– Solkremen du smører deg inn med på stranda kan bli vasket av under bading og havne i sjøen, men er det dette som er årsaken til for eksempel skader på korallrev? spør forskerne.

Hva vet vi om miljøeffekter av solkrem?

POPULÆRVITENSKAP: Enkelte land har innført forbud mot bruk av noen typer solkremer fordi de inneholder stoffer som kan være skadelige for miljøet. Hva vet vi egentlig om dette?

Det har lenge vært fokus på om solkrembruk kan ha negative effekter på miljøet og da hovedsakelig på vannlevende organismer. De siste årene har det vært spesielt stor oppmerksomhet på solkrem og negative effekter på korallrev i turistområder med stor badeaktivitet.

Solkremen du smører deg inn med på stranda kan bli vasket av under bading og havne i sjøen, men er det dette som er årsaken til for eksempel skader på korallrev? Hva skal til for å kunne svare på dette spørsmålet? Kan forskning gi oss svaret?

Hvilken forskning finnes om dette?

For å få et klart bilde av hva forskningen viser må all forskning samles, kvalitetsvurderes og oppsummeres. Det må gjøres på en måte som sikrer objektivitet og etterprøvbarhet slik at vi kan være sikre på at vi kan stole på resultatet. Kunnskap som er oppsummert på en objektiv og etterprøvbar måte kalles systematisk kunnskap.

Når myndigheter og andre beslutningstakere skal fatte beslutninger basert på kunnskap, så er det systematiske oversiktsartikler som gir det beste kunnskapsgrunnlaget. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har kartlagt alle oversiktsartikler som oppsummerer forskning om miljøeffekter av stoffer i solkrem for å få en oversikt over hvilken kunnskap vi har, og vi har gjort dette på en objektiv og etterprøvbar måte.

Vi fant at det er gjort mye forskning på dette området, at det er en rekke ulike ingredienser som er studert, og at de fleste av studiene ser på effekter på vannlevende organismer. I 28 av oversiktsartiklene var UV-filtre inkludert. UV-filtrene er den ingrediensen som beskytter huden mot solstråling og det finnes to ulike typer: fysiske UV-filtre som ligger som et beskyttende lag utenpå huden, og kjemiske filtre tas opp i de ytterste lagene av huden. I seks av oversiktsartiklene var duftstoffer inkludert, i fire var konserveringsmidler inkludert, mens stabilisatorer var inkludert i to av oversiktsartiklene. Konserveringsmidler brukes for å hindre vekst av bakterier og sopp, mens stabilisatorer brukes for eksempel for at produktets konsistens skal holde seg stabil over tid.

De negative effektene som var studert inkluderte dødelighet, bleking av koraller, hemming av vekst, forstyrret reproduksjon, endokrine effekter, produksjon av reaktive oksygenforbindelser og DNA-skade. Alle studiene som var inkludert i oversiktsartiklene var utført i laboratorier.

Kan ikke vite om all relevant forskning er t att med

Vi fant ingen systematiske oversiktsartikler på dette feltet, ikke en eneste én. Ingen av de 41 oversiktsartiklene vi fant var laget slik at vi kunne være sikre på om de presenterte et bilde av hva all forskning på dette området sier.

Fordi det ikke var beskrevet hvordan forskningsartiklene som var inkludert i oversiktsartiklene var funnet, kan vi ikke vite om all relevant forskning er tatt med eller om utvalget er et resultat av såkalt «cherry-picking», altså at det er plukket ut forskningsartikler som støtter ens egne antakelser, eller at det for eksempel kun var tatt med de artiklene som var lette å finne.

Fordi det ikke var beskrevet om kvaliteten på de inkluderte forskningsartiklene er vurdert, så kan vi ikke vite om studiene er utført på en tilfredsstillende måte. Resultater fra forskning av dårlig kvalitet vil være lenger unna «sannheten» enn resultat for forskning av god kvalitet, og derfor vektlegges ikke forskning av for dårlig kvalitet i systematiske oversiktsartikler. For å konkludere på om ett gitt stoff er årsaken til en gitt effekt bør all relevant forskning av god kvalitet være med i kunnskapsgrunnlaget.

Mangler systematisk oppsummering av forskningen

Innenfor medisin og helse er det lang tradisjon for å bruke systematiske oversiktsartikler som kunnskapsgrunnlag for beslutninger om hva som er best praksis innenfor behandling. De senere årene er det også utviklet og etablert metoder for å lage systematiske oversiktsartikler innenfor en rekke andre fagområder, med økt fokus på bruk av metoder som sikrer objektivitet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Dette er spesielt viktig når kunnskapen skal ligge til grunn for beslutninger og reguleringer.

Vår kartlegging viser at det mangler systematisk oppsummering av forskning på mulige miljøeffekter av stoffer i solkrem. Hvis vi vil ha svar på spørsmålet om ingredienser i solkrem er årsaken til skader på korallrev og andre vannlevende organismer eller ikke, må dette lages.

Systematiske oversiktsartikler vil også vise om vi trenger mer kunnskap for å kunne svare på dette spørsmålet, hvilken kunnskap det er vi trenger, og dermed hvilken forskning som bør prioriteres.

Les forskningen bak artikkelen:

VKM, Svendsen C., Asmyhr M.G., Denison E.M.-L., Devold T.G., Mathisen G.H., Rohloff J., Starrfelt J., Bruzell E., Carlsen M.H., Granum B., Rasinger J.D., Husøy T. (2020). «Protocol for a scoping review of systematic reviews on environmental effects of sunscreen ingredients». The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment.

VKM, Svendsen C., Asmyhr M.G., Denison E.M.-L., Devold T.G., Mathisen G.H., Rohloff J., Starrfelt J., Bruzell E., Carlsen M.H., Granum B., Pran E.R., Rasinger J.D., Husøy T (2020). «A scoping review of systematic reviews on environmental effects of sunscreen ingredients.» From the Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids, Materials in Contact with Food, and Cosmetics of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Oslo, Norway. VKM report 2020:14, ISBN: 978-82-8259-353-3, ISSN: 2535-4019.

Powered by Labrador CMS