Trikker i norske byer har høyere risiko for ulykker der fotgjengere blir drept eller hardt skadd enn i flertallet av 15 andre europeiske byer. Det fremgår i et europeisk forskningsprosjekt der man har sammenlignet trikkers risiko for å kjøre på fotgjengere i ulike byer.

I forskningsprosjektet VIRTUAL har man definert trikkers risiko for å kjøre på fotgjengere som antall personskadeulykker ved påkjørsel av fotgjengere per million trikkekilometer. Forskerne har sammenliknet tall for dette i 15 byer i Tyskland, Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Sverige. Studien viser at risikoen varierte mye mellom byene.

Høy risiko også sammenliknet med andre transportmidler

Hva risikoen er i norske byer med trikk – Oslo, Bergen og Trondheim – kan man finne ut ved å gå gjennom Statens Jernbanetilsyns årlige sikkerhetsrapporter (www.sjt.no). Rapportene for årene 2014-2018 ble gjennomgått i studien. Statistikken inneholder kun ulykker med drepte eller hardt skadde. Ulykker med lettere skadde inngår ikke. Sammenligningen med utenlandske byer er derfor begrenset til påkjørsler med drepte eller hardt skadde.

I Norge var denne risikoen i perioden 2014-2018 0,594ulykker per million trikkekilometer. Det plasserer de norske byene på femteplass, regnet fra høyeste risiko. Bare 4 av de 15 byene i utlandet hadde høyere risiko. I Gøteborg var risikoen litt i underkant av 0,377 ulykker med drepte eller hardt skadde per million trikkekilometer.

Trikken i Norge har høy risiko også sammenlignet med andre transportmidler. Buss hadde i perioden 2006-2017 en risiko på 0,016 per million kjøretøy­kilometer for påkjørsler av fotgjengere der fotgjengeren ble drept eller hardt skadet.

Designet på fronten av trikken har betydning

Bildet over viser fronten på en trikk av type SL79, som er de eldste trikkene som er i drift i Oslo i dag. Det stikker en koblingsstang rett ut fra fronten av trikken. Den kan, bokstavelig talt, spidde fotgjengere ved påkjørsel.

Bakkeklaringen er relativt høy, og unngår man å bli truffet av koblingsstangen er det lett å havne under trikken. Fronten er tilnærmet loddrett og vil dermed skyve en påkjørt fotgjenger foran trikken, men det er uvisst hvor fotgjengeren i så fall havner – på koblingsstangen, under trikken, eller ved siden av trikken.

Det andre bildet viser en av de nye trikkene i Oslo. Forskjellene i utformingen av fronten er tydelige. Fronten er avrundet. Tanken bak dette er at en fotgjengere skal skyves til side, vekk fra trikken. Fronten er ikke loddrett, men heller bakover. Dermed skal fotgjengeren kunne «fanges opp» av trikken og ikke skyves forover.

Bakkeklaringen er lavest mulig, slik at sannsynligheten for at fotgjengeren havner under trikken blir redusert. Fronten på nye trikker – jeg vet ikke om dette gjelder de nye trikkene i Oslo – er ofte laget av plast, som er et mindre hardt materiale enn metall. Frontruten er ført ut til sidene av trikkene og går langt ned. Dette er for å redusere dødvinkler. Og sist men ikke minst: det stikker ikke en koblingsstang ut fra fronten på trikken.

Oslos nye trikker vil derfor høyst sannsynlig være mindre farlige for fotgjengere enn dagens trikker. Men inntil de har erstattet de gamle trikkene ligger dessverre norske byer dårlig an med hensyn til risiko for påkjørsel av fotgjengere.

Referanse

C. Lackner mfl.: Trams to pedestrian collisions – priorities and potentials. Frontiers in Future Transportation, 2022.

LES OGSÅ:

Få eksperimenter på trafikksikkerhet – er det fordi vi ikke liker resultatene?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap