Elever får eget verktøy

Snart er det slutt på tida hvor poden måtte være dataekspert for å få dreisen på prosjektoppgaven. Nå får nemlig norske elever sitt eget dataverktøy.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det finnes mange skreddersydde programmer for tekstbehandling, videoredigering og framvisning, som dekker profesjonelle behov med stor presisjon. Men det betyr ikke at de er like fine for gruppearbeidet til ungene i 5. klasse.

I dag må elevene ofte forholde seg til mange voksne programmer med avanserte muligheter, og før man vet ordet av det, dreier prosjektene seg mest om å mestre verktøyene.

Derfor har Norsk regnesentral og Norut IT laget verktøyet Projectlink, som er spesialdesignet for podenes gruppeoppgaver. Arbeidet har pågått siden 1999, og en av de største utfordringene har vært å finne ut hvordan ungene faktisk jobber.

Leter og presenterer

- Arbeidsprosessen er delt opp i to hoveddeler, forteller Bent M. Foyn, som har ledet prosjektet. Først leter ungene opp råmateriale som de synes passer til problemstillinga. Så strukturerer de informasjonen de har funnet, og presenterer den for læreren og klassekameratene.

"Bent M. Foyn."

Men det viste seg at elevene ofte gikk seg vill i programmene de brukte, og at den faglige problemstillinga fort forsvant i forvirringa. Elevene vekslet hele tiden mellom å søke etter mer informasjon og å sette nye ting i sammenheng med det de har funnet fra før. Dermed ble det mange filer, verktøy og vinduer å holde styr på samtidig.

- Elevene mistet rett og slett kontrollen med det faglige innholdet, og teknikken ble målet, sier Foyn. Det var da vi kom opp med ideen om ett enkelt program som kunne brukes til begge delene av prosessen. Projectlink er akkurat et slikt system.

Enkelt verktøy

Elevene får rett og slett ei tom arbeidsflate hvor de lett kan legge inn tekst, bilde, lyd, video og kopier av nettsider. Arbeidssida har et eget felt hvor man kan skrive inn søkeord, og finne både nettsider og råstoff som ligger i en server.

- Når elevene finner noe de vil ha, er det bare å dra elementet over på sida, uten å forholde seg til størrelser og formater, forklarer Eirik Maus som har vært med på å utvikle Projectlink. Inne på arbeidsflata går det an å redigere både tekst, lyd, video og bilder, men mulighetene er såpass avgrensede at det ikke ender i forvirring.

Hvert element som legges inn blir stående i ei viss tid, før neste scene dukker opp. Dermed kan elevene lage en kontinuerlig framvisning uten at de må klikke seg framover.

"Eirik Maus."

- Første versjon av Projectlink er blitt testet av elever på flere skoler rundt om i landet, sier Foyn. Nå er programmet tilgjengelig for alle som vil bruke det, og kan lastes ned fra en egen nettside.

Innholdet er viktigst!

Noe av det forskerne har lært underveis, er at elevene trenger tilgang på mye råmateriale. Ungene velger temmelig forskjellige typer problemstillinger, fra fugler på Finse til mat i Malaysia. Dermed er det viktig med en stor base, der det er mye stoff å leite i.

- Alle skoler, eller kommuner, må ha en egen innholdsserver, forklarer Maus. Her legger man inn innhold som elevene har laget, eller som man har skaffet på andre måter. Elevene logger seg inn på sin server, men det skal også gå an å knytte sammen servere, slik at ungene kan få tilgang til prosjekter fra andre skoler.

- Vi har et godt samarbeid med NRK om leveranser av innhold til en slik base, sier Foyn.

Men systemet åpner også for andre innholdsleverandører, og kan bli et nytt marked for mindre produksjonsselskaper. Kommersielle innholdstilbydere kan sette opp sine egne servere og selge brukerkontoer til skoler og kommuner, uten å måtte lage kontoer til hver enkelt elev i hele landet.

Med pedagogikk i fokus

- Projectlink har vært et sterkt tverrfaglig prosjekt helt fra starten, forteller Foyn.

- I stedet for å begynne med teknologien slik mange har gjort før oss, tok vi denne gangen utgangspunkt i pedagogikken. Dermed får skolen et program som faktisk støtter læringsprosessen og ikke bare er et presentasjonsverktøy.

Etter tre runder med forsøk, der Projectlink har fått bryne seg på ekte elever, er første ordentlige versjon av programmet ferdig. Flere skoler rundt om i landet er nå i ferd med å ta redskapet i bruk.

- Vi har fått gode tilbakemeldinger, sier Foyn fornøyd.

- Nå kan alle som er interessert, laste ned verktøyet gratis. Men dette hadde ikke vært mulig uten langsiktig satsning på forskning som ikke nødvendigvis ender i et kommersielt attraktivt produkt, men som likevel er samfunnsmessig viktig. Disse prosjektene er blitt finansiert av Norges Forskningsråd og Høykom over en fireårsperiode.

Nå håper forskerne på at norske firmaer skjønner hva programmet er verdt, og gjør det salgbart på det internasjonale markedet.

- Skandinavia er blant de fremste i verden på pedagogikk og prosjektlæring, sier Foyn. Kanskje Projectlink kan gjøre spranget enklere for andre nasjoner også?

Les mer…

Norsk Regnesentral
Norut IT
Projectlinks nettside

Powered by Labrador CMS