Studien, som nå er publisert i et internasjonalt fagtidsskrift, er den første i sitt slag som viser at brystkreft i et tidlig stadium kan påvirke genuttrykket - prosessen hvor genene gir cellene “instrukser om hva de skal gjøre” - i blodceller.

Denne forandringen i uttrykksmønsteret i friske og syke celler, kan benyttes til sykdomsforståelse og diagnose.

- Dette er en banebrytende studie og resultatene er lovende, sier Per Skaane ved Brystdiagnostisk senter, Ullevål Universitetssykehus, som er medforfatter på artikkelen.

- Større og mer omfattende studier er nødvendige for å få bekreftet klinisk nytte. Slike studier vil ta tid, men er allerede startet. En blodbasert genuttrykkstest vil kunne føre til en mye mer pasientvennlig diagnostisering av brystkreft sammenlignet med dagens metoder.

Fra trær til mennesker

DiaGenic er så langt det nærmeste man kan komme et stjerneeksempel på det som kan kalles forskningsbasert innovasjon. Det startet midt på 1990-tallet ved at firmaets gründere, Praveen Sharma og Anders Lönneborg, som da var forskere på Norges Landbrukshøgskole, fikk en idé om at det var mulig å stille diagnose for grantrærs “helse” ved hjelp av analyser av genuttrykk.

Dette penset forskerne over på et nytt spor: Kan en slik måte å stille diagnose også brukes på sykdom som rammer mennesket? For å sikre seg rettigheten til konseptet, tok forskerne umiddelbart ut internasjonal patent.

Dermed var grunnlaget lagt for DiaGenic, og bedriften stod foran den lange veien fra idé til kommersielt produkt. Nå skulle det forskes og testes, og DiaGenic lyktes både i å tiltrekke seg privat investorkapital og forskningsmidler fra Norges forskningsråd.

Blodet som informasjonskilde

Blodet er legevitenskapens viktigste informasjonskilde om kroppens tilstand. Stadig flere sykdommer kan avleses i de fingeravtrykkene som finnes i blodets celler og genmateriale.

I 2004 arbeidet DiaGenic med ulike teknologiske plattformer for å videreutvikle selskapets patenterte metode for diagnostisering av brystkreft.

Metoden består kort fortalt av analyse av genuttrykksmønster fra lett tilgjengelig prøvemateriale som for eksempel blod. Et viktig poeng er at blodprøven kan tas hvor som helst i kroppen, og ikke nødvendigvis knyttet til en allerede lokalisert svulst.

- Vi hadde allerede dokumentert at metoden fungerte i vårt eget laboratorium. Vår teknologiske plattform (makromatrise) var imidlertid i ferd med å bli forbigått av et nytt teknologisk konsept - mikromatrise, sier styreleder og investor Håkon Sæterøy.

- Gjennom samarbeidet med Radiumhospitalet fikk DiaGenic bekreftet at metoden også fungerer på kommersielle mikromatriseplattformer. Dermed åpnet det seg enorme muligheter for oss.

Samarbeid med de største

Professor Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet har bekreftet at dette representerer et forskningsmessig fremskritt:

- Vi har tidligere funnet typiske genuttrykksmønster fra brystkreft ved bruk av kommersielle mikromatrise plattformer med prøvemateriale fra selve sykdomsstedet.

- De foreløpige resultatene fra prosjektet med bruk av DiaGenics konsept, basert på å benytte perifert blod, viser at biologisk informasjon knyttet til kreftsykdommen også er til stede i denne typen celler, og at genuttrykksmønstrene kan analyseres på kommersiell plattform.

- Dette åpner for utvikling av et produkt for tidlig diagnose av brystkreft, hvilket vil kunne ha stor betydning for behandling og overlevelse av denne sykdommen, sier Børresen-Dale.

DiaGenic befinner seg i dag midt mellom de største teknologiplattformleverandørene og de største brukerne av diagnoseteknologien. I løpet av året vil vi arbeide videre med å inngå avtaler med samarbeidspartnere om videreutvikling av den patenterte metoden til produktkandidater, forteller Sæterøy.

- Vi ser for oss to faser. Den første innebærer samarbeid med en plattformleverandør. Sammen skal vi utvikle produktprototyper for diagonostisering av brystkreft og Alzheimers sykdom. Deretter vil vi søke en salgs- og markedsføringspartner for samarbeid om ferdigutvikling, myndighetsgodkjennelse og lansering av produktene.

Forskergründere og internasjonalisering

Som investor mener Sæterøy, som har hatt en finger med i etableringen av omkring ti selskaper, at det er en stor fordel at forskerne blir med på bedriftsetableringen.

- Som investor kjøper du en pakke som består av både ideer og konsepter - og kompetanse. I DiaGenic tok forskerne på Landbrukshøgskolen på seg gründerskoene og tok spranget ut i næringslivet. For oss har dette gitt en god og nødvendig kontinuitet i utviklingen, sier Sæterøy.

- Hvorfor har dere ikke gått veien om norske patenter?

- Ganske enkelt fordi vi befinner oss i et internasjonalt marked. Ved hjelp av brede internasjonale patenter har vi sikret oss tilgang på et stort marked, og hindret at store utenlandsk aktører snapper konseptet vårt.

- Det er i og for seg ikke noe problem å være et lite norsk selskap, men man må hele tiden tenke internasjonalt. For oss er det norske markedet ikke særlig interessant, for å si det brutalt, sier Sæterøy.

- Men la oss for all del være edruelige, legger han til og advarer mot å tro at det er kort vei til suksess.

- Selv om den tekniske risikoen er vesentlig redusert gjennom den bekreftelsen vi har fått for bruk av diagnosekonseptet på kommersielle plattformer, er det fremdeles flere milepæler igjen før selskapet får sine første inntekter.

- Hovedfokus vil i fremtiden ligge på optimalisering av metoden for å oppnå en treffsikkerhet som er tilstrekkelig interessant for de store kommersielle partnerne. Og endelig må myndighetene godkjenne og markedet akseptere de enkelte produktene.