Petter Stordalen eier og leder Nordic Choice Hotels, men har ingen tro på detaljstyring av de ansatte. Han mener det beste er å ha full tillit til at ansatte selv vet hvordan de best skal utføre jobben sin. Bedriften leverte rekordoverskudd i 2016. (Foto: NTB/Scanpix)

Mest lest på forskning.no i 2017

Ta en titt på de aller mest populære artiklene på forskning.no i året som gikk. 

Crispr, nye drømmer og satsning på romfart, spennende nyvinninger langt inne i kreftmedisin, malaria - mange viktige oppdagelser er gjort i forskningsåret 2017. Og disse sakene er godt lest på forskning.no i året som gikk. 

Men forskning.nos lesere er som andre lesere. Opptatt av det nære, det som angår oss i hverdagen her hjemme. 

Her er lista over de mest leste artiklene laget av våre journalister i året som gikk. 

1. Omsorgsfull leder mer lønnsomt enn kontrollfrik

Hvordan lede på den beste måten? Se det har forskere og folk flest ment noe om i årtier. Er det lederen som bryr seg om sine ansatte og stoler på at de vet best? Eller er det lederen som kontrollerer og bruker autoritet til å nå mål og oppnå resultater? Eller er det lederen som har visjoner og som inspirerer sine medarbeidere til endring? 

Professor Øyvind Lund Martinsen ved Handelshøyskolen BI har undersøkt ledelse før og nå. Han sier: 

– I vår tid er det én form for ledelse som skiller seg ut som best. All forskning hittil tyder på at ledere bør legge hovedvekten på å være relasjonsorienterte, og gjerne med en dæsj visjonær endringsorientering.

Les saken som er best lest på forskning.no i 2017.

2. Blir du sint av smatting, kremting og tunge pust?

Mange misliker forstyrrende lyder, men noen reagerer mye sterkere. De føler sterkt ubehag eller blir rasende. Dette heter misofoni.

– Jeg kan bare beskrive det som en følelse av å ha lyst til å slå folk i trynet når jeg hører lyden av at de spiser, sier Olana Tansley-Hancock.

Som barn var måltidene sammen med familien uutholdelige. Lyden av spisende foreldre og søsken fikk henne til å rømme inn på rommet sitt.

I dag er Tansley-Hancock hjerneforsker ved Universitetet i Newcastle. Der har hun prøvd å finne ut hva som ligger bak lidelsen ved å se hva som skjer i hjernen til misofonikerne.

Les om hva som skjer i hjernen hos de som lider av misofoni.

Hvor farlig er smør? Her er det mange meninger og forskerne kommer opp med ulike resultater. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

3. Stor studie frikjenner mettet fett

Norske myndigheter har lenge bedt oss om å kutte ned på mettet fett, som typisk finnes i melkeprodukter og kjøtt. Det har de holdt fast ved til tross for at forskningen spriker på hvor farlig dette fettet er. 

I 2017 kom en studie med 135 000 mennesker fra 18 land som handlet om hva som er mest helsefarlig: karbohydrater eller mettet fett. Forskerne konkluderte: 

Høyt inntak av karbohydrater var koblet til høyere risiko for en tidlig død. Fett – også mettet fett – var derimot knyttet til lavere risiko. Mer fett i kosten hadde ingen sammenheng med økt risiko for hjertesykdom.

Les artikkelen om fett, karbo og helse.

4. En halv million hvite middelaldrende amerikanere er forsvunnet

To forskere så det først. At i USA hvor det går stadig bedre med alle andre grupper, så er det én gruppe som ikke følger med på den positive utviklingen. Det er hvite kvinner og menn i alderen 45-54 år. En halv million flere av dem var døde enn det skulle ha vært.

De oppdaget også at dette var helt spesielt for USA. I alle andre vestlige, rike land klarte den samme gruppen seg bra og opplevde stadig synkende dødelighet.

Andre forskere har også undersøkt fenomenet, og funnet ut at det faktisk står enda verre til. 

Les artikkelen om de hvite amerikanerne som er borte. 

Tvillingene Bjørn og Tor Olsen deler en sykdom som nesten ingen andre i verden har. (Foto: Erik Norrud)

5. Mysteriet med tvillingene fra Tynset

Hva gjør at tvillingene Tor og Bjørn Olsen gradvis mister synet og evnen til å gå, samtidig som de har en forbløffende hukommelse? Nå er den 50 år gamle medisinske gåten endelig løst.

Det starter på Rikshospitalet i 1970 - legene undersøker de da 18 år gamle guttene, men verken teknologien eller kunnskapen var god nok til at legene fant noe svar. 

Først i 2016 klarer de det, ved hjelp av moderne genanalyser og et tverrfaglig team med ekspertise. Da har Tor og Bjørn Olsen tålmodig lånt bort kroppene sine til forskningen i femti år. 

Les artikkelen om Tor og Bjørn Olsen. 

6. Skilsmissebarn med delt bosted har det best

Etter samlivsbrudd er det best for barn flest å bo vekselvis hos mammaen og pappaen, såkalt delt bosted. Disse barna har det bedre enn de som bor det meste av tiden hos den ene av foreldrene. Det kom frem i flere svenske studier.

Barnas savn etter den andre av foreldrene kan være blant årsakene til dårligere helse hos de barna som bor hos den ene av foreldrene, mente professor Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo

– En annen ting er at barn er veldig lojale. Dermed kan de som bare bor hos den ene, føle at det blir veldig urettferdig at den andre av foreldrene forsvinner ut av deres liv. Som regel er det far, sier Ulvund.

En annen forklaring kan være at foreldre som har delt bosted, i større grad greier å legge noen av konfliktene på hylla fordi det blir så utrivelig over tid.

Les artikkelen om skilsmisse, barn og bosted.

7. Ett av ti barn med matallergi var allergiske

Svenske forskere undersøkte 94 barn som foreldrene mente var matallergiske. Bare ni av disse barna hadde faktisk allergi mot en matvare.

– Veldig mange tror at de er allergiske mot en eller annen form for mat, uten at de er det, kommenterte Karin Lødrup Carlsen. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og spesialist på allergi blant barn og unge.

Carlsen frykter at den omfattende selvdiagnostiseringen av matallergi hos barn som mange foreldre driver med, kan få uheldige konsekvenser: - Det kan føre til at barnet feilaktig oppfatter at det har en matallergi. Dermed utsettes barnet for restriksjoner det ikke skulle ha hatt.

Les om manglende matallergi hos barn.

Fra venstre øverst fettrikt bryst som ser mørkt ut på mammografi (A) med lav risiko, via mellomtyper (B og C) til mest kjertelrikt, med stor grad av lyse partier (D). Det nederst til høyre har høyere risiko for kreft. (Foto: Radiology Assistant)

8. Slike bryster har økt risiko for å utvikle brystkreft

Kvinnebryster er svært forskjellige. Ikke bare utenpå, men også innvendig er det store variasjoner. Risikoen for å utvikle brystkreft er påvirket av om brystene inneholder tett kjertelvev eller mye fettvev.

Kvinner med svært tett kjertelvev i brystene har betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn andre.Men det er ikke mulig for en selv eller andre å kjenne om brystene har tett kjertelvev eller om de er fettrike. Det kan bare sees på mammografi.

Lege og stipendiat Nataliia Moshina undersøkte om det norske mammografiprogrammet bør endres på bakgrunn av den økte risikoen ved høy tetthet av brystkjertler.

Svulstene som ble oppdaget hos kvinnene med «tette» bryst hadde større gjennomsnittlig svulstdiameter. En større andel av dem hadde også spredning til lymfeknuter i armhulen sammenlignet med kvinner med fettrike bryst.

Begge deler har stor betydning for prognosen. Større svulster og spredning svekker sjansen for å bli kvitt kreften og overleve.

– Det er mye som taler for at screening for brystkreft kan bli bedre på sikt om man tar hensyn til mammografisk tetthet, sa Moshina. Men konkluderer allikevel med at tiden ikke er moden for å tilby kvinner med mammografisk tette bryst mer oppfølging. Kunnskap og målemetodene er fortsatt ikke gode nok.

Les artikkelen om kvinnebryst og ulik kreftfare

9. Snus er langt mindre farlig enn antatt

Det internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease beregnet for første gang antall dødsfall som kan knyttes til bruk av snus. 

Beregnet dødelighet av snus er null, konkluderer studien.

Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakk ved Folkehelseinstituttet, er ikke overrasket og kaller dette en gladnyhet. Han har selv etterlyst beregninger for risikoen for sykdommer av snus fra sine kollegaer på helsesiden i lengre tid.

– Det er gledelig at et hardt belastet helsevesen likevel ikke trenger å forberede seg på en ny epidemi av tobakkssykdommer, sier han.

– Det er et underlig paradoks at store deler av helsesiden synes å betrakte informasjon som nedjusterer farene ved snusbruk som om de var negative – og ikke positive – nyheter, sier Lund. 

Les artikkelen om snus og helsefare.

10. Sexovergrep i søvne

De onanerer, de tilfredsstiller partneren, de har samleie – og når morgenen kommer, husker de ingen ting. Sexsomni er en søvnsykdom, men noen ganger er det en søvnsykdom som fører til overgrep og ender i retten. Når det skjer, er begge partene et offer, mener søvnforskerne.

Sexsomni vakte stor interesse på forskerkonferansen om søvn i Praha i oktober. 

– Vi spiser i søvne, vi går i søvne, vi beveger oss, vi er redde, vi har sex. For noen er det problematisk seksuell oppførsel som opptrer mens de sover, forklarte Carlos H. Schenck, som er professor på University of Minnesota. Men noe godt tall på hvor mange som lever med sexsomni, hadde han
ikke.
Les artikkelen om de med uønsket seksuell adferd i søvne

Listen over er nye artikler, laget i 2017. Men forskningsresultater er gyldige i flere år, og mange leser artiklene i arkivet vårt.

Mest leste arkivsaker i 2017:

1. Derfor slutter ansatte i jobben
Det er ikke lønna, men manglende faglig utvikling og tilhørighet som gjør at folk slutter i jobben. – Dette kan sjefen gjøre noe med, uten at det koster mye, mente professor Anders Dysvik på Handelshøyskolen BI i denne artikkelen fra 2015. Godt lest i over to år. 

2. De med betennelser i tarmen rammes av ekstrem utmattelse
Fatigue er en overveldende følelse av trøtthet og manglende energi. Og utmattelsen forsvinner gjerne ikke etter hvile eller søvn. 
– Mange beskriver det som om batteriet er helt utladet. De klarer ingenting. De kan også ha hjernetåke, som innebærer at man har konsentrasjonsvansker, glemmer hva man holder på med og har vanskelig for å ta inn informasjon, forteller Katrine Brække Norheim ved Stavanger universitetssykehus i artikkelen fra 2016.

3. Dette er treningen som fjerner fettet
Fettet forbrennes jo under trening, uansett om du vet hvordan det foregår eller ikke. Men om du kjenner prosessen, kan det også gjøre deg i stand til å legge opp treningen slik at du får maksimale resultater. I denne artikkelen fra 2011 får du eksperttipsene. 

4. Forgiftet innenfra
Dette er den desidert mest leste artikkelen på forskning.no gjennom vår 15 årige historie. Artikkelen fra 2011 handler om sykdommer som norske forskere tror kan stamme fra tarmen – lidelser som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, autisme og irritabel tarm.

5. Tøff barndom slår tilbake
Britiske forskere fant ut at de som hadde opplevd ubehagelige ting i livet sitt som barn, alt fra fysiske overgrep til dårlig ernæring, skåret høyt på et mål for det de kaller «generell slitasje» da de var 45 år. De ubehagelige opplevelsene i barndommen gir tilsynelatende økt sannsynlighet for både røyking, høy vekt, lav utdanning og lav inntekt.

Mest leste artikler i 2017 fra våre eiere

forskning.no eies 77 forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De leverer artikler skrevet av egne kommunikasjonsfolk og er merket med institusjon. Dette er ikke uavhengig journalistikk, men god forskningsformidling. De mest leste sakene produsert av våre eiere i 2017 er:

1. Kvitter seg med depresjon ved å gi blaffen
– Man trenger ikke å bekymre seg og gruble. Å innse dette, oppleves som en befrielse for mange, forteller førsteamanuensis Roger Hagen ved Institutt for psykologi, NTNU. Artikkelen er levert av Gemini, magasinet til NTNU.

2– Nei, nordmenn er ikke uhøflige
Nordmenn kritiseres for at vi ikke hilser på eller småprater med fremmede, at vi ikke er personlige og sosialt varme og selvfølgelig. Men vi er allikevel høflige. For oss er det høflig å la folk være i fred, mener Kristin Rygg, språkforsker og Japan-ekspert. Artikkelen er levert av Norges Handelshøyskole. 

3. Fant stoff som dreper kreftceller og lindrer smerte 
Kjemiker ved UiT, Balmukund Thakkar snublet over en forbindelse med flere lovende egenskaper da han brukte en original metode for utvikling av nye medisiner. – Vi fant et stoff som både har en paracet- og morfinliknende effekt, men uten å skape avhengighet, og som i tillegg viser seg å drepe kreftceller, sa han i denne artikkele som er laget av UiT Norges arktiske universitet. 

4. Bendelorm-kur tar knekken på prostatakreft 
Forskere ved Universitetet Bergen fant ut at et stoff som finnes i medisin gitt mot parasitter som Giardia og bendelorm, virker som skreddersydd medisin mot prostata- og tykktarmskreft. Stoffet hemmer signalveiene til kreftcellene slik at de slutter å vokse. Artikkelen er laget av Universitetet i Bergen. 

5. Dette visste du ikke om dyrenes sexliv
Hunnkatter som er løse på tråden, veggdyr som skjærer opp kroppen til sexpartneren, fisk som lurer seg inn på andres parring og midd som lager vakre kjærlighetshager. Artikkelen er levert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Powered by Labrador CMS