Pernille Sørensen, Bård Tufte Johansen og Johan Golden leverer nyheter på humorspråket. Det får unge til å huske det bedre enn om de hadde sett på vanlige nyheter, ifølge en ny amerikansk studie.
Pernille Sørensen, Bård Tufte Johansen og Johan Golden leverer nyheter på humorspråket. Det får unge til å huske det bedre enn om de hadde sett på vanlige nyheter, ifølge en ny amerikansk studie.

Unge husker nyheter bedre hvis de blir levert med humor

Humor gjør at unge folk husker nyheter bedre, ifølge ny amerikanske studie. Men her er det flere utfordringer, mener norsk professor.

I TV-programmet Nytt på nytt fleipes det med alt fra norske politikere til verdensomfattende miljøkatastrofer. Det meste er aktuelt og har skjedd uka før.

Er Nytt på nytt bare et humorprogram, eller bidrar det til å spre nyheter også?

En ny studie fra USA viser at når ungdom får servert nyheter med humor, husker de dem bedre enn om de får det servert i en vanlig nyhetssending.

Amerikanske talkshows sprer nyheter

I USA var nyheter på TV i starten dominert av alvorlige og edruelige nyhetsankere som Walter Cronkite og Dan Rather.

De informerte den amerikanske befolkningen om nyheter i inn- og utland med tyngde.

Da nye såkalte talkshows dukket opp, frontet av programledere som Jon Stewart, Stephen Colbert, John Oliver og Trevor Noah, ble folk bekymret. Går det egentlig an å blande humor og nyheter?

Ja, ifølge den nye studien. Denne miksen gjør folk mer informert om nyheter og politikk.

Et morsomt eksperiment

Forskere fra University of Pennsylvania og Ohio State University gjorde et eksperiment der de ba unge voksne mellom 18 og 34 år se ulike nyhetsklipp.

Noen av klippene inkluderte humor, andre ikke.

I tillegg studerte forskerne hjerneaktiviteten til deltakerne via fMRI-teknologi. Deltakerne måtte også gjennomføre en hukommelsestest som avslørte hvor mye av nyhetsklippene de faktisk husket.

Deretter måtte de fortelle hvilke klipp de ville ha delt på sosiale medier.

Viktig for demokratiet

Resultatene viste at deltakerne husket oftere nyhetene som ble formidlet med humor enn de som ble formidlet på en ikke-humoristisk måte.

Deltakerne var også mer villig til å dele de morsomme klippene på nett.

- For at demokrati skal funke, er det svært viktig at folk følger med på nyheter og politikk og at de blir informert om offentlige anliggende, sier professor Emily Falk ved University of Pennsylvania i en pressemelding.

Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Humor er sosialt

Forskerne fant også ut at humorklippene bidro til mer aktivitet i de delene av hjernen som henger sammen med det å tenke på hva andre synes.

Dette mener forskerne viser humorens sosiale natur.

– Funnene våre er viktige fordi underholdningsmedia har blitt en viktig kilde for politiske nyheter, spesielt for unge folk. Våre resultater viser at humor kan øke kunnskap om politiske forhold, sier Jason Voronel, ved Ohio State University, også en av forskerne bak studien.

Må ta hensyn, ifølge norsk professor

Den nye studien viser altså at spøk og satire kan være et nyttig for å nå ut til unge. Men kan egentlig alle nyheter formidles med humor?

– Nei, ifølge professor i psykologi Elisabeth Norman. Sammen med kollega Leo Kant har hun tidligere skrevet om humor i samfunnet i den populærvitenskapelige artikkelen Humor er ingen spøk på forskning.no.

Hun peker på utfordringene.

– For at noe skal bli morsomt, må det gå over en grense. Du må overraske. Det du sier, bryter med en eller annen norm eller en forventning, sier Norman.

En kjent amerikansk humorteori bekrefter dette, at vi opplever humor først når hjernen gjenkjenner et mønster som den blir overrasket over. Les mer i denne saken på forskning.no.

Det er dette overraskelsesmomentet som kan være noe av forklaringen på at deltakerne i studien husket humornyhetene bedre, ifølge Norman.

Men overraskelse kan også by på problemer.

Elisabeth Norman er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen.
Elisabeth Norman er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen.

Når humoren blir krenkende

Det går en terskel mellom humor som oppleves er godartet og humor som oppleves ondartet, ifølge professoren.

Hvor denne grensen befinner seg, varierer mellom folk. Et eksempel kan være sykdom. Noen ganger kan det være morsomt å tulle med med en sykdom vi selv ikke har.

– Men for de som har sykdommen, kan en vits om det definitivt trå over en grense for hva som oppleves som krenkende og vondt, sier Norman.

Poenget er psykologisk avstand.

Det er mindre risikabelt å tulle med noe som ligger langt bak i tid eller som oppleves fjernt fra oss, sier Norman. Men noen hendelser og situasjoner vil det likevel alltid være risikabelt å tulle med.

– I samfunnet kan det finnes enkelte tema som er så vonde og vanskelige at det aldri vil være lurt å dra en vits om det, sier hun.

– Humor kan gi positive helseeffekter og fungere som et sosialt lim. Samtidig er humor en risikosport, avslutter Norman.

Referanse:

Jason C Coronel m.fl: Political Humor, Sharing, and Remembering: Insights from Neuroimaging. Journal of communication. Desember 2020. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS