Terrengkalking av vann har hittil blitt betraktet som en svært godt egnet strategi, men som trolig har en for høy prislapp. Resultatene våre peker imidlertid i retning av en langt bedre kost-nytte-effekt av skogkalking enn man har våget å regne med, skriver kronikkforfatteren.

Kalking av skog ga god vannkvalitet i 25 år

POPULÆRVITENSKAP: For å redusere effekten av sur nedbør ble 800 mål Agder-skog kalket i 1994. Vannkvaliteten ble svært god, og forskerne regnet med at effekten ville vare i minst 50 år. Halvveis i perioden tyder alt på at forskerne hadde rett.

Store deler av Norges landareal har skader som kan føres tilbake til sur nedbør. Til tross for betydelige utslippsreduksjoner i Europa de siste 20-30 årene, er problemet fortsatt omfattende og fører til surt vann, fiskedød og reduksjon i biologisk mangfold.

Kort fortalt kan man si at sur nedbør dannes ved at svovelholdige avgasser fra forbrenning av fossilt brennstoff, føres av gårde med luftmassene og omdannes til svovelsyre.

Rundt om i landet blir sure vann og vassdrag kalket for å motvirke effekten av sur nedbør. Når kalk løses i vann dannes det stoffer som nøytraliserer det sure vannet.

Slike tiltak koster omtrent 100 millioner kroner i året. Blant annet kalkes 20 laksevassdrag i Agder, Rogaland og Vestland ved at kalk tilføres kontinuerlig fra doseringsmaskiner.

Kalket med 50-årsperspektiv

På 90-tallet ble det gjort flere forsøk med å spre kalk i terrenget med helikopter istedenfor direkte i vann, blant annet i Gjerstad i Agder. Forvaltningen ønsket å undersøke om en slik engangsoperasjon kunne erstatte hyppig kalking av innsjøer og elver for en periode på flere tiår.

Et viktig mål var også å komme fram til en skånsom kalktilførsel, som ga mindre giftig og surt vann – og som i størst mulig grad hindret skader på vegetasjonen.

Basert på resultatene fra disse forsøkene ga forskerne anbefalinger om kalktype og kalkdose, men også om naturtyper som ikke bør kalkes. Det ble anbefalt å bruke dolomittkalk. Dette er kalk som består av både kalsium og magnesium, og som løser seg opp litt saktere enn vanlig kalk. Begge disse stoffene kan måles i vannprøver, slik at det går an å følge utviklingen.

Modelleringen som ble gjort av eksperter den gangen, tydet på at vannkvaliteten i bekker fra kalkede områder skulle holde seg god i minst 50 år.

Kalkstein som ble brukt i Gjerstad.

Svært lovende resultater

I etterkant viste undersøkelser at vannkvaliteten i bekkevannet fra den kalkede skogen i Gjerstad i perioden 1994-2002 ble svært god og forholdsvis stabil. pH økte raskt fra omkring 5,0 til omkring 6,0, altså ble vannet mindre surt, og forskerne så en klar reduksjon i konsentrasjonen av giftig aluminium.

I 2019 fikk vi i NIVA penger fra Miljødirektoratet til å gjennomføre tilsvarende prøvetaking i Gjerstad, for å undersøke effekten etter 25 år. De første resultatene er svært lovende, og allerede nå kan vi konstatere at vannkvaliteten fortsatt er temmelig lik: Stabilt god og pH er fortsatt over 6,0.

Vi kan dermed konkludere med at den modellerte utviklingen i vannkvalitet ga et riktig bilde – og at de 240 tonnene med dolomittkalk som ble spredt over Gjerstad-skogen i OL-året 1994, har hatt en meget god effekt.

Generell reduksjon i sur nedbør

Skogområdet i Gjerstad ble delt inn i to: Ett felt som ble kalket og ett som ikke ble kalket. Vi gjør målinger i bekkevannet fra begge, og kan dermed beregne en reell effekt av tiltaket.

Det viser seg blant annet at kun 10 prosent av tilført kalsium og 20 prosent av tilført magnesium er transportert ut av det kalkede feltet med bekkevannet. Vi antar at det aller meste av dolomittkalken er løst opp, og at det meste holdes igjen i jorda. Noe er sikkert også tatt opp i trær og annen vegetasjon. Vi er temmelig sikre på at denne reserven vil sikre en fortsatt god vannkvalitet i de neste 25 årene.

Det er verdt å nevne at det i tiden etter kalking også har blitt mindre sur nedbør og dermed en forbedring av forsuringssituasjonen i hele Sør-Norge. Den gode vannkvaliteten vi har målt, er derfor også et resultat av dette, og ses tydelig i det feltet som ikke ble kalket.

Kostnadseffektivt tiltak

Terrengkalking av vann har hittil blitt betraktet som en svært godt egnet kalkingsstrategi, men som trolig har en for høy prislapp. Resultatene i Gjerstad peker imidlertid i retning av en langt bedre kost-nytte-effekt av skogkalking enn man har våget å regne med.

En effektperiode på 50 år gir et helt annet kostnadsbilde enn en effektperiode på for eksempel 5-10 år. Den høye engangskostnaden for helikopterspredning kan dermed fordeles på en lang periode.

Dette vil være et viktig grunnlag for den handlingsplanen for kalking av vann og vassdrag som Miljødirektoratet skal utarbeide i 2020.

Skogkalking som del av klimatiltak

I tillegg til at vannkvaliteten har blitt bedre, har tilførsel av kalsium og magnesium til skogen i Gjerstad sannsynligvis også forbedret tilstanden i jorda. Dagens skogdrift innebærer at man i større grad fjerner greiner og topper, som vanligvis ville blitt liggende på bakken. Det gjør at kalsium og magnesium i mindre grad tilbakeføres til jorda. Dette kan gi en forsuringseffekt i jorda som helst bør unngås, særlig i de områdene som er sårbare for forsuring.

Sett i lys av dette, kan skogskalking dermed også være et effektivt og bærekraftig kompensasjonstiltak ved endringer i skogbruket.

Fakta om prosjektet:

· Terrengkalking er et viktig tiltak for å avsyre vannforekomster med mål om å ta vare på det biologiske mangfoldet. Kalken spres med helikopter.

· Når kalk løses i vann, dannes det stoffer som nøytraliserer det sure vannet. Da avgiftes også de aluminiums-forbindelsene som det sure vannet tar med seg fra jorda.

· Tiltaket i Gjerstad i Agder i 1994 var en del av prosjektet «Miljøtiltak i skog». Norsk institutt for skogforskning (nå Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkte skog, vegetasjon, jord, jordvann og avrenningsvann.

· Dolomitt, som ble brukt i Gjerstad, er et karbonat som inneholder både kalsium og magnesium. Den løser seg litt saktere enn vanlig kalk, og var derfor antatt å gi en langvarig effekt.

· NIVAs modellering viste at den gode vannkvaliteten skulle vedvare i minst 50 år. Halvveis i prosjektet, tyder det på at terrengkalkingen har gitt meget god effekt.

Powered by Labrador CMS