Gammel byggeteknikk tas opp igjen

Før i tida var det vanlig å bruke rundtømmer i bygninger, i dag bruker vi for det meste trelast, det vil si planker. Vanlig trelast tåler imidlertid mindre belastninger enn rundtømmer, og flere ønsker nå å ta i bruk dette i bygg og konstruksjoner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Moderne sagbruk tar lite hensyn til treets egenskaper. Som regel blir ytterveden, som er den sterkeste delen av stokken, skåret bort. I tillegg skjærer man på tvers av fibrene i treet. Bruk av rundtømmer i bygninger var vanlig før i tida, og det gir langt sterkere konstruksjoner. Nå skal styrken til rundtømmeret dokumenteres.

Tåler større belastning

- Tidligere var det vanlig å bruke hele tømmerstokker, det vil si rundtømmer, som bærekonstruksjoner spesielt i låver og uthus. Kikker du inne i gamle driftsbygninger ser du gjerne rundtømmer i taket og såkalt “boks” i veggene. Boks er tømmerstokker som er skåret til slik at de har delvis flate sider, sier førsteamanuensis Geir Vestøl ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

- Denne måten å bygge på har flere fordeler. En av dem er at slike bygninger tåler større belastninger enn de som er konstruert av vanlig trelast.

I tillegg er rundtømmer et mye rimeligere byggemateriale fordi produksjonskostnadene er så lave.

Dokumentere styrken

En av oppgavene til Vestøl er å dokumentere hvor sterkt rundtømmer av furu er, og hvor store belastninger det kan utsettes for. Det er helt nødvendig for å kunne ta i bruk rundtømmer i bygninger.

Før i tida fantes det ikke byggeforskrifter, men i dag må både bygningsmaterialer og konstruksjonsløsninger være godkjent. Slik dokumentasjon finnes ikke, og noe av det vi skal gjøre er å få fram denne dokumentasjonen, sier Geir Vestøl.

Bevarer fibrene

- Når vi skjærer tømmer til planker blir fibrene, som går langsetter tømmerstokken, kuttet over. Når fibrene i trestokken kuttes over reduseres både styrken og stivheten. I rundtømmeret er fibrene hele, og det bidrar til at styrken og stivheten bevares. I tillegg bevares mesteparten av den ytre veden i stokken, og det er nettopp dette ytre laget som er sterkest. “Ungdomsveden”, det vil si det som ligger innerst i tømmerstokken, er svakere.

I moderne sagbruk skjæres det ytre laget vekk, mens det innerste i stokken blir til trelast. Det betyr at den ytre veden, som er av best kvalitet, blir til celluloseflis som er råstoff for papir.

Demonstrasjonshall på Dovre

Ved å bruke hele stokken vil egenskapene til treet bli bedre utnyttet. Et alternativ er “boks”, det vil si tømmerstokker som er skåret til delvis flate sider. Også her bevares mye av den ytre veden, og ved å skjære langs fibrene, kan man unngå fiberbrudd

Rundtømmer kan brukes i mange typer bygg og konstruksjoner, og studenter ved NTNU skal nå sette opp en demonstrasjonshall av rundtømmer på Dovre. Flere firmaer har dessuten meldt sin interesse for konstruksjoner av rundtømmer.

- Det er spennende at næringslivet viser interesse, og at vi kan utnytte furutømmer som ellers knapt ville lønt seg å selge til papirindustrien, sier Vestøl.

Foto: Håkon Sparre/NLH

Powered by Labrador CMS