- Graden av engstelse som soldatene kjenner når de forestiller seg en bestemt situasjon er med på å bestemme hvor risikabel de anser den aktuelle situasjonen for å være. Hvor bekymret de ellers føler seg i tjenesten ser imidlertid ikke ut til å ha noen betydning i slike vurderinger, sier Therese Kobbeltvedt.

Samspill mellom følelser og tenking

Hun disputerte for doktorgraden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen 18. juni. Gjennom en rekke empiriske undersøkelser blant norske soldater har Kobbeltvedt prøvd å utforske samspillet mellom følelser og tenkning i forbindelse med risikovurderinger.

Mens god bedømming tradisjonelt har blitt forbundet med rasjonalitet, har man innenfor beslutningspsykologien i stadig større grad begynt å se på følelsenes betydning for vurderinger og handlingsvalg. Resultatene fra Kobbeltvedts studier støtter oppunder at rasjonalitet gjerne har vært for snevert definert og at man faktisk kan snakke om en slags følelsespreget rasjonalitet.

Doktorgradsprosjektet baserer seg på åtte ulike grupper av militært personell, deriblant KFOR-soldater og kadetter fra Luftkrigsskolen og Sjøkrigsskolen, og er en del av et omfattende samarbeidsprosjekt mellom Sjøkrigsskolen og Det psykologiske fakultet.

Norske soldater med selvinnsikt

“Prosjekt for Militærpsykologi og lederskap” er støttet av Forsvarsdepartementet, og har blant annet resultert i tre doktoravhandlinger som belyser menneskelig tilpasning til ekstreme situasjoner.

- Tidligere i år var soldater i Kosovo i medienes søkelys på grunn av antatt umoralsk opptreden. Hva er ditt inntrykk av norske soldater etter å ha fulgt noen av dem under utdannelse og i felten?

- Studiene mine gir et svært godt bilde av norske soldater. Gjennom de spørreundersøkelsene og felteksperimentene som vi har foretatt har soldatene vist både modenhet og selvinnsikt, selv under ekstreme forhold, sier Kobbeltvedt.

Hun har for eksempel sett på kadetter på Sjøkrigsskolen som under “helvetesuken” fikk beskjed om at en av deres medkadetter var savnet. Uten å ha sovet på 100 timer og med nesten ingen mat, gjennomførte de øvelsen som innebar å legge en plan for en redningsaksjon. Etter eksperters vurdering var disse fullt på høyde med dem laget av uthvilte kadetter.

Skråsikre machomenn

- De selv var derimot ikke så fornøyde med det de hadde prestert. Det viser at soldatene gjerne heller undervurderer sine evner enn å opptre som skråsikre machomenn, sier Kobbeltvedt.

Det er i hovedsak mannlige soldater som har vært med i undersøkelsen, men Kobbeltvedt sier de få forsøkene de har gjort blant kvinner gir ingen grunn til å tro at resultatene er spesielt kjønnsavhengige.

Siden forskning på risikoberegning til en viss grad har vært preget av økonomer og statistikere, har det tradisjonelt vært lite fokus på samspillet mellom følelser og tenkning i slike vurderinger. Kobbeltvedt viser til den generelle oppfatningen av at bekymring fører til at man gjerne blir overnervøs i forhold til ulike situasjoner, og forteller at hennes studier taler i mot dette.

Ufarliggjør bekymring

- Noen soldater føler seg litt urolige og bekymrer seg når de er i tjeneste. Ikke så mye overfor seg selv, men gjerne for dem der hjemme. Våre undersøkelser viser imidlertid at dette ikke påvirker dem i deres risikovurderinger. Resultatene bidrar dermed til å ufarliggjøre det å føle seg bekymret, sier stipendiaten, som understreker at man selvfølgelig må skille mellom “normal” grad av bekymring og for eksempel symptomer på posttraumatisk stress.

Mens bekymring ofte kan beskrives som grublerier eller mild uro, kan forestilt engstelse i tilknytning til bestemte situasjoner fortone seg som en sterkere kroppslig opplevelse med for eksempel hjertebank og svette håndflater.

Kobbeltvedt tror at dette kan være med på å forklare den ulike innflytelsen dette har på beslutninger. Hun ønsker derfor å gå videre med forskning på dette feltet og også inkludere mer fysiologiske aspekt.

- Jeg synes det er svært interessant at man kan bruke følelser som man får når man tenker seg inn i en situasjon som en viktig pekepinn i beslutningsprosesser. Det støtter også troverdigheten til legfolks vurderinger av risiko, sier Kobbeltvedt.