Jentene inntar datateknikken

Datafag er mer populært som studievalg enn noen gang, men jentene uteblir. I Trondheim har en prosjektgruppe greid å endre på dette. Nå skal de bruke samme medisin på landsplan.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitetet (NTNU) i Trondheim var det i 1996 kun 5,7 prosent jenter som ble tatt inn på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Gjennom hele 90-tallet var jenteandelen ved datafagene vært fallende.

- Vi fant ut at vi måtte ta tak i problemet, sier prorektor ved NTNU, Rigmor Austgulen. De fikk satt i gang en prosjektgruppe som hadde til oppgave å snu trenden.

- Året etter var jenteandelen ved opptaket på hele 37,7 prosent, forteller Austgulen. Først fikk de gjennom et politisk vedtak i Det akademiske kollegium slått fast at 30 av 170 av det kommende årets datastudenter skulle være jenter, så begynte de å jobbe bevisst mot å endre jenters holdninger til studiet.

Satset på studiemiljøet

- Vi måtte gjøre faget mer konkret. Mange forbinder studiet med nerder og hackere. Derfor lagde vi en reklamekampanje med annonser, brosjyrer og filmreklame. Dessuten satte vi inn en sjarmoffensiv overfor alle jentene som hadde faget som førstevalg i utdannelsessøknadene sine. Vi inviterte dem rett og slett til oss her på instituttet så vi kunne gi dem personlig informasjon, sier prosjektleder Kirsti Rye Ramberg.

Neste steg i prosessen var å få jentene til å bli ved datastudiet.

- Derfor satset vi på å ha en egen prosjektleder på heltid, sier Austgulen.

- For å utvikle et eget kvinnemiljø ved faget fikk vi dessuten lagd en egen datalesesal for jenter, legger Rye Ramberg til.

De har også vært bevisste på å la bedrifter presentere arbeidsplassen sin overfor de kvinnelige studentene.

- Jeg tror det er viktig å vise at arbeidssituasjonene du kvalifiserer deg til med en sivilingeniørgrad i data er samfunnsnyttige og meningsfylte, sier jentene.

Mye skepsis

Hittil har de vist seg at tiltakene har virket etter ønskene.

- I ettertid ser det enkelt ut, men vi møtte betydelig motstand i starten fra en del av de teknologiske miljøene ved NTNU. Mange var skeptiske til om tiltakene ville virke, og særlig en del av studentene var imot det de kalte en forfordeling av studieplasser til jenter.

Motstanderne kunne fått rett. Det var på ingen måte gitt at tiltakene ville virke, tror prorektor, som har en del av æren for at datafaget har gått fra jumboplassen angående jenteandelen ved NTNU, til nå å være klart i tet. Hun understreker at Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap hele tiden har vært svært positive til prosjektet.

Nasjonalt tiltak

Nå skal prosjektledelsen i Trondheim koordinere liknende tiltak på et nasjonalt plan. Norges forskningsråd har bevilget 1,8 millioner kroner til prosjektet, og de involverte har kommet godt i gang.

- Vi skal ha en nasjonal reklame- og informasjonskampanje rettet mot Den videregående skolen. De andre universitetene har satt i gang egne prosjektgrupper, forteller prosjektlederen, som understreker at ikke bare er informatikkfagene som er relevante for prosjektet, men også andre fag der data kan være et hinder for kvinnelig rekruttering.

- Jeg tror likevel at det var viktig at vi startet med informatikkstudentene her i Trondheim. Det skyldes både at studiet er vanskelig å komme inn på og fordi vi har behov for kvinnelig medvirkning til å utforme morgendagens dataløsninger. Vi trenger spydspisser til å snu en trend, tror Rye Ramberg.

Powered by Labrador CMS