om enn uoffisielt og med ledelsens stilltiende velsignelse, innsatte Røed Ødegaard i den rollen han senere har briljert, som formidler av astronomi.

Han er i dag ikke formelt ansatt. Han er doktorgradstudent og i tillegg daglig leder for Solobservatoriet på Harestua. Han har imidlertid kontorplass på Astrofysisk institutt, hvorfra han redigerer nettsiden Astro.uio.no, som lages i et samarbeid mellom instituttet og Norsk astronomisk selskap - hvor Røed Ødegaard er leder.

Om akademikerne nå ikke lenger er fornøyd med jobben Røed Ødegaard gjør, må de altså gå i seg selv - og for eksempel spørre hvorfor alle ringer til ham, og ikke til dem?

Hvis de så føler behov for å kvitte seg med mannen, så får de gjøre det. Men det ville være forferdelig dumt gjort.

Gi ham heller en medierådgiver, et offentlig kontor, en lønn - noen medarbeidere - og så kan man jo etter en tid vurdere om det er noe behov for resten av informasjonsavdelinga…

At Knut Jørgen Røed Ødegaard gjør en svinaktig god jobb, er ikke noe noen burde sutre over. I hvert fall ikke de som synes det er viktigere å kritisere enn å informere.