En endring i pressens selvpålagte selvjustisregler, «Vær Varsom-plakaten», åpner for bredere omtale av selvmord, selv om det fortsatt manes til tilbakholdenhet og hensyn.

-Undersøkelsen skal vise hvor ofte og hvilke typer selvmord som omtales i media. Vi skal også se på måten sakene framstilles på i ulike medier, sier førstelektor Hege Lamark ved Senter for journalistikk ved HBO.

Omtale ønskelig

Hun understreker at omtalen av selvmord i mediene i en del tilfeller kan være ønskelig.

-I Vær Varsom-plakaten het det tidligere at «Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales». Nå er ordlyden mindre absolutt, fra 2006 heter det: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

-Hvorfor kan det være riktig å omtale selvmord eller selvmordsforsøk?

- Ikke minst fordi mange pårørende de siste årene har bedt om at selvmord ikke må forties.

Fortielse kan forsterke fordommer

- Mange ønsker større åpenhet omkring selvmord som både samfunns- og helseproblem, fordi total fortielse kan forsterke fordommer, og også øke problemene når et menneske tar sitt eget liv.

- Håpet er at mediene kan bidra til større åpenhet og mer samfunnsnyttig journalistikk omkring selvmord som samfunnsproblem, sier Lamark.

Sammen med høgskolelærer Jan-Erik Andreassen skal Lamark blant annet kartlegge om norske medier virkelig følger opp Vær Varsom-plakatens intensjon om å omtale fenomenet selvmord som et samfunnsproblem, og også i hvilken grad man følger opp henstillingen om varsomhet ved omtale av metode etc.

Undersøkelsen skal ta for seg et stort antall norske medier, riksdekkende aviser, lokalaviser, radio og tv-stasjoner og nettaviser.

Forskjeller mellom lokal- og distriktsmedier

- Vi ønsker blant annet å finne ut om omtalen av selvmord er forskjellig fra medium til medium, om lokal forankring virker inn på måten disse sakene omtales på og om det er forskjell på hvordan en nettavis og en papiravis vurderer disse forholdene.

- I tillegg kommer vi til å velge ut noen særskilte saker og oppsøke redaksjonene for å spørre om hvilke vurderinger som er lagt til grunn for måten selvmordssakene blir presentert. Dermed håper vi å få innsikt i de redaksjonelle prosessene forut for publisering av artiklene, forteller Hege Lamark.

- Er det hovedstadstabloidene dere skal gå særskilt etter i sømmene?

- Nei, det er det ikke. Vi vil ha med stoff fra hele landet. Geografiske forskjeller i kultur og lynne kan tenkes å ha betydning for hvordan selvmord omtales. Vi antar nok at redaksjoner i små lokalaviser, med sin nærhet til leserne, kan gjøre andre journalistiske og presseetiske vurderinger enn det kolleger i større aviser gjør. Det er dette vi ønsker å finne ut av - blant annet, sier Lamark.

Betenkeligheter?

- Det var vel en grunn til den tidligere, strenge formuleringen. Finnes det ingen betenkeligheter omkring en mer åpen omtale?

- Jo, det gjør det. Mange fagfolk advarer mot ukritisk omtale av selvmord. De frykter blant annet at medieomtale kan ha en smitteeffekt, og dermed bidra til flere selvmord. Dette er selvsagt viktige hensyn å ta.

- Derfor ønsker vi også å få innsikt i hvilke vurderinger som blir lagt til grunn i redaksjonene før et selvmord omtales. Komiteen som reviderte Vær Varsom-plakaten var veldig opptatt av at det må vurderes hvilke selvmord som faktisk har nyhetsverdi og offentlig interesse og hvilke som ikke har det.

Vår undersøkelse skal også avdekke om slike vurderinger blir gjort og om intensjonene til komiteen følges.

- Er du ikke redd for at redaksjonene skal passe seg ekstra godt ved omtalen av selvmord akkurat dette året, når de nå får vite at de skal “overvåkes” av dere?

- Nei, så stor innflytelse tror jeg nok ikke et forskningsprosjekt har. Men alle som forsker på mennesker, kan komme til å påvirke sine objekter, slik det er uttrykt i observatørens dilemma: Er det lys i kjøleskapet når døra er lukket?

- Vårt prosjekt kommer i stand fordi Vær Varsom-plakaten ble endret. I forkant har det foregått en presseetisk diskusjon om selvmord, og jeg regner med at journalister og redaktører lar seg påvirke av slike prosesser.

-Kanskje offentliggjør de saker i dag som de ville ha kviet seg for tidligere. Dette prøver vi å få innsikt i ved å intervjue utvalgte journalister og redaksjonsledere, sier førstelektor Hege Lamark ved Høgskolen i Bodø.

Rapporten fra HBO skal fremlegges på Landsmøtet i Norsk Journalistlag (NJ) i april 2007. Initiativet til undersøkelsen kommer fra NJ, som også finansierer deler av prosjektet som totalt skal koste omlag 500 000 kroner.

(Ingressbildet er tatt av Svein-Arnt Adelsten Eriksen.)