Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer

Avdekker nye egenskaper hos rosenrot

Helsekostprodukter med rosenrot-innhold er populære og etterspurte. Men konsentrasjonen av virkestoff i plantene varierer med arveanleggene, selv om plantene dyrkes under like vekstforhold, avdekker forskere. Nå vil de hjelpe rosenrotdyrkerne å kvalitetssikre røttene.
30.10 2006 05:00

Bioforsk Øst Kise har samlet inn rosenrot-planter fra hele landet og plantet ut i et felt på Nes i Hedmark. Etter tre års vekst på Kise ble jordstengler fra plantene analysert for stoffene rosavin, salidrosid, cinnamylalkohol, og thirozol.

-Analysene av disse stoffene viste store variasjoner alt etter hvor planten kom fra i landet, sier Steinar Dragland ved Bioforsk Øst Kise.

Dette viser at plantene har forskjellige genetiske egenskaper fra forskjelligge distrikter. Ikke bare innholdsstoffene varierte, men også utseende og i hvor sterk grad plantene ble utsatt for sopp- og skadedyrangrep.

Vakker rosenrot

Det visuelle uttrykket til plantene kan imøtekomme de som ønsker å bruke rosenrot som staude, fordi den også er en vakker plante. Rosenrot kan formeres vegetativt (stiklinger) og en vil da få planter som er identiske med morplanten.

Rosenrot-arbeidet som er utført ved Bioforsk Øst Kise har gitt en verdifull samling med stor variasjon både med hensyn til utseende og innholdsstoffer.

Samlingen gir grunnlag for å kunne oppnå bedre og jevnere kvalitet på råvareproduksjonen som hittil har vært basert på frøplanter med ukjente og svært varierende egenskaper.

Rosensalat?

- Dersom en lykkes med utviklingen av en aktuell vegetativ formeringsmåte, kan vegetativt formerte rosenrotplanter med ulike egenskaper sammenlignes for å finne hvilke som gir best resultat ved forskjellige vekstforhold.

- Klonmaterialet kan også utnyttes for å velge ut kloner som kan passe til dyrking av rosenrot som salatvekst, staude på friland eller som potteplante, avslutter en entusiastisk Steinar Dragland.

Hele saken kan leses i Bioforsk TEMA 1(47): Variasjoner i rosenrot (Rhodiola rosea) fra 97 steder i Norge.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse