Kjøper seg forskningsresultater

Dersom produsenten sponser forskningen, blir konklusjonen at brus er bra for barn. En ny undersøkelse minner oss om at forskningsresultater og saltklyper bør høre sammen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskning er ikke ufeilbarlig, den er sårbar for misbruk og manipulasjon.

Dette viktige poenget understrekes av en ny undersøkelse utført ved Children’s Hospital i Boston. Children’s Hospital er, i tillegg til å være et sykehus, det viktigste undervisningsstedet for pediatri for Harvard Medical School.

Opptatt av barnefedme

Ansvarlig for undersøkelsen er Legen David Ludwig, som i tillegg til å være forsker er ansvarlig for programmet Optimal Weight for Life (OWL), som skal motvirke fedme hos barn. I likhet med mange andre som arbeider med helse og ernæring er Ludwig bekymret for vektutviklingen hos barn.

Ludwig og kolleger gjennomførte en metaanalyse der de så på konklusjonene i forskning på drikkevarer som i stor grad drikkes av barn. Det er snakk om det amerikanerne kaller “soft drinks” (altså brus og søte drikker), juice og melk.

- Denne delen av matvarebransjen er meget lønnsom, og forskningsfunn kan ha direkte økonomiske virkning på lønnsomheten, sier Ludwig til tidsskriftet PLoS Medicine.

Hentet fra database

Materialet for metaanalysen ble hentet fra den viktige forskningsdatabasen Medline. Ludwig og hans kolleger tok for seg forskningsartikler publisert om barnevennlige drikkevarer i en femårsperiode (1998-2003). Av totalt 586 artikler ble det så valgt ut et mindre utvalg etter en rekke kriterier.

Forskerne silte artiklene etter en rekke kriterier, for eksempel var de interesserte i artikler som sa noe om hvilken effekt drikkevaren hadde på helsen.

Vitenskapelige krav måtte også være tilfredsstilt.

"Brus er sunt. I hvert fall når produsenten betaler forskningen."

Etter denne silingen sto forskerne igjen med 206 artikler som egnet seg for metaanalysen.

Undersøkte finansiering

Det ble så undersøkt hvordan forskningen ble finansiert, slik at man kunne sammenligne måten en artikkel ble finansiert med hva den konkluderte med.

22 prosent av artiklene var produsert med full bransjefinansiering, 47 prosent prosent fikk ingen bransjepenger (men fikk penger fra universiteter eller lignende) mens 32 prosent hadde blandet finansiering.

Samtidig ble artiklenes konklusjoner klassifisert som “gunstige”, “nøytrale” eller “ugunstige” for drikkevaren som ble undersøkt.

Flere tiltak ble satt i verk for å hindre at metaanalysen skulle bli farget av undersøkernes egne forventninger. For eksempel fikk de som klassifiserte artiklenes resultater ikke vite om artiklene var sponset eller ikke eller hvem som hadde skrevet dem.

Signifikant sammenheng

Forskerne fant det de kalte en “signifikant sammenheng” mellom finansiering og konklusjon.

Studier som var fullfinansiert av produsenter hadde langt lavere sannsynlighet for å ha ugunstig konklusjon enn dem som ikke hadde bransjefinaniseing (0 mot 37 prosent).

Det viste seg også at forskning som var bransjefinansiert mistenkelig ofte falt positivt ut for oppdragsgiverne. Dersom bransjen sponset forskningen, var det mellom fire og åtte ganger (4.37 og 7,61, for å være helt nøyaktig) mer sannsynlig at konklusjonene var positive for drikkevaren som ble undersøkt.

Av artiklene som ble brukt i metaanalysen oppga forfatterne av 111 at de hadde mottatt økonomisk støtte. Interessant var det å merke var at andelen artikler som gjorde oppmerksom på at de var bransjefinansierte økte i løpet av femårsperioden. Denne endringen kom i takt med at vitenskapelige tidsskrifter stilte strengere krav om kunngjøring av finansiering. Dette har likevel ikke hatt effekt på ettereetteligheten, mener Ludwig.

Mer enn en måte å sno seg

Så er dette resultatet av bevisst juks?

Ludwig mener at selv om falske data kan ha blitt brukt i enkelte studier, er det mer sannsynlig at de overraskende gunstige konklusjonene er resultat av mer fiffige metoder.

En av disse metodene å stille spørsmålene på måter som gjør at resultatene blir hyggeligere for oppdragsgiverne. Det er også mulig at sponsorer sørger for at forskere som produserer “uheldige” resultater sørger for at artiklene ikke blir publisert.

Man kjenner lignende fenomener fra forskning på farmasøytiske produkter, men David Ludwig mener dette er mer alvorlig.

- Alle tar ikke medisiner, men alle spiser hver dag. Dersom forskningen på matvarer inngår kompromisser på grunn av interessekonflikter, er det en alvorlig trussel mot folkehelsen, sier Ludwig.

Powered by Labrador CMS